Elevundersøkelsen 2021 viser at 5,9 prosent av norske elever opplever mobbing på skolen. Det vil si at om lag 50.000 barn og unge jevnlig opplever å bli utsatt for uønskede mobbesituasjoner.
Men hva er mobbing? Og hvorfor oppdager så få voksne mobbingen som foregår?
Vanskelig for å forsvare seg
Læringsmiljøsenteret er et nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning for barnehager og skoler. Senteret samarbeider tett med skoler og barnehager for å skape trygge og gode læringsmiljø. Som et ledd i dette arbeidet har de nylig fått laget en film om mobbing i skolen kalt «Alle vet».
Det er produksjonsselskapet Tall Film som har laget filmen på oppdrag fra Læringsmiljøsenteret. I denne filmen tok forskerne utgangspunkt i at mobbingen kommer til uttrykk gjennom en person som har vanskelig for å forsvare seg, og som blir utsatt for negative hendelser over tid.
– Det finnes flere definisjoner på hva mobbing er, men dette er den mest brukte i både forskning og praksis, forklarer universitetslektor Nina Grini på Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, som har vært prosjektleder og manusforfatter for filmen «Alle vet».
Nina Grini mener det er viktig at alle som jobber med barn og unge øker sin kunnskap om hva mobbing er.(Foto: Ole Andreas Knudsen / Læringsmiljøsenteret)
Ikke alle vet
Filmen handler om mobbing og løfter frem kompleksiteten som kan inntre i en situasjon der mobbing skjer. I filmen vet alle hva som foregår – utenom læreren.
– Dette er ikke uvanlig i norske klasserom. Vi vet at mobbing foregår i ulike rom, som klasserom og ganger, men det foregår også i mer lukka rom, særlig for de voksne – slik som garderoben eller digitale rom, sier Grini.
Hun legger til at målet med filmen er å vekke publikums forståelse for hvor alvorlig mobbing er og at det preger et helt miljø, ikke bare den utsatte eller de som utsetter.
Det kan også få alvorlige konsekvenser for alle som er involvert. Filmen er utviklet for å øke kunnskap om hva mobbing er, og målet er at den kan brukes som en ressurs i arbeidet mot mobbing.
Må øke kunnskapen om mobbing
Grini forklarer at det er viktig at alle som jobber med barn og unge, øker sin kunnskap om hva mobbing er.
Det er først når man vet om det som skjer at man kan stoppe det. I tillegg bidrar denne kunnskapen til å kunne jobbe bedre forebyggende.
– Når flere aktører i et miljø har god kompetanse om et fenomen som mobbing og setter fokus på det samtidig, øker det også muligheten for å endre eller forbedre noe. Dette kalles i forskningen for simultane tiltak, forklarer Grini.
Rundt 50.000 barn og unge opplever jevnlig å bli utsatt for mobbing i Norge.(Foto: Elisabeth Tønnessen / Læringsmiljøsenteret)
Vil ha høyere status
Man kan lure på hva det er som får barn og ungdom til å gjøre vonde ting mot hverandre, når de vet at det er galt? Dette kan handle om tilhørighet eller makt. I denne sammenheng knyttes makt til sosial status, altså det å være populær.
– I en slik forklaring hører det også til at man hever seg over andre eller verre, utsetter andre for mobbing for å få høyere status og for å beholde den. Det er mye som står på spill for å beholde en høy sosial posisjon. Nyere forskning viser at noen også handler utenfor egne moralske standarder når de utsetter andre for mobbing, forklarer Grini.
Annonse
Behov for sosial tilhørighet eller frykt for ekskludering kan også være triggere for at mobbing skjer.
– Derfor er arbeidet med inkludering viktig i skolen og i SFO. Arbeidet med å sørge for – og å vite at alle opplever å bli inkludert – bør være sentralt i forebyggingsarbeidet, men også i oppfølgingsarbeidet, sier Grini.
Det kan være vanskelig for lærerne og de andre voksne på skolen å vite hva de skal se etter ved mobbing.(Foto: Elisabeth Tønnessen / Læringsmiljøsenteret)
De voksne må følge med
Mange mobbesituasjoner foregår uten at de voksne på skolen og SFO vet at det skjer. Dette er et utfordrende og komplekst arbeid. Mobbing kan være vanskelig å oppdage.
Det krever at de voksne får mulighet til å lære seg og trene på dette. For de voksne på skolen er forpliktet ifølge lovverket til å følge med og undersøke elevenes opplevelse av lek og læringsmiljøet.
– De voksne må ha kunnskap, ferdigheter og holdninger på plass for å sørge for at mobbing helst ikke skjer i det hele tatt, men også for å kunne oppdage det og for å kunne stoppe det dersom det skjer, sier Grini.
Hun viser til aktivitetsplikten i opplæringsloven som krever at de voksne på skolen følger med, griper inn, varsler, undersøker og setter inn tiltak.
Må forstå hva de skal se etter
Det kan likevel være vanskelig for lærerne og de andre voksne på skolen å vite hva de skal se etter.
Filmen «Alle vet» har i den sammenheng til hensikt å gi voksne økt kunnskap om fenomenet mobbing, slik at de har de rette «brillene» på og forstår hva de skal se etter.
– Kunnskap er en viktig start for gode tiltak i arbeidet mot mobbing, holdningsendring og stopping av mobbing. Dette er viktig for de voksne som jobber med barna på skolen, men også for foreldrene. Det kan øke sjansen for å lykkes i arbeidet med å hindre at mennesker står i en situasjon der mobbing skjer, sier Grini.
Filmen bør kobles til refleksjon
Annonse
Filmen bør alltid koples til refleksjon over temaet, mener Grini.
Hun forteller at skoler rundt om i landet allerede har begynt å bruke filmen som ressurs i arbeidet med mobbing, og at de voksne i skolen også kobler på refleksjon.
En god start på en refleksjon kan være: «Hva så dere? Hvilke følelser ble uttrykt? Snakk sammen! Kan dette skje hos oss? Hva kunne du gjort for å få greie på det? Og for å stoppe det? Hvordan ble de ulike aktørene i filmen påvirket av det som skjedde?
– Det er viktig at det reflekteres over dette i skolen. Det er kanskje spesielt viktig å se på hva personer som utsettes for mobbing trenger, men også hva klassen og hele miljøet rundt trenger. Vi vet at konsekvensene for de som er involvert i mobbing kan være svært alvorlige, særlig for de som utsettes for det, sier Grini.
