Hva skal du gjøre når ungen rynker på nesa og kaster brokkolikvasten, som er proppfull av god næring, på gulvet hver gang du gjør et forsøk?
Hva skal du gjøre når ungen rynker på nesa og kaster brokkolikvasten, som er proppfull av god næring, på gulvet hver gang du gjør et forsøk?

Kresne barn vokser det ikke alltid av seg

Men det hjelper hvis de får være med å bestemme hva de skal spise, ifølge ny forskning.

Publisert

Finnes det noen ende på hva barn ikke liker? Brokkoli, erter, blomkål, torsk.

De fleste foreldre er opptatt av at barnas kosthold skal være variert nok til at de skal utvikle seg, trives og vokse.

Men hva når ungen rynker på nesa og kaster brokkolikvasten, som er proppfull av god næring, på gulvet hver gang du gjør et forsøk?

Sære matpreferanser trenger ikke alltid være en fase som barnet skal gjennom, ifølge ny studie.

– Det å være kresen er vanlig når man er barn, og foreldrene får ofte høre at de vil vokse det av seg. Men det er ikke alltid tilfelle, sier Megan Pesch, forsker og barnelege ved Michigan Medicine C.S. i USA, i en pressemelding.

Foreldre som krever at barna skal spise en viss type mat, eller nekter dem å spise det de har lyst på, har større sjanse for å få kresne barn.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Pediatrics.

Kommer an på foreldrene

Studien viser at kontrollerende foreldre – de som bestemmer hva, når og hvordan barna skal spise – oftere hadde mer kresne barn enn foreldre som var mer avslappet til spisingen.

Barna til de mer avslappede foreldrene ble også etter hvert mer nysgjerrig på prøve ny mat.

Det er altså ikke sikkert det funker med «du må spise opp tallerken før du går fra bordet» eller «alt skal smakes på før du sier nei».

Forskerne råder også foreldre ikke å forhandle om maten, som for eksempel si at «spiser du fire erter til, skal du få dessert», selv om de innrømmer at dette ligger veldig naturlig for foreldre.

Både krav og forhandling kan gi barna negative assosiasjoner til maten, mener forskerne.

Men her er det viktig å merke seg: Forskerne vet ikke hva som kom først – strenge foreldre (høna) eller kresne barn (egget).

– Vi vet heller ikke om de kresne barna hadde blitt enda mer kresne om de ikke hatt strenge foreldre, sier Pesch. Her må mer forskning til, mener hun.

En mulig positiv effekt av kresne barn

For barna i undersøkelsen holdt kresenheten seg ganske stabil fra de var fire år til de var ni år. De vokste det altså ikke av seg innen de fylte ni år.

Men, aldri så galt at det ikke er godt for noe:

De kresne barna så ut til å være mindre disponert for overvekt enn andre barn.

De hadde i gjennomsnitt lavere BMI, og de fleste lå innenfor det som blir ansett som sunt. De var altså ikke undervektige.

– Vi ønsker fortsatt at foreldre skal oppmuntre barna til å spise variert. Men studien vår antyder at de kan ha en litt mindre kontrollerende taktikk, sier Pesch i pressemeldingen.

– Men vi trenger også mer forskning for å forstå bedre hvordan barns begrensede matvalg påvirker helse, overvekt og vekst generelt i det lange løp, sier hun.

Kresenhet går som regel over

Kjersti Birketvedt jobber som klinisk ernæringsfysiolog ved Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker ved Oslo universitetssykehus.

Hun forteller at det mest normale er at barn bare er kresne i en periode, før de etter hvert utvikler et mer variert kosthold.

– Ved første blikk kan det se ut til at barnet er svært kresen, men når vi kartlegger kostholdet, kommer vi kanskje opp i 20 til 30 matvarer de spiser, sier Birketvedt i denne saken på forskning.no.

– Kanskje har foreldre litt for store forventninger til barnet. Mange bruker mer tid på å utvikle et variert kosthold, sier hun.

Kresenhet er arvelig

I en tvillingstudie fra 2013 kom det fram at kresenhet er arvelig.

Hele 70 prosent av kresenheten kan forklares med gener. Foreldre som er eller har vært kresne, har altså mye større sannsynlighet for å få kresne barn.

– Foreldre skal likevel forsøke å hjelpe barnet til å like et større utvalg av mat, men det er viktig å akseptere at barn er forskjellige også når det kommer til kresenhet, sier Silje Steinsbekk, professor i psykologi ved NTNU i denne saken på forskning.no.

Hun har forsket på barns spisevaner og står bak en studie om kresenhet som ble publisert i 2017 i tidsskriftet International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity.

– Slik er det også med fedme hos barn. Noen er mer sårbare for å utvikle fedme, men da er det desto viktigere at barnet utvikler gode spise- og aktivitetsvaner, sier hun.

Les Steinbekks ni råd til foreldre som sliter med kresne barn her.

Mødre som rapporterte om matvanene

De amerikanske forskerne bak den nye studien fulgte 317 mor og barn-par fra lavinntektshjem over en fireårs periode.

Familiene rapporterte selv om barnas matvaner og hvordan mor håndterte det. Mødrene ble også bedt om å fortelle hva slags følelser de hadde om måltidsituasjonene.

Mødrene rapporterte til forskerne når barna var fire, fem, seks, åtte og ni år.

Selvrapportering som forskningsmetode har sine begrensninger. Det er ikke alltid samsvar mellom det folk rapporterer at de gjør, og det de faktisk gjør.

Forskerne må stole på at deltakerne er ærlige og rapporterer korrekt. De har altså ikke selv overvåket eller observert måltidssituasjoner og kan derfor ikke si noe med sikkerhet om samspillet mellom mor og barn.

Hva med fedrene?

Denne formen for studie kalles en observasjonsstudie der forskerne bruker data fra for eksempel spørreundersøkelser, store befolkningsundersøkelser eller helseregistre.

Disse studiene bør som regel sees i sammenheng med andre studier for å si noe sikkert.

Derfor etterlyser Megan Pesch og kollegaene hennes mer forskning på temaet.

En annen begrensning er at forskerne bare har spurt mødrene, og ikke fedrene.

Far kan både være mer eller mindre streng enn mor og ha like stor betydning for hva barna spiser.

Referanse:

Megan H. Pesch m.fl: American Academy of Pediatrics Trajectories of Picky Eating in Low-Income US Children. Pediatrics. Mai 2020. DOI: https://doi.org/10.1542/peds.2019-2018. Sammendrag.