Ungdommer fra akademikerhjem er glad i å konkurrere og liker det mye bedre enn jevnaldrende fra familier med lav sosial status.

Men det er også her de største forskjellene mellom gutter og jenter dukker opp. Jentene har langt mindre konkurransementalitet.

– Dette er et overraskende funn. Vi finner store kjønnsforskjeller på konkurransevillighet, og forskjellene er aller størst mellom gutter og jenter med høyest utdannede foreldre, sier professor Kjell Gunnar Salvanes.

– Kjønnsforskjellene i arbeidsmarkedet starter hjemme, sier professor Alexander W. Cappelen ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Viljen til å konkurrere

Fem forskere ved Institutt forsamfunnsøkonomi ved NHH har studert hvordan konkurransementalitet- og vilje varierer innen et samfunn der alle har blitt eksponert for samme kultur og samme politiske institusjoner.

Funnene overrasker forskerne fordi Norge regnes for å være verdens mest likestilte land. En rekke norske likestillingstiltak har gjort kvinner og menn ganske like på mange felt. 

En kan dermed forvente at jenter er like villige til å konkurrere som gutter.

Studien viser imidlertid store kjønnsforskjellen i konkurransevilje.

Elever på niende trinn

I studien kobler forskerne resultater fra laboratorieeksperimenter utført på et representativt utvalg av norske ungdomsskoleelever med data om familiebakgrunn. Dermed kan de se hvordan sosial bakgrunn virker inn på ungdommenes valg.

Totalt valgte 41 prosent av deltakerne å konkurrere. 51 prosent av mennene og 31 prosent av kvinnene konkurrerte. Den store forskjellen er slående, mener forskerne, fordi det er små forskjeller i prestasjoner mellom kjønnene.

– Dette er dramatiske tall, ikke minst fordi det kan bety et enormt effektivitetstap. Det burde vært langt flere kvinner i toppstillinger, noe som ville sendt mange menn langt ned i søknadsbunken.

– I dag får menn som egentlig burde vært i fjerdedivisjon, spille i øverste divisjon, sier professor Bertil Tungodden.

Utfordrer debatten

Forskerne viser at det ikke er forskjeller i selvtillit eller evner som ligger bak de store forskjellene i konkurranseviljen.

– Det viste seg at gutter og jenter er like dyktige, har samme grad av selvtillit, er like villige til å ta risiko, er like tålmodige, er like uegennyttige. Men jentene liker ikke å konkurrere, sier Tungodden.

Disse funnene, som er på linje med funn fra Sverige, utfordrer den skandinaviske likestillingsdebatten på hvordan vi skal tolke menn og kvinners forskjeller i et så likestilt land som Norge, mener forskerne bak studien.

Medfødte kjønnsforskjeller

Jenter er betydelig mindre villige til å utnytte de potensielle gevinstene som ligger i konkurranser, og forskjellene mellom gutter og jenter følger deres sosioøkonomiske bakgrunn.

Kjønnsforskjeller på dette feltet er ikke, slik mange har hevdet, et resultat av at lavt utdannede foreldre gjenskaper tradisjonelle kjønnsrollemønstre.

– Resultatene tyder derimot på at foreldre med mer ressurser tillater medfødte kjønnsforskjeller å få spille en større rolle, hevder Salvanes.

– Faktisk er det ingen kjønnsforskjeller i konkurransevilje når vi kun ser på ungdom med foreldre med lav utdannelse og inntekt, mens det er en stor kjønnsforskjell blant ungdom med foreldrene som har høy utdannelse og inntekt, sier Cappelen.

Sterkere vilje oppover i hierarkiet

– En måte å tolke dette resultatet på er at når en er vokst opp med lite ressurser, er det lite rom for å la preferanser å spille en rolle i valg, mens kommer en fra en mer ressursrik familie er det større rom for preferanser å ha betydning, sier Salvanes.

Først og fremst viser resultatene betydningen av kultur og oppvekstmiljø for kjønnsrolleforskjeller.

Jenter fra hjem med høy utdannelse formes på en annen måte enn gutter. Det gir seg utslag i at de i mye mindre grad liker å konkurrere - sammenliknet med gutter fra akademikerhjem.

Likestillingen treffer ikke helt

Forskerne mener resultatene kan tyde på at likestillingen ikke nødvendigvis fører til at gutter og jenter tar mer like valg, men at det åpner for at medfødte forskjeller eller forskjeller som utvikles i tidlig barndom spiller en større rolle.

– Det faktum at vi finner så store forskjeller mellom jenter og gutter i et land som fullt ut har omfavnet likestillingspolitikken, antyder at denne politikken ikke treffer helt når det gjelder å eliminere forskjellene i konkurransementalitet, avslutter Salvanes.

Referanse:

Almås m.fl: Willingness to compete in a gender equal society, Discussion paper; 24/2012, Norges Handelshøyskole.