Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

– Mange norske barn og unge følger ikke kostholdsrådene, sier Ellen Haug, forsker ved Universitetet i Bergen.
– Mange norske barn og unge følger ikke kostholdsrådene, sier Ellen Haug, forsker ved Universitetet i Bergen.

Over halvparten av barn og unge dropper kostholdsrådene

Mange norske barn og unge følger ikke anbefalingen om daglig inntak av frukt og grønt, og får heller ikke anbefalt mengde fysisk aktivitet.

Publisert

– Jeg er urolig over noen av resultatene knyttet til spisevaner hos de unge. De bør få full effekt av et godt og næringsrikt kosthold, for optimal helse, utvikling og for å hindre overvekt, sier Ellen Haug.

Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og forsker på helse og helseatferd blant barn og unge.

En helt ny rapport om helse og trivsel blant barn og unge i Norge er nå publisert. Rapporten er den norske delen av en stor, internasjonal undersøkelse i regi av WHO.

– Vi finner at under halvparten barn og unge følger de nasjonale kostholdsrådene, og vi ser at for noen av målingene er det også en negativ utvikling siden forrige HEVAS-undersøkelse fra 2016.

Kun halvparten har familiemåltider

Dette gjelder særlig for de yngste aldersgruppene. Det er for eksempel en lavere andel 11-årige jenter og 13-årige gutter som rapporterer daglig fruktinntak.

– Jeg er urolig over noen av resultatene knyttet til spisevaner og fysisk aktivitet hos norske barn og unge, sier Ellen Haug, førsteamanuensis Institutt for helse, miljø og likeverd, Det psykologiske fakultet, UiB.
– Jeg er urolig over noen av resultatene knyttet til spisevaner og fysisk aktivitet hos norske barn og unge, sier Ellen Haug, førsteamanuensis Institutt for helse, miljø og likeverd, Det psykologiske fakultet, UiB.

– Vi ser også at flere 11-årige gutter dropper frokosten, og 15-årige norske gutter har et noe høyere sukkerinntak enn 15-årige nordiske gutter.

Kun halvparten har felles familiemåltider på daglig basis, og det er små forskjeller mellom kjønnene.

– Vi ønsker oss økt bevissthet rundt fellesmåltidet. Et måltid er som kjent mer enn bare mat, og flere fellesmåltider vil ha verdi utover det rent ernæringsmessige.

Jentene ikke så sunne som vi trodde

– Vi finner at de yngste norske jentene, 11-åringene, spiser mindre frukt, og det er flere av jentene som dropper frokosten i forhold til guttene.

Det er ikke så overraskende for forskerne at flere jenter enn gutter dropper frokosten, det er i samsvar med internasjonale funn og tidligere trendstudier, forklarer hun.

– Vi er ikke helt sikre på hvorfor jentene dropper frokosten, men en mulig forklaring er at det er en metode for å redusere dagens totale kaloriinntak med tanke på vekt.

Trenden øker med alderen, og kan ses i sammenheng med en økende opptatthet av utseende knyttet til slanking etter hvert som de blir eldre.

– Det er uheldig å starte dagen uten et sunt og næringsrikt frokostmåltid. Det gir mer energi og sterkere konsentrasjon.

HEVAS-rapport 2020

  • Rapport om barn og unges helse og trivsel
  • 3632 elever i grunnskolen deltok
  • Elevene er fra 6., 8. og 10. klassetrinn, i alt 242 klasser
  • Del av internasjonal WHO-undersøkelse:Health behaviour in school-aged children, hvor 50 land deltar
  • Sammenligner data på tvers av de nordiske landene
  • Prosjektleder: Oddrun Samdal, Institutt for helse, miljø og likeverd, UiB
  • Første gang i Norge i 1983, og fra og med 1985 hvert fjerde år
  • Forrige undersøkelse kom i 2016

Sunnere enn ellers i Europa

Rapporten viser at de norske ungdommer likevel er sunnere sammenlignet med de europeiske ungdommene.

– Når vi ser på tallene fra andre europeiske land, ligger de norske unges inntak av frukt og grønt omtrent midt på treet, mens andelen som spiser godteri og drikker sukkerholdig brus daglig er betydelig lavere.

Beveger seg for lite

– Et mindretall av skolebarn i Norge og Norden i alderen 11 - 15 år er fysisk aktive i forhold til anbefalingene om 60 minutters daglig fysisk aktivitet, sier Oddrun Samdal, prosjektleder for HEVAS-prosjektet ved UiB.

Andelen norsk ungdom som oppfyller anbefalingene er lav, og fallende med alder. Norge har færre aktive jenter i 13-årsalderen, men vi ser ingen kjønnsforskjeller blant 11-åringene.

– Vi ser også tydelige sosioøkonomiske forskjeller i nivåene på fysisk aktivitet.

Funnene er i tråd med resultater fra tidligere undersøkelser, og samsvarer i stor grad med funn i en rekke andre land som deltar i den internasjonale WHO- undersøkelsen for 2020. Forskerne er bekymret over utviklingen, og over at de ser en vedvarende trend.

– Mulige årsaker er variasjoner på tvers av land i organiseringen av fysisk aktivitet i skole- og fritidssammenheng. Funnene tyder altså på at det er behov for en bedre tilrettelegging, legger Haug til.

– Et mindretall av skolebarn i Norge og Norden i alderen 11 - 15 år er fysisk aktive i forhold til anbefalingene, sier UiB-forsker og visedekan for utdanning, Oddrun Samdal, som er prosjektleder for HEVAS-prosjektet ved UiB.
– Et mindretall av skolebarn i Norge og Norden i alderen 11 - 15 år er fysisk aktive i forhold til anbefalingene, sier UiB-forsker og visedekan for utdanning, Oddrun Samdal, som er prosjektleder for HEVAS-prosjektet ved UiB.

Økt skjermtid

– Det har også vært en betydelig økning i tid brukt på skjerm på tvers av landene, og vi tenker derfor det er behov for mer motiverende arenaer for fysisk aktivitet, som appellerer til flere ungdommer.

Helsedirektoratet har nå lagt frem en ny nasjonal handlingsplan for fysisk aktivitet for perioden 2020-2029. Og forskerne peker på viktigheten av lokal oppfølging i Norge.

– Vi har nå data fra førti år tilbake, og det gir oss et helt unikt trendperspektiv på disse temaene, avslutter Oddrun Samdal.

Andre tema i rapporten

  • Snusbruk er gått ned, og nesten ingen røyker tobakk, men rundt 30 % av 15-årige gutter har prøvd e-sigaretter
  • 20% av 15-åringene har vært fulle og flest jenter med høy sosialøkonomisk status drikker og har vært full
  • Halvering av 11-åringer som har blitt mobbet minst 2 -3 ganger siste måneden
  • 59% av 15-årige jenter har nesten konstant online kontakt med venner
  • Problematisk bruk av sosiale medier rapportert oftere av norske 11- åringer og 13-årige jenter sammenlignet med de nordiske
  • Jenter i Norge har lavere livstilfredshet, har flere plager og dårligere selvrapportert helse enn gutter

Referanse:

Ellen Haug mfl: Barn og unges helse og trivsel: Forekomst og sosial ulikhet i Norge og Norden. Hemil-rapport 2020, fra HEVAS-studie. Universitetet i Bergen.