Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

De nasjonale Ungdata-rapportene er gitt ut hvert år siden 2013. Endringer som kan være små fra år til år, viser seg som tydelige trender over tid.
De nasjonale Ungdata-rapportene er gitt ut hvert år siden 2013. Endringer som kan være små fra år til år, viser seg som tydelige trender over tid.

Stadig færre unge deltar i organiserte fritidsaktiviteter

Halvparten av norske ungdommer deltar i organiserte fritidsaktiviteter, men deltakelsen er synkende. Nedgangen startet før pandemien.

Årets Ungdata-rapport viser at rundt halvparten av ungdommene i Norge var aktive i en organisasjon, en klubb, et lag eller en forening i 2022.

De yngste deltakerne er mest aktive med 60 prosent deltakelse, mens 40 prosent av de eldste ungdommene deltar i organiserte fritidsaktiviteter.

De nasjonale Ungdata-rapportene er gitt ut hvert år siden 2013 og gir gode muligheter for å studere endringer over tid. Nesten en million ungdommer har svart på spørreundersøkelser i disse årene.

Endringer som kan være små fra år til år, viser seg som tydelige trender over tid.

Kan gå utover folkehelsen

En av disse er den markerte nedgangen i andelen som er med i organiserte fritidsaktiviteter. Endringene er størst blant elevene på ungdomstrinnet, med en nedgang i deltakelse på sju til åtte prosentpoeng siden 2015.

Selv om nedgangen startet før pandemien, skjedde mesteparten av nedgangen i forbindelse med målingen foretatt under pandemien 2021.

Tallene for 2022 viser fortsatt nedgang, men bare blant jenter.

– Jeg må innrømme at jeg er bekymret over utviklingen, sier forsker Anders Bakken, som leder Ungdatasenteret ved NOVA, OsloMet.

– Å delta i organiserte fritidsaktiviteter er viktig for ungdom av mange grunner: det er sosialt og for mange gir det mestringsfølelse, mening og tilhørighet. Hvis nedgangen fortsetter, kan det også gå utover folkehelsen til mange ungdommer.

Heldigvis er det noen tall som holder seg stabile: deltakelsen i fritidsklubber er tilbake på nivået før pandemien og selv om deltakelse i idrettslag går ned, så er det flere som trener på treningsstudio enn før.

De fleste har det bra

Mens årets undersøkelser ble gjennomført rett etter at alle restriksjoner ble opphevet, ble fjorårets undersøkelser gjennomført midt i pandemien. Det gir forskerne gode data for å kunne si noe om hvordan norsk ungdom har håndtert covid-19-pandemien.

Ungdata 2022 viser at de fleste ungdommer i Norge har det bra. De aller fleste rapporterer om god livskvalitet og aktive liv.

Det store flertallet opplever at de har gode venner, de aller fleste har tette og tillitsfulle relasjoner til foreldrene sine, og trivselen i norsk skole er høy. De færreste har mange psykiske plager, og bare et mindretall rapporterer om stor grad av ensomhet.

Ungdom taklet pandemien bra

– Det er påfallende hvor små endringene i livskvalitet er, når vi sammenligner tallene fra før, under og etter pandemien, sier Bakken.

– Mange av de utfordringene som ungdom hadde før og under pandemien – som for eksempel ensomhet, mobbing eller psykiske helseplager – er mer eller mindre like utbredt etter at pandemien var over som de var før.

Resultatene understøtter dermed hovedfunnet fra Ungdata i pandemiåret 2021 om en ungdomsgenerasjon som stort sett taklet pandemitidens utfordringer på en rimelig god måte.

Og det til tross for at pandemien representerte en krevende tid for svært mange ungdommer.

Han understreker at noen mindre grupper av ungdommer nok har fått forverret livskvalitet etter pandemien, men at når vi ser på ungdomsgenerasjonen som helhet, så er endringene få.

Flere bruker narkotika

Analysene viser samtidig at narkotikabruken blant elever på videregående har økt de siste 5-6 årene.

