Sommerfugllarven får det til å se så lett ut. Den lager en puppe, forvandles og kommer ut som en vakker sommerfugl.

Men mennesket er annerledes.

Bevares, mange skulle nok ønske de kunne gjemme seg på rommet mens det foregikk. Men når vi en gang innimellom må komme ut, så lider vi av kviser, svettelukt og voksesmerter.

En av våre lesere, Thorvald, savner en forklaring. «Hva er det som skjer med kroppen i puberteten?» skriver han frustrert.

Og kroppen skylder oss kanskje en forklaring.

Derfor har vi alliert oss med Claus Højbjerg Gravholt, som er klinisk professor ved Aarhus Universitet, der han forsker på for sen pubertet og behandler pasienter ved Institut for Klinisk Medicin.

Vi har også snakket med Troels Wesenberg Kjær, som er professor og hjerneforsker ved Sjællands Universitetshospital og Institut for Klinisk Medicin ved Københavns Universitet, samt Lise Aksglæde, som er lege og forsker ved Rigshospitalets Afdeling for Vækst og Reproduktion. Hun har blant annet forsket på hvorfor danske jenter kommer stadig senere i puberteten.

Hjernen sender de første signalene

Puberteten kan være en vanskelig tid. Men det er en mening med galskapen.

Det er nemlig da kroppene våre blir voksne.

Forskerne vet fortsatt ikke akkurat hvordan kroppen vet at det er på tide. Men de vet at de første signalene kommer fra hjernen.

Inne bak øynene, på undersiden av hjernen, sitter en liten kjertel på størrelse med en ert, som kalles hypofysen. Det er hjernens kontrollsenter for mange av kroppens hormoner.

Når den bestemmer seg for at det er på tide, produserer den to hormoner:

1. Follikkelstimulerende hormon (FSH)
2. Luteiniserende hormon (LH)

Hormonene fraktes med blodet og kommer til eggstokker eller testikler og stimulerer produksjonen av kjønnshormonene østrogen og testosteron – også kjent som det kvinnelige og mannlige kjønnshormonet.

Det skjer normalt i tiårsalderen hos jenter og i elleveårsalderen hos gutter.

– Hos jentene vokser brystene og livmoren, mens det første tegnet på pubertet hos gutter er at testiklene vokser. Det kan imidlertid være variasjon, forteller Claus Gravholt.

Både gutter og jenter produserer østrogen og testosteron, men i ulike forhold. Testosteron dominerer hos guttene, østrogen hos jentene.

– Den største mengden av hormoner dannes i testiklene og eggstokkene, men det dannes også kjønnshormoner i binyrebarken, og testosteron kan gjøres om til østrogen i fettcellene, forteller Lise Aksglæde.

Jentene får en mer kvinnelig fettfordeling, der fettet samler seg omkring hoftene. De får også en økt muskelmasse på grunn av testosteron, men ikke like mye som guttene, som også havner i stemmeskiftet.

Både gutter og jenter får kjønnshår og svettelukt på grunn av en økt produksjon av testosteron.

Men hvordan kan hormonene vite hva som skal vokse?

Det høres nesten magisk ut. En kjertel i hjernen går i gang av seg selv, og da begynner testikler og eggstokker å produsere østrogen og testosteron, som utvikler kroppen alle de nødvendige stedene.

Men akkurat hvordan hormonene kan endre kroppene våre, er faktisk litt av et mysterium.

– Vi forstår ikke alle effektene av østrogen og testosteron. De ble oppdaget for over hundre år siden, og likevel har vi ikke en grundig forståelse. Det er ganske interessant, sier Claus Gravholt.

Men forskerne har lært litt i løpet av de hundre årene.

– Vi vet at stort sett alle celler som hormonene møter på sin vei rundt i kroppen, har reseptorer som passer til enten østrogen eller testosteron. Når hormonene binder seg til disse, vil det skje en endring av hvordan cellen oppfører seg, men hormonene virker ikke på samme måte alle steder og heller ikke like kraftig, sier han.

Hos gutter gjør hormonene at penis vokser. Musklene blir også større, og mengden røde blodlegemer, som transporterer oksygen, stiger.

Samme effekt utnyttes også av utøvere som doper seg med testosteron. Altså det med musklene og de røde blodlegemene.

Østrogen utvikler jentas vagina og livmor, slik at hun kan få barn.

Østrogen påvirker også blodkarene. Hormonet senker blodtrykket og dermed risikoen for hjertekarsykdommer.

Hormoner gjør ikke alt riktig

Hormonene har ikke alltid en like hensiktsmessig virkning.

Testosteron påvirker blant annet hårceller i ansiktet. Det får dem til å produsere for mye talg, noe som fører til kviser.

Dessuten får mange gutter forbigående brystvev i puberteten, forteller Lise Aksglæde.

