Synet på hva som er gode barnebøker har alltid vært splittet. - Bøker for barn og unge må ha en god fortelling, litterære kvaliteter og noe barna kan kjenne seg igjen i, sier Carl Lauritz Lund-Iversen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mens barne- og ungdomslitteraturen tidligere skulle være pedagogisk og harmoniserende, er det litterær kvalitet, solidaritet med barnet og opplevelse som er viktig i dag.
For både stor og liten
- Et annet karakteristisk trekk ved dagens barnelitteratur er at den har to adressater, nemlig barn og voksne, sier Lund-Iversen, førstelektor ved Høgskolen i Bergen, som har jobbet med barns muntlig overleverte kultur og barnelitteratur.
Det er med andre ord viktig at også mor og far liker bøkene de leser for barna sine.
De norske forfatterne Einar Økland og Ragnar Hovland er i følge Lund-Iversen gode eksempler på dette.
Nonsenslitteratur
Gjennom sin forskning på barnelitteratur er han også blitt veldig glad i boken Trollkrittet av Zinken Hopp, en bok som fortsatt begeistrer barn i alle aldrer.
Zinken Hopp er vår eneste internasjonalt kjente nonsensforfatter, en sjanger som skriver seg tilbake til boken Alice i Eventyrland av Lewis Carroll.
- Nonsens er ikke bare tull og tøys, det bare virker slik. Det er en sjanger som bygger opp en litterær verden på andre kriterier for hva som er logisk og fornuftig enn det vi ellers finner i den litterære verden, sier han.
Blir klokere av det
Trollkrittet kom ut i 1948, men den er fremdeles pensum på flere av landets lærerhøgskoler.
Lund-Iversen er opptatt av at lærerstudentene ved høgskolen skal ta med seg både kunnskap om og interesse for barnelitteratur når de selv skal ut i barnehage og skole.
- For det første skal de ha kunnskap om barnelitteratur som litterær sjanger. Bildebøker for eksempel, er sammensatte tekster som krever kunnskap om samspillet mellom tekst og bilde.
- Studentene skal lære seg å skille mellom gode og dårlige bøker slik at de kan velge ut det beste for barna. For det andre tror jeg at både studentene og barna blir litt klokere av å lese, sier han.
Gir en videre horisont
Førstelektoren mener det er barnehagens, skolens og foreldrenes ansvar å gi barn og unge gode leseopplevelser.
I dag finnes det i tillegg flere foreninger som jobber med å gjøre lesing mer populært og akseptert for et yngre publikum.
- Barn og lesing er viktige områder å fokusere på. Når barn leser eller blir lest for, har det stor verdi, sier Lund-Iversen.
Annonse
Han mener at gode leseopplevelser gir barn og unge en videre horisont, og lærer dem noe de kan ha nytte av senere i livet.
Overlever digitale medier
Foreningen !Les har de siste årene brukt mye tid på å reise rundt på skoler for å spre interessen for boklesing. I følge Lund-Iversen er det ikke bare holdningene til lesing som må overvinnes. TV-spill og populærkulturen er konkurrenter om barns oppmerksomhet og en del av deres hverdag.
En del av denne representerer en voksengjøring av barnet, mener Lund-Iversen.
- Det er mye fokus på kjønn og kropp i dagens samfunn. La barn være barn, og ikke små voksne. La barn få være i sitt eget språklige univers og få lese om sin egen situasjon på en kvalifisert måte, sier han.
Førstelektoren mener at barne- og ungdomslitteraturen kommer til å overleve i konkurransen med PC og Playstation.
Vil tilby mastergrad
I år har norskseksjonen ved Høgskolen i Bergen for første gang kunnet tilby et fordypingsstudium i barne- og ungdomslitteratur. Studiet høster lovord fra studentene, og kurset er fullbooket både i år og neste år.
Høgskolen håper å kunne tilby et masterstudium i barne- og ungdomslitteratur i løpet av få år.
- Det er ikke gjort noen formelle vedtak, og det kan ta litt tid. Men det er absolutt noe vi ønsker å gjøre. Og behovet er der. Høgskolen i Bergen vil kunne bli den første høgskolen i landet med et slikt studietilbud, avslutter Lund-Iversen.
Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer