Mange fikk hverdagen helt endret da barna måtte ha hjemmeskole i flere uker på grunn av koronautbruddet. Ikke bare barn og foreldre, men også folk i skoleverket måtte tenke helt nytt og lære nye fremgangsmåter i løpet av kort tid.

– Det interessante er at tilbakemeldingene er overveldende positive, sier doktorgradsstipendiat Mari-Ana Jones ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.

Sammen med førsteamanuensis Sara Bubb ved University College London har hun kartlagt reaksjonene til elever, lærere, foreldre og skoleledere i Tysvær kommune. Resultatene er publisert i en fagartikkel.

– Tilbakemeldingene på hjemmeskole viser at mye spennende skjedde med både undervisningen, vurderingen og mer, sier Jones.

Folk vente seg raskt til den nye normalen

Skolene stengte i midten av mars. Undersøkelsen ble gjennomført allerede i slutten av april, mens hjemmeskole ennå var normalen.

– Folk vente seg raskt til den nye normalen, og både foreldre og elever reagerte positivt. De rapporterte om mer kreative læremetoder, bedre fremgang, mer anvendelige tilbakemeldinger og større frihet for elevene, påpeker Jones.

Nå ble nok ikke endringene fullt så store her som i en del andre land. I Norge går 93 prosent av elevene på digitaliserte skoler, mot bare 35 prosent i Europa sett under ett.

Men det ble merkbart likevel. En tidligere undersøkelse fra Universitetet i Oslo viser at to av tre lærere hadde liten eller ingen erfaring med heldigital undervisning før koronaen.

Perioden gav muligheter for nyskaping

Skoleledere rapporterte at de ville gjennomføre endringer basert på erfaringene med fjernundervisning og hjemmeskole.

– Krisen ble en mulighet for nyskaping fra grasrota, påpeker forskerne.

Tysvær ble delvis valgt fordi Sara Bubb har jobbet som konsulent der i flere år for å støtte skoleutvikling og elevenes medvirkning, blant annet for å prøve ut nye, kreative læringsmetoder.

– Det digitale som allerede var på plass i Tysvær ga et sterkt grunnlag for utvikling – men det kan også stemme for mange andre kommuner i Norge, mener Bubb.

Tysvær er som mange andre kommuner

Forskerne velger å tro at Tysvær er en ganske vanlig kommune.

– Selv om det var tydelig fra forskningsdata at lærerne i Tysvær grep sjansen til å skape spennende læringsmuligheter i hjemmeskolen, tror vi at det kan ha skjedd også i andre kommuner, sier Bubb.

Det spesielle for Tysvær er at de har et datagrunnlag som omfatter synspunkter fra elever, foreldre og lærere som de kan bygge videre på i skoleutviklingen.

Anonyme spørreskjemaer ble sendt ut til elever, foresatte og lærere i alle skoler i Tysvær. I løpet av ti dager kom hele 1995 svar fra en kommune med 11 000 innbyggere.

Mari-Ana Jones sier at kommunens innbyggere viste et stort engasjement og at informantene hadde mye å dele.

Mye å lære

Mer uteskole, hyppigere bruk av digitale verktøy i læring og undervisning og mindre lekser var blant forslagene. Mye fungerte allerede bra i en kommune der forholdet, mellom elever, foreldre og skolene allerede var godt.

– Elever rapporterte om at de fikk medvirke i en større grad. De opplevde økt selvstendighet og mestring. Foreldre ble mer involvert. Lærere planla flere kreative aktiviteter og ga mer individuelle tilbakemeldinger, oppsummerer Jones noen av de gode erfaringene.

Jones mener det er mye skolen kan reflektere over etter erfaringene med hjemmeskole.

– For eksempel hvordan vi kan videreutvikle digital kompetanse, og hvordan vi kan legge til rette for kreative og fleksible læringsaktiviteter hvor elever opplever selvstendighet og medvirkning, sier Jones.

Her handler det mer om å videreutvikle det vi allerede kan basert på de erfaringene koronaen ga oss enn å forandre alt.

– Dette er en anerkjennelse av hva skoler har oppnådd, tross utfordrende og ustabile tider, skriver forskerne.

Skolelederne i Tysvær planlegger allerede hvordan de bygger videre på funnene.

Referanse:

Tysvær kommune. Undersøking om tysværskulen i koronatida.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  De mest aktive barn og unge på sosiale medier, er også mest aktive offline

• 

  Forskere kan hjelpe redere med å nå tøffe klimamål

• 

  4×4-trening er populært og omdiskutert

• 

  – Det er ikke lek om vi må leke

• 

  Økt skredfare: – Folk i små kommuner har viktig lokalkunnskap

• 

  Det nytter lite med skremselsbudskap om klima

Les flere saker fra NTNU her.