– Mellom 40–60 prosent av alle gutter får vekst av brystvev i puberteten. Gutten vil i noen tilfeller merke det som en hevelse eller knute, som kan være øm. Hos de fleste forsvinner det av seg selv igjen. Det skyldes at det er så mange hormoner i kroppen at det kan dannes ubalanse i perioder, forteller hun.

Puberteten endrer også hjernen

Alt dette forklarer ikke hvorfor humøret svinger, og hvorfor mor og far ikke forstår noe som helst når man er i puberteten.

Her kan hjerneforsker Troels W. Kjær heldigvis hjelpe oss. Han forteller at hjernen gjennomgår en utrolig ombygning to ganger i livet. I de første leveårene og igjen i puberteten.

– Hjernen utvikler seg først fra dypt inne i hjernen og ut mot hjernebarken. Etter at vi er født, skjer det en utvikling i de bakerste områdene, som står for sansing og bevegelse, forklarer Kjær.

– Etter et års tid kan vi begynne å gå og stå, sier han.

I puberteten skjer utviklingen i pannelappene foran hjernen, som er kjent for å sørge for tenking, hukommelse, empati og bevissthet.

– Hjernen er rett og slett under ombygning, og det oppstår massevis av nye forbindelser i området som gjør oss i stand til å sette oss i andres sted, sier han.

Hvorfor er tenåringer så vanskelige?

At hjernen modnes, betyr ikke at vi plutselig blir mer empatiske.

– Faktisk kan det være ekstra vanskelig. Utviklingen er ferdig hos jenter når de er rundt 20 år gamle, hos gutter rundt 22, sier han.

Det skjer også en endring i hvem vi lytter til.

– Vi endrer idoler i tenårene. Det går fra å være mor og far til å bli vennene. Og hvis vennene gjør noe, så er vi også tilbøyelige til å følge etter, sier Troels W. Kjær.

Endringene i hjernen påvirkes av mange ting som forskerne ikke kjenner til, men de vet at hormonene er involvert. Blant annet forteller Claus Gravholt at særlig unge menn er tilbøyelige til å undervurdere risiko.

– Unge menn tar vanvittige beslutninger og kan være helt fryktløse. Det er fordi hjernen ikke er ferdig utviklet, sier Claus Gravholt.

Troels W. Kjær er enig:

– Unge menn er ikke flinke til å vurdere risiko. Det skyldes også at hjernen modnes langsommere enn hos kvinner.

Det er stor forskjell på når puberteten kommer

Jenter kommer typisk i puberteten i tiårsalderen, mens gutter starter litt senere. Men det er bare et gjennomsnitt. I virkeligheten kan det være stor variasjon.

– Man kan godt komme i puberteten før eller senere enn sine jevnaldrende. Ingen av delene er spesielt morsomt, men i de aller fleste tilfeller er det helt normalt, sier Claus Gravholt.

Er man bekymret for om barnet er sent ute, kan man blant annet tenke på seg selv.

– De fleste kan huske om de var en av de første eller siste. Og når man kommer i puberteten, er blant annet genetisk bestemt. Hvis begge foreldrene var tidlig ute, vil du høyst sannsynlig også være det – og omvendt, sier han.

Barnets vekt betyr også noe. Desto mer barnet veier, jo mer tilbøyelig vil han eller hun være til å komme tidlig i puberteten.

Claus Gravholt har problemer med å sette en spesifikk alder på når man skal bekymre seg.

– De fleste jenter har fått menstruasjon når de har fylt 15 år. Noen får det senere, men det kan fortsatt være normalt. Hvis det ikke har skjedd noe hos en 16 år gammel gutt, bør man kanskje bekymre seg litt, sier Gravholt.

Tidlig pubertet kan hemme barnets vekst

Hvis du likevel synes barnet er veldig tidlig ute eller veldig sent ute, kan det være nødvendig å søke behandling. For det kan ha negative konsekvenser, forteller Gravholt.

– En altfor tidlig pubertet kan hemme barnets vekst. I puberteten kommer barnet inn i en vekstspurt, der de når sin endelige voksenhøyde. Og skjer det når de er sju år gamle, så blir de veldig små, sier Gravholt.

Omvendt kan det være negativt å være sent ute.

– Jenter som ikke har kommet i puberteten, kan ha en for liten livmor og bli ute av stand til å bli gravide. Sen pubertet kan føre til liten muskelmasse og svakt skjelett, forteller han.

Det kan også føre til sosial isolasjon, blant annet fordi pasienten ikke tenker som sine jevnaldrende.

– De er kanskje ikke så interessert i fester og det annet kjønn. Særlig hos guttene kan det også skyldes den fysiske framtoningen, sier han.

Referanse:

J.S. Finkelstein mfl: «Gonadal Steroids and Body Composition, Strength, and Sexual Function in Men», New England Journal of Medicine (2013), DOI: 10.1056/NEJMoa1206168

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.