Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
Da elever på ungdomstrinnet selv fikk fortelle hva de syntes om å bli lest høyt for, var tilbakemeldingene positive.(Illustrasjonsfoto: Max Fischer / Pexels)
Elevene på ungdomsskolen liker å bli lest høyt for
Ungdomsskoleelever liker å bli lest høyt for, og de må ikke alltid produsere noe skriftlig i forbindelse med lesing.
Det er det klare budskapet fra norsklærerne Marita Haugerøy og Gunn Sørfonn. De har skrevet en masteroppgave om høytlesing på ungdomstrinnet.
Høytlesing er noe de fleste gjerne forbinder med småbarnsårene. Men i en tid der ungdom forteller at de leser mindre på fritiden enn før, har leseforskere minnet oss på at det å lese høyt, kan være en nyttig inngang til litteraturen for ungdommer som ellers ikke velger bøker som fritidssyssel.
For sammenhengen mellom det å like å lese, å identifisere seg som en leser og å faktisk ha gode leseferdigheter er velkjent. Da er det viktig at skolen og hjemmet gjør det de kan for å skape og opprettholde leseinteressen hos ungdom.
Haugerøy og Sørfonn spurte 132 norske 9.- og 10.-klassinger om deres forhold til lesing og erfaringer med høytlesing.
Etterpå fikk de med seg tre andre lærere, to niendeklasser og fire tiendeklasser.
De fem lærerne leste Gutten i mørket av Harald Rosenløw Eeg i klassene sine over åtte undervisningsøkter. I hver time diskuterte elevene det de hadde lest.
Norsklærer Marita Haugerøy.(Foto: Privat)
Elevene gledet seg til høytlesingen
Åtte av elevene som hadde vært med på opplegget, ble intervjuet. De var ubetinget positive.
– I intervjuet sa alle elevene at de likte høytlesingen. De mente at dette er noe klassen fint kan bruke tid på, sier Haugerøy.
Noen av elevene mente at boken som var valgt ut, ikke var spennende nok. Men også de elevene som selv sa at de ikke likte å lese, ga positiv tilbakemelding på høytlesingen.
– Flere av elevene sa at det var deilig å høre på at læreren leste og at de gledet seg. De syntes det var avslappende å slippe å lese selv og positivt å bare høre på, sier Sørfonn.
La vekt på samtale og utforskende spørsmål
Elevene slapp skriveoppgaver etter øktene med høytlesing etter råd fra forsker Monica Gundersen Mitchell ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger. Det var hun som veiledet Haugerøy og Sørfonn i arbeidet med oppgaven..
Lærerene lot heller elevene samtale om det de hadde lest.
Hvis elevene opplever at det er trygt å samtale i klasserommet, så er det enklere å like slike litterære samtaler. Om ikke blir elevene redde for å fremstå som dumme.
– Vi la vekt på at spørsmålene skulle være åpne og handle om innholdet i romanen slik at spørsmålene oppmuntret til refleksjon. For eksempel var ett av spørsmålene «Hva tenker du om Johan etter det han har gjort?», sier Sørfonn.
– Flere av elevene sa at det var «deilig» å høre på at læreren leste, og at de gledet seg, sier Gunn Sørfonn.(Foto: Privat)
– Vi ønsket å gi elevene erfaring med at egne tolkninger kan settes sammen med andres. På den måten kan de få en dypere forståelse enn om de skulle reflektert hver for seg, sier Haugerøy.
Annonse
Samtaler førte til dypere forståelse og mer engasjement
Denne måten å samtale om litteraturen på viste seg å ha betydning for både forståelsen og engasjementet til elevene.
– Når vi brukte utforskende og åpne spørsmål i de litterære samtalene, opplevde elevene å kunne delta i stor grad. De utvekslet leseopplevelser og oppklarte eventuelle hendelser i romanen de hadde gått glipp av eller ikke forstått, sier Sørfonn.
Slik var høytlesingen også med på å jevne ut forskjellene mellom elevenes lese-erfaringer og forhåndskunnskaper.
– Vi mener at høytlesing er svært godt egnet til å gi alle elever tilgang til litteratur. Når læreren leser bøker som elevene kanskje ikke hadde klart å lese på egenhånd, kan interessen deres for skjønnlitteratur vekkes.
– Høytlesing kan også skape et lesefellesskap. Det er en måte å utforske og dele opplevelser og erfaringer med hverandre. Det er også med på å bygge relasjoner mellom lærer og elever, sier Haugerøy.
Etter høytlesingen kan de tradisjonelle skriveoppgavene trygt byttes ut med muntlige samtaler om teksten, mener Monica G. Mitchell.(Foto: Elisabeth Tønnessen)
En god måte å jobbe med muntlighet på
Monica Gundersen Mitchell er glad for at studentene gikk bort fra skriveoppgaver i dette opplegget og for at det fungerte å la elevene snakke sammen.
– Den estetiske opplevelsen av teksten og de litterære samtalene blir ofte underordnet i norsktimene. I et opplegg som dette, er det imidlertid selve litteraturopplevelsen som kommer i forgrunnen. Og vi må ikke glemme at muntlighet også er en grunnleggende ferdighet, sier forskeren.
Ungdom trenger støtte for å bli lesere
Noen ganger har jeg liksom sittet og gledet meg til norsktimen, bare fordi jeg skal slappe av og høre på deg lese.
Gutt , 9. trinn
Sørfonn og Haugerøy har gjort seg mange refleksjoner i arbeidet med studien. Disse tar de med seg videre i jobben som norsklærere.
– Vi tror høytlesing med vekt på den estetiske opplevelsen kan gjøre både lesingen og litteraturundervisningen mer lystbetont for elevene, sier Sørfonn.
Annonse
– I tillegg tror vi at det kan øke elevenes selvtillit som lesere, dersom de får erfare at å snakke sammen om litterære opplevelser har en verdi i seg selv, sier Haugerøy.
Hun forteller at elevene liker spennende bøker. Men de liker også selve høytlesingssituasjonen. Der kan de dele opplevelsen med andre og få en pause fra en hektisk hverdag med mange krav.
– Det er imidlertid viktig at læreren viser leseengasjement og innlevelse. En uengasjert lærer gjør litteraturopplevelsen kjedelig. Derfor må lærere som skal lese høyt, huske at de er viktige rollemodeller og formidlere.
