Guttens kosthold bestod i stor grad av chips og potetgull. (Illustrasjonsfoto: Daisy Daisy / Shutterstock / NTB scanpix)
Guttens kosthold bestod i stor grad av chips og potetgull. (Illustrasjonsfoto: Daisy Daisy / Shutterstock / NTB scanpix)

Britisk tenåring spiste bare søppelmat og ble delvis blind

Gutten var så kresen på maten at det må omtales som en spiseforstyrrelse, mener forskere bak ny studie. Diagnosen er likevel sjelden i Norge, forsikrer ekspert, som forteller at det helt vanlig at barn er kresne i en periode, før de utvider kostholdet.

Publisert

Gutten maktet ikke å spise annet enn chips, potetgull, loff, pølse og skinkepålegg.

I løpet av noen år begynte han gradvis å miste synet.

Denne formen for synstap kan behandles dersom det oppdages tidlig, men skaden var allerede for alvorlig til å gjøre noe med.

Det kommer fram i en nylig publisert studie fra forskere fra Bristol Eye Hospital. Forskerne håper studien gjør folk oppmerksomme på de mange farene ved et kosthold som bare består av søppelmat, skriver The Guardian, som først omtalte saken.

Nyheten om den britiske gutten har siden spredt seg som en farsott i norske og internasjonale medier.

Men hva kan vi lære av en studie på bare én person? Og bør foreldrene til kresne barn være bekymret for at de samme skal skje barna deres?

Plagdes med trøtthet

Det begynte da 14-åringen gikk til legen sin fordi han slet med trøtthet. Legen fastslo at han manglet det viktige vitaminet B12, og ga ham derfor B12-injeksjoner og kostholdsråd.

Ett år senere hadde gutten begynt å miste hørselen. Men selv etter flere undersøkelser, kunne ikke legene finne noen årsak bak.

Da gutten hadde fylt 17 år, hadde han gradvis begynt å miste synet. Prøvene viste at han fortsatt hadde alt for lavt nivå av B12. Han nektet for å ha brukt hverken tobakk, alkohol eller narkotika. I tillegg hadde han en normal BMI, skriver forskerne i studien.

Men så innrømmet gutten etter hvert at han utelukkende spiste mat som chips, loff og pølser. Han taklet blant annet ikke konsistensen på frukt og grønnsaker. I studien konkluderer forskerne med at det er dette kostholdet som har ført til syn- og hørselstapet hans.

Briten fikk videre behandling i form av kosttilskudd og ble i tillegg henvist til psykisk helsevesen for behandling av spiseforstyrrelsen.

Tiltakene bremset synstapet, men skaden som alt var gjort kunne ikke reverseres.

Regnes som en spiseforstyrrelse

Forskerne skriver i studien at et så kresent forhold til mat regnes som spiseforstyrrelsen Avoidant restrictive food intake disorder – ARFID. De som lider av denne spiseforstyrrelsen tåler ikke enkelte lukter, smaker eller teksturer på mat. Mange av de rammede spiser helst bare karbohydrater i form av brød, poteter, ris eller spaghetti.

Dette er en forholdsvis ny diagnose og det mangler fortsatt omfattende forskning på feltet. Den svenske forskeren Ulf Wallin har tidligere sagt at vanskelighetene kan være medfødt fordi de ofte begynner allerede i barnets første leveår, noe forskning.no har omtalt i denne artikkelen.

Da stilte imidlertid dosent klinisk psykologi ved Universitetet i Lund Per Johanson seg skeptisk til at dette er en egen diagnose.

– Nesten alle barn spiser selektivt i perioder, sa han til det svenske nettstedet forskning.se.

– Selektiv spising blir først et problem når det pågår for lenge, og hvis barnet reduserer antallet matvarer det spiser. Men for de fleste går det over, understreket han.

Deniz Atan, forskeren og legen bak den nye studien, påpeker at det er vanlig at barn er kresne i matveien, men det er ikke det samme som å ha denne spiseforstyrrelsen.

– Det regnes kun som en spiseforstyrrelse når det fører til flertallige ernæringsproblemer, skriver hun i en e-post til forskning.no.

Vansker allerede fra tidlig alder

Gutten hadde først begynt å bli kresen i matveien da han var omtrent syv år, skriver The Guardian.

I et anonymt intervju med den britiske nettavisen sier guttens mor at hun hadde oppdaget hvor kresen sønnen var da han ikke lenger spiste matpakkene hun sendte med ham på skolen.

– Jeg lagde fine smørbrød til ham - og la med et eple eller en annen type frukt i matboksen, men han ville ikke spise noe av det. Lærerne hans var også bekymret, sier hun.

