Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

Jo mer guttene forbedret sin prestasjon på en løpetest i løpet av ett år, desto færre psykiske plager viste de.
Jo mer guttene forbedret sin prestasjon på en løpetest i løpet av ett år, desto færre psykiske plager viste de.

Fysisk aktivitet ga ungdomsskoleelever bedre psykisk helse

Men aktivitetene må være tilpasset og det må settes av nok ressurser. Ellers kan det virke motsatt.

– Resultatene viser tydelige fordeler for psykisk helse ved å innføre fysisk aktivitet i undervisningen, men effekten varierte med hvilke aktiviteter som ble innført, forteller universitetslektor Andreas Åvitsland ved Universitetet i Stavanger.

Han har i sin forskning sett spesielt på hvordan den økte fysiske aktiviteten virket inn på elevenes psykiske helse.

Målt med ett års mellomrom

Elevenes fysiske form, kondisjon, styrke, kroppssammensetning og psykiske helse ble første gang testet i slutten av åttende klasse hos 2084 niendeklassinger på 29 ungdomsskoler.

Da fant forskerne en sammenheng mellom kondisjon og psykisk helse. Det viste seg at jo bedre elevene presterte på en løpetest, desto færre psykiske plager hadde de.

Etter ett år, ved slutten av niende klasse, ble det oppdaget interessante sammenhenger mellom endringer i fysisk form og psykisk helse.

Hos gutter var det en sammenheng mellom økt kondisjon og psykisk helse. Jo mer guttene forbedret sin prestasjon på en løpetest i løpet av ett år, desto færre psykiske plager viste de.

Hos elever som ikke er født i Norge, var det en sammenheng mellom økt muskelstyrke og psykisk helse. Jo mer de forbedret sin prestasjon på en styrketest i løpet av ett år, desto færre psykiske plager viste de.

En gruppe jenter fikk dårligere psykisk helse

Hos jenter med høy sosioøkonomisk status – definert som at deres foreldre hadde høyere utdannelse tilsvarende mastergrad – var det imidlertid en motsatt sammenheng.

Her viste det seg at økt kondisjon hang sammen med dårligere psykisk helse.

– Jo mer jentene i denne gruppen forbedret sin prestasjon på en løpetest i løpet av ett år, desto flere psykiske plager viste de, forteller Åvitsland.

Kan skyldes totalt økt press

– Det er vanskelig å tolke dette resultatet, men min hypotese er at jenter med høy sosioøkonomisk status er en gruppe som opplever mye psykiske plager, stress og press i ungdomstiden, sier Åvitsland.

Han sier videre at det derfor kan tenkes at de føler en form for treningspress, som har ført til bedre prestasjon på løpetesten, men samtidig også virket negativt på den psykiske helsen.

– Det er dermed ikke den økte kondisen som sådan, som har gitt disse jentene mer psykiske plager, men heller et press om å fremstå vellykket og veltrent, sier forskeren.

Lærerstyrt og elevstyrt aktivitet

Forskerne testet ut to metoder for å øke elevenes fysiske aktivitet i skolen i løpet av skoleåret mellom målingene.

Metode nummer en var i stor grad lærerstyrt og inneholdt ekstra kroppsøving, fysisk aktivitet og fysisk aktiv læring i teoriundervisning.

Metode nummer to var i større grad elevstyrt og inneholdt ekstra kroppsøving og fysisk aktivitet. Der ble elevene selv oppmuntret til å velge aktiviteter som de ville gjøre, samt danne sosiale grupper som utførte aktivitetene sammen.

Det viste seg at den lærerstyrte metoden var spesielt positiv for elever som slet med psykiske vansker i slutten av åttende klasse og for de som ikke var født i Norge.

Den mer elevstyrte modellen viste også positiv effekt for elever som ikke var født i Norge.

Aktivitetene må tilpasses

– Samlet sett tyder resultatene på at tilnærminger for å øke fysisk aktivitet i skolen, kan være fordelaktig for den psykiske helsen hos norske ungdommer. Men studien viste at aktivitetene må tilpasses hver enkelt skole, og det må settes av tilstrekkelige ressurser for å få en gjennomføring med høy kvalitet. Gjennomføres dette med lite ressurser og dårlig kvalitet kan det ha motsatt effekt, sier Andreas Åvitsland.

Om forskningsprosjektet

Forskningsprosjektet School in Motion ble gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet og gjennomført av Norges idrettshøgskole, Universitetet i Stavanger, Universitet i Agder og Høgskulen på Vestlandet i skoleåret 2017–2018.

Referanse:

Andreas Åvitsland: School-based physical activity interventions, physical fitness and mental health among adolescents. Effects, associations and lessons learned from the School in Motion study. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Stavanger, 2020.

Powered by Labrador CMS