Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Da koronaen kom, måtte forskerne finne nye måter å teste babyer på. Ida Zlatan Dalan Mitrovic var en av babyene som ble testet via Zoom.
Da koronaen kom, måtte forskerne finne nye måter å teste babyer på. Ida Zlatan Dalan Mitrovic var en av babyene som ble testet via Zoom.

Forskere tester babyer på Zoom

Da Norge stengte ned i mars i fjor, måtte laboratoriene der forskerne studerer barns utvikling stenge. Det førte til at forskerne fikk en lys idé – som gjorde prosjektet mye bedre.

I starten av mars 2020 klappet Solveig Flatebø og forskerkollegene i hendene på BabyLab ved UiT Norges arktiske universitet. Alt var klart til å ta imot babyer med foreldre til Flatebøs pilotstudie for doktorgradsprosjektet hennes i psykologi.

Pilotstudie betyr utprøving i liten skala av metoder som er planlagt brukt i en større vitenskapelig studie senere. Flatebø skulle undersøke hva voksnes bruk av smarttelefon gjør med barns læring.

Så kom 12. mars og hele Norge, inkludert universitetet, stengte.

– Jeg tenkte bare «Oi! Hva gjør vi nå?» Det var en nervepirrende og frustrerende situasjon å være i, forteller Flatebø.

Hun var bekymret over at hun kanskje måtte legge hele prosjektet på is og ikke ha framdrift på ubestemt tid.

Stipendiat i psykologi, Solveig Flatebø fant en ny måte å teste småbarn på da koronaen gjorde at lab'en til forskerne måtte stenge.
Stipendiat i psykologi, Solveig Flatebø fant en ny måte å teste småbarn på da koronaen gjorde at lab'en til forskerne måtte stenge.

Babyer på Zoom ga fordeler

Etter hvert som stadig større deler av samfunnet begynte med møter og aktiviteter på apper som Zoom og Teams, kom tanken hos Flatebø og veilederne:

Hvorfor ikke gjøre studien med babyene også via Zoom?

– Det førte til at jeg i dag sitter igjen med en til de grader bedre pilotstudie, forteller Flatebø.

Det viste seg nemlig å være mange fordeler med å bruke Zoom.

Det ga stor fleksibilitet for å rekruttere deltakere fordi de ikke trengte å møte opp fysisk. Det var enklere for foreldrene å koble seg på datamaskinen hjemme enn å pakke med seg stellevesker og vogner og komme seg til universitetet – ja, de kunne faktisk bo hvor som helst i landet.

I stedet for å sette av en halv dag kunne testen gjøres unna på ti minutter – helt uten smitterisiko.

– I tillegg fikk vi i gruppa en skikkelig ny giv, forteller Flatebø. Vi har gjort lignende studier før og etter hvert gjør man jo ting litt på gammel vane. Nå måtte vi gå gjennom metoden vår på nytt, og vi fikk tenkt gjennom og diskutert mye – det skapte rett og slett masse engasjement og nye tanker.

Aldri vært gjort før

Hvordan gikk det så å gjennomføre testen via skjerm og ikke ansikt til ansikt?

– Testen gikk like greit på Zoom som på laboratoriet. Vi fikk god kontakt med barna, men det er klart det er litt annerledes. Og det må man ta hensyn til i studien, sier Flatebø.

Sikkert er det i alle fall at studien er unik.

– Verken metoden eller forskningsspørsmålet som stilles, har vært gjort før, forteller forskeren.

Hun fikk gjennomført pilotstudien med 20 deltakere og gjorde seg mange verdifulle erfaringer om hvordan hovedstudien, som skal starte opp nå i februar, skal gjennomføres.

På jakt etter 100 babyer

Til hovedstudien er Flatebø nå på jakt etter cirka 100 babyer født mellom juli 2019 og juli 2020 med foresatte som har lyst til å bidra til viktig forskning på barns utvikling – og som har ti minutter til overs til bruk på Zoom.

– Jeg tror mange er interessert i problemstillinga. Det snakkes jo mye i samfunnet om barns bruk av skjerm, skjermtid og hva det gjør med dem – men vi er mindre oppmerksomme på hva voksnes bruk av smarttelefonen gjør med barn. For eksempel hva som skjer med deres læring og kontakt når voksne plutselig må sjekke noe på telefonen, avslutter Flatebø.

– Alle foreldre bør være opptatt av dette

To som allerede har tatt testen, er Julie-Helen Dalan Sørensen og datteren Ida Zlata Dalan Mitrovic.

– Ida syntes det var morsomt, og det var positivt at vi kunne bestemme tidspunktet for testen for når hun var uthvilt, mett og i godt humør. Gjennomføringen av testen gikk overraskende bra via video. Det tok under ti minutter og krevde minimalt med forberedelser. Å være hjemme i vår egen stue var betryggende for Ida, som ikke ble påvirket av nye omgivelser, forteller Sørensen.

Hun synes det føles nyttig å bidra til forskning og at temaet er viktig.

– Foreldres bruk av smarttelefon rundt små barn er noe jeg mener alle foreldre bør være opptatt av, og det angår de fleste, så jeg oppfordrer alle som ønsker og kan delta til å melde seg, sier Sørensen.

Her kan du lese mer om forskningsprosjektet Småbarns imitasjon i ulike sosiale kontekster.

Powered by Labrador CMS