De to andre søskenene har ikke de samme problemene, ifølge moren, som forteller at hun nå tar hånd om sønnen på fulltid.

– Han tar vitamintilskudd, men kostholdet hans er fortsatt ganske likt som det var, sier moren.

Viktig å finne årsaken bak vanskene

Kjersti Birketvedt jobber som klinisk ernæringsfysiolog ved Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker ved Oslo universitetssykehus.

Hun har sett på studien og påpeker at dette er et veldig spesielt tilfelle.

Selv om de har behandlet flere barn med svært snevre spisevaner, har de aldri sett et tilfelle hvor synet har blitt påvirket.

Om et barn er så kresen i matveien som det den britiske gutten er, oppfordrer hun foreldre til å ta kontakt med helsepersonell for en vurdering.

Diagnosen ARFID er foreløpig ikke i bruk her i Norge, forteller Birketvedt. Men de er godt kjent med den og antar at diagnosen vil tas i bruk her til lands etter hvert.

– Vi får henvist barn som har svært få matvarer og et fastlåst mat- og måltidsmønster. Vi utreder og følger opp både medisinske, ernæringsmessige og psykologiske forhold for å hjelpe barn som spiser ekstremt snevert over tid, sier Birketvedt til forskning.no.

Hun forteller at det kan være mange årsaker til at barn utvikler slike spisevansker. Det kan for eksempel være medisinske årsaker, allergier, mageproblematikk eller autismespekterforstyrrelser. Derfor jobber de for å avdekke mulige årsaker bak spisevanskene før de går videre med behandling.

Ikke en vanlig diagnose blant norske barn

Men kjennetegnene for ARFID omfatter ikke mange norske barn, forklarer hun.

Det normale er at de bare er kresne i en periode, før de etter hvert utvikler et mer variert kosthold.

– Ved første blikk kan det se ut til at barnet er svært kresen, men når vi kartlegger kostholdet kommer vi kanskje opp i 20 til 30 matvarer de spiser. Kanskje har foreldre litt for store forventninger til barnet. Mange bruker mer tid på å utvikle et variert kosthold, sier Birketvedt.

Det kan også være at noen spiser ulikt i ulike situasjoner. Kanskje har de et mer variert kosthold når de er i barnehagen eller på ferie.

– Da er det ikke snevert på samme måte som ved en slik diagnose, sier hun.

Birketvedt forklarer at det er vanlig at småbarn, spesielt i 1,5 til 3-4 års alder er skeptiske til nye matvarer og fremstår som kresne i en periode.

– Dersom barnet har svært få matvarer i kostholdet og matvareutvalget er uendret i flere måneder, eller kanskje år, kan det være lurt å søke hjelp, sier hun.

Bare én case og ingen klar årsakssammenheng

Denne studien er en såkalt case-studie. Det vil si at den har tatt for seg ett individ. Altså er det ikke sikkert at den kan gi et innblikk i hvordan ernæring påvirker syn og hørsel på et generelt plan.

Fordelen med denne typen studier er at de kan brukes til å finne frem til beskrivelser eller hypoteser om årsakssammenhenger som etterpå kan testes med statistiske metoder, skriver Store norske leksikon.

Men studien viser ingen klar årsakssammenheng mellom guttens kosthold og synstapet. Det kan for eksempel ha vært andre bakenforliggende årsaker, som en medfødt tilstand, som har ført til synstapet.

Birketvedt mener at det heller ikke er mulig å dra noen generelle slutninger ut ifra akkurat denne studien.

– Du kan snakke om disse barna som en gruppe, men de er individer som trenger ulike tiltak. Denne casen er jo helt spesiell, og vi kan ikke trekke slutninger for alle kresne barn ut ifra den, sier hun.

Birketvedt påpeker at at slike spisevansker er kompliserte:

– Noen av barna vi behandler har hatt normal vekst og normale blodprøver, men de har det så vanskelig i hverdagen at de trenger hjelp. Når spisevanskene gjør at du ikke kan leve et vanlig liv og ikke har det bra, kan du trenge hjelp selv om det ikke kan påvises et ernæringsmessig problem, sier hun.

Du kan lese mer om forskjellen vanlig kresenhet og spisevansker på nettsidene til OUS. Her har de også flere råd til hvordan foreldre kan hjelpe barnet sitt med spisevansker.

Referanse:

Harrison, R. m.fl: Blindness Caused by a Junk Food Diet. Annals of Internal Medicine. (2019) DOI: 10.7326/L19-0361