– For mor og far er det kanskje lett å tenke at familieproblemene skyldes at barnet har ADHD. Det er kanskje mer krevende å tenke at utfordringene med barnet er noe familien skal løse sammen, sier Jorun Schei.

Hun er lege og stipendiat ved NTNU hos Regionalt kompetansesenter for barn og unge, samt hos Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk ved St. Olavs hospital.

Hun har forsket på hvordan 194 ungdommer med ADHD fungerer sammen med familien sin – sett både fra foreldrenes og ungdommenes ståsted. Studien er basert på Helseundersøkelsen fra Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk ved St. Olavs hospital.

Stjeler, lyver og mobber

– Det var helt tydelig at ungdommene synes at familien fungerte dårligere enn foreldrene gjorde, sier Schei.

Alle ungdommene i studien hadde ADHD, men svært mange av dem hadde atferdsvansker eller psykiske lidelser i tillegg:

• 32 ungdommer hadde atferdsvansker som stjeling, lyving, trassighet eller mobbing i tillegg til ADHD.
• 45 ungdommer slet også med angst og depresjon.
• 39 ungdommer hadde både ADHD, atferdsvansker, samt angst og depresjon.
• 71 ungdommer hadde kun ADHD.

For ungdommene som hadde flere psykiske vansker enn kun ADHD rapporterte ungdommene om en usunn familie. Foreldrene til de samme barna rapporterte derimot om en sunn familie.

Schei mener det er viktig også å få ungdommenes perspektiv på hvordan familien fungerer. Foreldrenes forståelse behøver ikke være mer riktig enn ungdommenes.

Vanskelig å se seg selv

– Jo flere tilleggsvansker ungdommene hadde, desto dårligere fungerer familien. Tilleggsvansker påvirket også dårligere livskvalitet. Det kan være sårt for mor og far å innrømme at familien ikke fungerer godt nok.

– Samtidig kan kanskje ungdommer med ADHD ikke være like gode til å se seg selv og sin rolle i familiens fungering, sier Schei.

Ungdom med ADHD uten tilleggsvansker opplever derimot en relativt god livskvalitet.

For å vurdere om familien har en sunn eller usunn fungering, har både ungdommene og foreldrene svart på spørsmål som hvordan familiemedlemmene snakker med hverandre, hvordan de støtter hverandre, hvordan familien løser problemer og hvordan de møter hverandres følelser – enten man er sint, glad eller lei seg.

Risiko for krim og rus

ADHD er en lidelse man som regel er født med, men det er sjeldent at barn får diagnosen før de er 6 år.

– ADHD er en av de vanligste psykiatriske diagnosene hos ungdom, og de er i risiko for å ha vansker med å være i jobb når de blir voksne, for å utføre kriminelle handlinger og ruse seg.

– Så det er viktig å sette inn støtet med god behandling når de er unge slik at de får en best mulig utvikling, sier Schei.