Hvis barn og unge skal bli bedre på svømming og livredning, må mer av opplæringen foregå utendørs.

Det sier førsteamanuensis ved Nord universitet, Tore Kristian Aune, som forsker på ferdighets- og prestasjonsutvikling innen idrett og bevegelsesvitenskap.

I boka Utendørs svømme- og livredningsopplæring stiller han spørsmål om hvor stor nytte opplæring i svømming og livredning innendørs har. Er denne god nok for å bli god til å svømme ute i hav og strømmende vann?

Aune trekker fram fordelene ved læring og utvikling av ferdigheter i møte med erfaringene man møter utendørs.

Ulykkene skjer ute

Han forteller at tidligere forskning viser at en ikke kan forvente at kompetanse fra innendørs basseng nødvendigvis kan overføres til å svømme i havet eller strømmende vann. Nær alle drukningsulykker skjer ute.

– Forskningen viser at kunnskap fra et miljø ikke automatisk kan overføres til et annet læringsmiljø, i dette tilfellet fra innen- til utendørs svømming og livberging, oppsummerer Aune.

Tradisjonelt har svømmeopplæring foregått med instruksjoner og læring av forhåndsdefinerte tekniker innendørs, i svømmebasseng.

I Norge skjer 93 prosent av drukningene ute, mens svømmeopplæring og livredning for det aller meste foregår innendørs.

Hinderløype med kunstig tang og bøyer i bassenget

– Jeg mener at svømming og livredning kan gjøres mer interessant og mer praktisk nyttig om den foregår utendørs, sier Aune.

Han sier opplæringen blir bedre i basseng om den gjøres mer lik det som trengs for å bli en god utesvømmer. Det finnes gode eksempler på det:

I boka omtales blant annet ett prosjekt fra New Zealand der de laget en løype i bassenget med ulike hindringer som kunstig tang og bøyer. Her trente elevene med vanlig klær og iført badetøy. På den måten kunne de simulere et miljø som lignet på det en vil ha utendørs.

Aune argumenterer dessuten ut fra et syn på læring som et samspill mellom ulike rammefaktorer hos individet, oppgavene og ikke minst miljøet. Det er individuelle forskjeller i hvordan hver enkelt av oss best tar til oss ny kunnskap, samt at ytre forhold spiller inn på hvor vellykket ny læring og ferdighetsutvikling er.

Individuelle forskjeller

Her er naturligvis miljøet der svømmingen skal foregå svært viktig og ikke minst de øvelsene og oppgavene som elevene skal trene på for å mestre miljøer med for eksempel bølger eller strømmende vann.

De individuelle forskjellene hos mennesker innebærer alle fysiske ulikheter, som høyde og vekt, men også psykiske og sosiale. Alt dette påvirker læringen og krever betydelig individualitet i hvordan ulike oppgaver bør løses, går det fram.

Forskning fra 1990-tallet har også vist at samtalen mellom instruktør og elev har betydning for læring. Best virker såkalt ytre fokus. Det vil si å ha oppmerksomhet på effekten av øvelsene i stedet for å konsentrere seg om hvorvidt de ble teknisk riktig utført eller ikke.

Trene på vind, temperatur og strøm

Framtredende i diskusjonen om opplæring og livberging er altså hvilket miljø læringen skal foregå i. Fysiske rammefaktorer er eksempelvis vind, temperatur og strøm i vannet.

Et læringsmiljø vil også inneholde sosiokulturelle faktorer, som normer, skikker og praksis i kultur og samfunnet. Dette påvirker tanker, følelser og adferden.

Tanken er at med utgangspunkt i en modell som har i seg rammefaktorene, kan den som har ansvaret for undervisningen legge til rette for nye læringssituasjoner ved å variere på disse faktorene.

Aune omtaler dette som å skape representative læringsformer, og at det skal speile de situasjoner der svømmeferdighetene skal brukes.

– Desto større grad av likhet mellom miljøet der man trener og der hvor svømmingene skal foregå, desto større grad av overføring av læring, eksempelvis fra trening i basseng til utendørs, sier Aune.

Det er best å trene på svømming utendørs.

Hvis målet er vannaktivitet ute, er det viktig at eleven lærer å bevege seg i de kreftene de møter ute og gjennom det koordinere sine bevegelser effektivt, slik at kreftene i vannet utnyttes til størst mulig fordel.

Mener det bør tenkes nytt rundt svømmeopplæring i skolen

– Det er altså aller best å trene utendørs for å bli en god svømmer ute i naturen, konkluderer Aune.

– Er det for lite fokus på rammefaktorene og justering av dem i dag i svømmeopplæringen, slik at det må tenkes helt nytt om svømmeopplæring?

– Det er kanskje for liten oppmerksomhet rundt hva som er målet med svømming og livredning i skolen, og at det bør tilpasses målet med opplæringen, sier Aune.

– Hvordan kan en trene best i basseng med tanke på at svømmingen skal foregå ute på havet eller i elver og innsjøer?

– Instruktørene må lage relevante og mest mulig spesifikke øvelser som ligger tett opp til det miljøet der ferdighetene skal praktiseres. Trening innendørs er fortsatt viktig med tanke på at progresjon er nødvendig, samt at det vil kunne sørge for flere repetisjoner på grunn av temperaturen i vannet, sier Aune.

Referanser:

Egil Galaaen Gjelme (red.): Utendørs svømme- og livredningsopplæring. Bok på Universitetsforlaget, 2021. Sammendrag på forlagets sider.

Robert Keig Stallman mfl.: From Swimming Skill to Water Competence: Towards a More Inclusive Drowning Prevention Future. International Journal of Aquatic Research and Education, 2017. DOI: 10.25035/ijare.10.02.03

Gabriele Wulf: Attentional focus and motor learning: a review of 15 years. International Review of Sport and Exercise Psychology, 2012. Sammendrag. Doi.org/10.1080/1750984X.2012.723728

Gabriele Wulf mfl.: Instructions for motor learning: differential effects of internal versus external focus of attention. J Mot Behav, 1998. Sammendrag. Doi: 10.1080/00222899809601334.