Hasj og marihuana er de vanligste narkotiske stoffene blant ungdom, men de fleste har kun prøvd narkotika en eller noen få ganger. Bruken er mer vanlig blant gutter enn blant jenter.

I 2022 fortalte ni prosent av norske tenåringer at de hadde brukt cannabis i løpet av siste år. Fem prosent hadde prøvd andre narkotiske stoffer.

– Vi har i flere år sett en økning i bruk av hasj og marihuana blant elever på videregående, men nytt i årets rapport er at vi også viser at dette gjelder for bruken av andre narkotiske stoffer, særlig blant guttene, forteller Bakken.

Jo eldre ungdommene er, jo flere er det som bruker narkotika. I 2022 rapporterte 26 prosent av guttene på Vg3 at de hadde brukt cannabis og 14 prosent at de hadde brukt andre narkotiske stoffer.

Søylene viser prosentandel som har brukt narkotika det siste året.
Søylene viser prosentandel som har brukt narkotika det siste året.

Trives, men kjeder seg på skolen

En annen trend som er tydelig i tidsseriene, er at flere enn før har negative opplevelser knyttet til skolen.

De aller fleste ungdommer opplever skolen som et sted for trivsel og inkludering. Forholdet til lærerne er gjennomgående bra, og de aller fleste føler seg inkludert i elevmiljøet.

Likevel gir et stort flertall av norsk ungdom uttrykk for at de kjeder seg på skolen. Over halvparten rapporterer at de ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeidet. 15 prosent gir direkte uttrykk for at de er misfornøyde med skolen de går på.

– Det er urovekkende at stadig flere ungdommer opplever å ha et negativt forhold til skolen, mener Bakken.

86 prosent av ungdommene sier de trives på skolen, men siden 2015 har andelen som trives blitt redusert med seks prosentpoeng. Andelen som kjeder seg på skolen, har økt med over ti prosentpoeng.

Kurvene viser prosentandel som henholdsvis kjeder seg på skolen eller gruer seg til å gå på skolen.
Kurvene viser prosentandel som henholdsvis kjeder seg på skolen eller gruer seg til å gå på skolen.

Jentene skulker skolen mer

Også skulking har vært et tiltakende fenomen de siste årene, og da særlig blant jenter på ungdomsskolen, hvor andelen har økt fra 20 til 30 prosent.

Bakken forteller at det er lite som tyder på at pandemien har bidratt til å endre noe særlig på disse trendene. Utviklingen startet en god stund før og ser også ut til å fortsette etter pandemien i 2022.

For første gang publiserer NOVA en nasjonal rapport basert på Ungdata junior-undersøkelser, og den viser at det også blant 10 – 12-åringer er mange som kjeder seg på skolen.

For mer informasjon om Ungdata-undersøkelsene, se ungdata.no.

Referanse:

Anders Bakken: Ungdata 2022. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 5/22. Oslo: NOVA, OsloMet.

Saken er oppdatert 22.08.22 kl. 11:30

Om undersøkelsen

Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser som gjennomføres på ungdomsskoler og videregående skoler over hele landet. Undersøkelsene foregår i skoletiden og er siden 2010 blitt gjennomført på de aller fleste ungdomsskoler og videregående skoler i hele landet.

Rapporten baserer seg på fra svar fra 109.700 elever fra 8. trinn til Vg3. Undersøkelsen foregikk våren 2022 og ble gjennomført i 124 kommuner i seks fylker. De aller fleste ungdomsskolene og videregående skolene i disse kommunene deltok i undersøkelsen. Svarprosenten i 2022 var 85 prosent på ungdoms-trinnet og 68 prosent på videregående. Samlet svarprosent er 78 prosent.

Ungdata er et gratistilbud til kommuner og fylkeskommuner. Resultatene gir beslutningstakere et kunnskapsgrunnlag for lokal, regional og nasjonal politikkutforming innen oppvekst- og folkehelseområdene.

Ungdata er et samarbeid mellom de regionale kompetansesentrene på rusfeltet (KORUS) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Les også disse sakene fra OsloMet:

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS