Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
– Deling er ikke bare negativt. Det oppleves intimt å dele noe fint med den du sender til, og det oppleves fint å få, sier forsker Kamilla Knutsen Steinnes.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB)
– Nakenbilder er nåtidens kjærlighetsbrev
Hvorfor deler ungdom nakenbilder på sosiale medier? Ny studie gir innblikk i presset ungdommene opplever.
Det er lett å forestille seg skrekken ved å oppdage at et bilde av deg selv i en sårbar situasjon blir spredd langt utover ditt vanlige nettverk.
Men til tross for risikoen er det vanlig at ungdom deler nakenbilder med hverandre. Hvorfor?
Nåtidens kjærlighetsbrev
– Bildedeling er en stor del av ungdomskulturen, forteller forsker Kamilla Knutsen Steinnes ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet.
Sammen med kollega Helene Teigen har hun undersøkt hvorfor ungdom deler sårbare bilder og hvordan de håndterer det sosiale og kommersielle presset til å dele.
– Det handler om å ha tilhørighet til en gruppe og om å få bekreftelse og anerkjennelse fra venner. Deling er ikke bare negativt. Vi voksne må ikke bare komme med moralsk pekefinger, sier Steinnes.
– Vi kan se på det som nåtidens kjærlighetsbrev. Det oppleves intimt å dele noe fint med den du sender til, og det oppleves fint å få.
Steinnes forteller at bildedeling er et typisk ungdomsfenomen og vanligere enn vi kanskje skulle tro. Snapchat er den vanligste plattformen, men ungdommene bruker også Instagram og Tiktok.
– Det er lett å falle utenfor hvis du ikke er med på denne kulturen. Alle deltakerne i vår studie var kjent med dette, sier hun.
Seksualiserte bilder
De fleste var enige om at sårbare bilder betyr nakenbilder og lettkledde og seksualiserte situasjoner. Rett og slett informasjon du ikke vil skal komme på avveie.
Men sårbare bilder kan være mer enn nakenbilder.
– Hva som er sårbart, kan være individuelt og subjektivt, for eksempel kan en muslimsk jente oppleve det som sårbart å bli fotografert uten hodeplagg, sier Steinnes.
Ikke alle sårbare bilder er av seksualiserte situasjoner. For eksempel hvis jentegjenger sender bilder av brystene sine til hverandre og ber om tilbakemeldinger av type «Ser jeg normal ut?».
Bildene er ikke ment seksuelt, men kan bli sårbare hvis de deles av andre.
Når blir det et problem?
Bildedeling er basert på tillit, og ungdommene forteller om hvor viktig det er å stole på for eksempel en kjæreste.
Men det kan også være et sterkt sosialt press til å dele nakenbilder blant noen ungdom. Spesielt blant enkelte jenter, som føler seg presset av jevnaldrende gutter. Hvis de nekter, kan de bli blokkert på sosiale medier og bli anklaget for å være feige eller pripne.
Ungdommene forteller at det er relativt vanlig at bilder kommer på avveie. Noe de er klar over og snakker om hvis det skjer.
– De er klar over risikoen, men gjør det likevel. Fordelene veier opp for ulempene, sier Steinnes.
Det er et stigma rundt de som får bildene spredt. De kan for eksempel bli mobbet for utseendet sitt av andre som fikk se bildene.
Guttene snakket litt mer negativt om de som fikk bildene spredt. De synes ansvaret ligger hos den som sendte bildene i utgangspunktet.
– Jentene synes ansvaret lå hos den som spredte bildene. Det er oftest gutter som spør om bilder, og jentene føler press på seg. De synes grensen mellom prippen og løssluppen er vanskelig, sier Steinnes.
Kommersielt press
Dette er blant de første studiene som ser på sammenhengen mellom bildedeling og det kommersielle presset ungdommene står i. Tidligere SIFO-studier viser at ungdom står i et enormt, kjønnsstereotypt trykk fra reklame og påvirkere.
– Vi ble overrasket over hvor stor vekt ungdommene la på den kommersielle påvirkningen, sier Steinnes.
Ungdommene mente at kommersielt innhold påvirker hva slags bilder de deler. For eksempel deler påvirkere mye kropp. Populære TV-serier, som «Paradise Hotel» og «Ex on the Beach» påvirker og normaliserer sex og kropp.
– Ungdommene forteller at sånne typer kommersielt innhold kan bidra til et press på å debutere seksuelt og et press på å dele bilder, sier Steinnes.
Hun forteller at mange av de unge heldigvis er både bevisste og reflekterte over påvirkningen fra kommersielt innhold.
Hvordan bekjempe uønsket bildedeling?
Sammen med ungdommene i undersøkelsen har Steinnes og Teigen kommet fram til noen tiltak for å bekjempe uønsket bildedeling:
- Det bør være mer kritisk medieforståelse i skolen, også om sosiale medier. Ungdommene vil lære mer om hva som er straffbart og vil ha det tidligere enn i dag.
- Ungdommene vet at spredning av nakenbilder kan være straffbart, men de opplever at det er vanskelig å anmelde til politiet. De ønsket seg bedre tiltak fra politiets side og en veiledning i hvordan anmelde slike saker til politiet.
- De sosiale mediene er skreddersydd for bildedeling. Kanskje bør plattformene selv ta mer ansvar og lage hindringer for å bekjempe uønsket bildedeling. Både Snapchat og Tiktok har innført tiltak.
Om studien
Studien om ungdom og sårbare bilder ble gjennomført ved hjelp av digitale fokusgrupper supplert med utstillinger av digitale bilder, en tegneoppgave av et sårbart bilde, og en app-analyse av digitale bildedelingsplattformer med ungdom som medforskere.
Prosjektet er finansiert av Rådet for anvendt medieforskning, Medietilsynet.
Forskerne Kamilla Knutsen Steinnes og Helene Teigen vil fortelle om studien på SIFOs lunsj-webinar 27. april.
Referanse:
Kamilla Knutsen Steinnes og Helene Teigen: Sårbare bilder på sosiale medier. En studie om bildedelingskultur, kommersielle påvirkninger og kritisk medieforståelse blant ungdom. SIFO-rapport nr. 17-2021.
Les også disse sakene fra OsloMet:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
