Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
– Ordningen er frivillig å være med i. Det betyr at barn og unge selv velger å få hjelp. Det er alltid et godt utgangspunkt, sier Tonje Gundersen.(Illustrasjonsfoto: Elijah M. Henderson / Unsplash)
Dette kan hjelpe unge som står i fare for å droppe ut av skolen
Å ha en fast person som følger dem over tid, kan bidra til positiv endring hos ungdom, viser en fersk rapport.
– Losene er der for å lose ungdom som sliter, og arbeidet vårt viser at de faktisk lykkes med det. Det vi kan lære av dette, er betydningen av å ha hjelpeordninger hvor man blir kjent med ungdommen – og dermed får et helhetlig bilde av hvilke utfordringer de sliter med og hvorfor, sier Tonje Gundersen.
Hun er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.
Tonje Gundersen, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet.(Foto: Oslomet)
Bruker kommunale loser
Selv om de fleste ungdommene i dag greier seg fint, er det noen av dem som står i en så vanskelig livssituasjon at de risikerer å havne utenfor skole og arbeid.
Nå viser en fersk rapport fra NOVA at disse ungdommene kan ha svært positiv effekt av å få hjelp over tid av kommunale loser i den såkalte LOS-ordningen.
I tett samarbeid med ungdommen skal losen bedre deres skoleprestasjoner og forebygge at de dropper ut. De skal også hjelpe ungdommene til å finne fram til aktuelle instanser i jungelen av kommunale hjelpetjenester.
– Det viktigste funnet vårt er at ordningen oppleves som en god ordning av alle involverte parter, både barn og unge, foreldre og loser – altså voksenpersonene som skal hjelpe de unge, sier Tonje Gundersen som har vært prosjektleder for evalueringen.
LOS-ordningen
I den prosjektorganiserte LOS-ordningen kan kommuner og bydeler søke Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om midler til å sette i gang og drive et LOS-prosjekt i en periode på tre–fire år.
Målet i hvert prosjekt er å hjelpe unge, enten individuelt eller i grupper, med å takle og løse ulike utfordringer som har gjort det vanskelig for dem å følge ordinært skoleløp.
Bidrar til positiv endring
– Til tross for at ungdommene som følges opp, gjerne har sammensatte utfordringer med både fysiske og psykiske helseplager, ser det ut til at losene veldig ofte kommer i en posisjon der de kan bidra til en positiv endring hos ungdommene, sier Gundersen.
I rapporten beskriver hun, sammen med forskerkollegene Siri Berg Tveito og Therese Dokken, at det å ha kontakt med en los kan ha flere positive effekter.
De nevner økt mestringsopplevelse, bedre fungering og reduserte utfordringer på hjemmebane, på fritiden og i skolesammenheng.
– Vi har også sett at losen kan være en god støtteperson i møte med skolen og andre hjelpetjenester, samt være et bindeledd til det øvrige hjelpeapparatet som mange av de unge benytter seg av. Det kan ha stor verdi for dem å ha en fast person som følger dem over tid.
Flere grunner til suksess
Forskerne peker på flere grunner til at ordningen har gode resultater.
– Ordningen er frivillig å være med i. Det betyr at barn og unge selv velger å få hjelp. Det er alltid et godt utgangspunkt, sier Gundersen.
Men hun tror også at fleksibiliteten som ligger til grunn for ordningen, er avgjørende for den positive effekten. Losene kan tilpasse hjelpen og møte ungdommen på deres egne premisser.
– Det gjør det lettere for dem å se behov, kunne hjelpe og få en nær relasjon.
Tilgjengelig hele døgnet
Annonse
Fleksibiliteten gjelder også for arbeidssted og arbeidstid. De kan jobbe på steder og tider hvor de unge har behov for dem – noe som bidrar til at de kan jobbe tett og nært på ungdommen de følger opp.
– Det betyr for eksempel at de kan være tilgjengelig for de unge utover ordinær arbeidstid. Man er ikke fastlåst i en kontortid fra 9–16 hvor man må ha avtale for å få tak i dem, slik som er realiteten i mange andre hjelpetilbud til unge, sier Gundersen.
Forskeren forteller at de har sett at denne fleksibiliteten er gull verdt for de unge som er med i ordningen.
De får tilgang til en voksenperson som kan stille opp for dem akkurat når de har behov. De kommer tett på en voksenperson som ikke er mor, far eller lærer, som er der også etter arbeidstid og som har tid og interesse til å være der for dem.
– Det kan ha stor betydning for den unge. Losen blir en trygghetsperson på både dag- og kveldstid. På mange måter blir de en slags klippe for den unge som de kan gå til når som helst og få hjelp og støtte til alt fra samtaler, møter til praktiske oppgaver.
Kan redde mange unge fra å droppe ut
I evalueringsrapporten viser forskerne til at også de ansvarlige for LOS-funksjonen i kommuner og bydeler er fornøyd med ordningen.
Funnene deres viser at de ser på ordningen som et nyttig tillegg i kampen mot skolefrafall.
– På systemnivå ser det ut til at losfunksjonene lykkes i målene med å tilpasse hjelpen til ungdommenes ressurser og behov. Det gjør også oppfølgingen og hjelpen som gis, tilgjengelig og tilrettelagt, mens det å få til koordinert innsats fra flere aktører er mer utfordrende.
– En grunn til dette kan være at de to første målene i større grad er avhengig av losens arbeid, mens målet om koordinert innsats med andre aktører i stor grad vil avhenge av disse aktørenes arbeid og forpliktelse til losens arbeid, oppsummerer hun.
Gundersen tror ikke losene kan løse hele problemet med skolefrafall alene, men hun mener likevel at de kan redde mange unge fra å droppe ut av skolen.
Forskerne har evaluert den nasjonale tilskuddsordningen «Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom», som kommuner og bydeler kan søke på. Målgruppen for losfunksjonen er vid og omfatter ungdom i aldersgruppen 12–24 år, og det er opp til kommunene som søker om tilskudd å definere eller avgrense målgruppen.
