Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Lavt fysisk aktivitetsnivå, søvnproblemer, røyking, bruk av narkotika og alkohol og et kosthold med lite frukt og grønnsaker tidlig i ungdomstiden kan ha en sammenheng med muskel- og skjelettsmerter seinere i livet.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Muskel- og skjelettsmerter kan starte allerede i barndommen
Og ofte er det flere ting som plager ungdommene som får disse smertene. Forskere har sett på hva det er.
Ungdommer som har flere helseplager eller usunne livsstilsfaktorer i ungdomstiden, har større risiko for å få muskel- og skjelettsmerter når de blir unge voksne. Det viser resultater fra studier ved OsloMet.
Eksempler på livsstilsfaktorer i ungdomstiden som har sammenheng med muskel- og skjelettsmerter senere, er lavt fysisk aktivitetsnivå, søvnproblemer, røyking, bruk av narkotika og alkohol og et kosthold med lite frukt og grønnsaker.
Flere ting på en gang
– Men risikoen øker mest hvis man har fire eller flere av disse risikofaktorene, sier prosjektleder Britt Elin Øiestad.
Dette er alle store, norske undersøkelser som har data på blant annet folks helse, aktiviteter og trivsel.
Det samme gjelder for ungdommer med andre helseplager som symptomer på angst og depresjon, astma og allergier, magesmerter og hodepine. Risikoen for muskel- og skjelettsmerter øker jo flere helseplager ungdommene har.
Ofte er det flere ting som plager dem.
Muskel- og skjeletthelse i Norge
Skader, plager og sykdommer i muskel- og skjelettsystemet omfatter en rekke ulike tilstander. Fellesnevneren er at de i stor grad er forbundet med smerte, nedsatt funksjon og redusert livskvalitet.
Den vanligste typen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager er knyttet til ryggen. Ryggsmerter rammer et bredt spekter av mennesker i ulike aldersgrupper. Det er den typen som koster samfunnet mest. Hos ungdommer er nakke- og skuldersmerter mest vanlig.
Omtrent en av fire har til enhver tid langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet. Det vil si om lag 30 prosent av kvinner og 20 prosent av menn.
En av fem ungdommer i Ungdata-undersøkelsen rapporterer om jevnlig nakke- og skuldersmerter.
Plagene kan starte allerede i barndommen.
– Vi vet at de aller fleste tilfeller av smerte er en normal del av livet. Ofte vil det gå over. Likevel er det viktig at vi tidlig fanger opp ungdommer med risiko for langvarige smerter. Da kan vi kanskje forebygge at smertene varer inn i voksen alder, sier Øiestad.
– Spesielt siden vi vet at muskel- og skjelettsmerter er den største årsaken til sykemeldinger og uføretrygd i Norge. Det er en stor kostnad for den enkelte og samfunnet.
Britt Elin Øiestad og kollegaer skal forske videre på hvordan helsepersonell kan hjelpe ungdommer som sliter med muskel- og skjelettsmerter.(Foto: Sonja Balci)
Velger retningen i livet
Ungdommer er i en sensitiv periode i livet hvor de må ta mange valg. De velger livsstil, utdanning, partner og hvilke steder de møter venner på fritiden. Mange slutter med organiserte aktiviteter.
Faktisk slutter 60 prosent av de som har vært innom ungdomsidretten før de er blitt 18 år, viser tall fra Ungdata.
De som slutter tidlig med organisert idrett, er langt mindre fysisk aktive og trener langt mindre enn de som fortsetter. Hvilken rolle idrett spiller i familien, betyr mye for hvorvidt ungdom driver med og blir værende i organisert idrett.
Problemene øker ved sosial mistrivsel
Annonse
– Den organiserte idretten bør oftere legge til rette for at ungdommer som ikke ønsker å satse på konkurranser, kan velge å delta på treninger likevel.
– Dessuten betyr det sosiale miljøet som idretten skaper, så mye.
Forskerne har også funnet ut at sosiale faktorer i ungdommenes liv har en sammenheng med senere muskel- og skjelettsmerter.
– Hvis du opplever at du ikke blir godtatt av vennene dine første året på videregående, øker risikoen for muskel- og skjelettsmerter det siste året på videregående.
Tar tid å endre en vane
Tidligere studier viser at mennesker bruker lang tid på å endre vaner.
– Og jo flere ting du skal endre på i livet ditt, desto vanskeligere er det. Dessuten faller vi ofte tilbake til gamle vaner etter en tid, sier Øiestad.
Som fysioterapeut er hennes råd til ungdom å ta små steg av gangen. Det kan være vanskelig å ha som mål at du plutselig skal trene tre–fire ganger i uken og slutte helt å spise godteri.
Start i det små
Hun anbefaler å ikke ta bort så mye i starten.
Kanskje du kan starte med å gjøre det lille ekstra for å bli sunnere. Spis for eksempel en frukt eller grønnsak mer hver dag. Legg deg en halvtime tidligere et par kvelder i uka. Gå eller jogg en tur med en venn minst en gang i uka og drikk mindre alkohol.
– I tillegg er vi opptatt av god muskelstyrke. Det reduserer ofte symptomene fordi leddene blir mer stabile og sterke til å tåle belastning, sier Øiestad.
Annonse
– Har du som ungdom lenge vært plaget med muskel- og skjelettsmerter, bør du oppsøke helsepersonell. De kan hjelpe deg med både livsstilsendringer og smertehåndtering.
Referanser:
Kaja Smedbråten mfl.: Accumulation of health complaints is associated with persistent musculoskeletal pain two years later in adolescents: The Fit Futures study. PLoS One, 2022. Sammendrag. DOI: 10.1371/journal.pone.0278906
Kaja Smedbråten mfl.: Lifestyle behaviour in adolescence and musculoskeletal pain 11 years later: The Trøndelag Health Study. Eur J Pain, 2022. Sammendrag. DOI: 10.1002/ejp.2012
Henriette Jahre mfl.: Low social acceptance among peers increases the risk of persistent musculoskeletal pain in adolescents. Prospective data from the Fit Futures Study. BMC Musculoskelet Disord, 2022. Sammendrag. DOI: 10.1186/s12891-022-04995-6
Om prosjektet
HEYoung-prosjektet handler om å undersøke om ulike biologiske, psykologiske og sosiale faktorer i ungdomsårene gir økt risiko for muskelskjelettsmerter som ung voksen med bruk av foreliggende norske data.
Henriette Jahre disputerte for doktorgraden i 2022 ved OsloMet, og Kaja Smedbråten jobber for tiden med en doktorgrad på temaet.
I 2023 startes en intervensjonsstudie på ungdommer med muskel- og skjelettsmerter med finansiering fra Stiftelsen Dam og Fysiofondet.
