– Vi vet i dag mye om barns kapasitet til å fortelle om det de har opplevd eller blitt utsatt for, helt ned i treårsalderen, forteller forsker og prosjektleder Gunn Astrid Baugerud.
– Når man bruker rett metode i avhøret, forteller barnet mer korrekt og ofte med flere detaljer, sier Baugerud.
Hun forteller at det finnes mye forskning på hva som fungerer, men at politiet og barnevernet ikke alltid klarer å følge anbefalt metode i nødvendig grad.
– Spriket mellom metode og praksis er for stort, sier hun.
Forsker og prosjektleder Gunn Astrid Baugerud.(Foto: Olsomet)
Baugerud mener det er behov for et øvingsprogram slik at ferdighetene kan vedlikeholdes.
– Kort tid etter opplæring så faller ferdighetene ute i feltet. Ideelt sett kan barnevernet og ansatte starte med trening allerede i utdanningsløpet, og så ha oppfriskningssesjoner og vedlikehold med en avatar, sier hun.
Skal få barnet i tale om vanskelige ting
I Norge brukes det som kalles den dialogiske samtalemodellen i avhør av barn.
Den omfatter en del fremgangsmåter der målet er å få barnet i tale om vanskelige temaer. Metoden er opprinnelig utviklet for dommeravhør av barn.
For barn som trenger mer tilrettelegging, brukes en videreutviklet versjon av denne modellen kalt den sekvensielle avhørsmetoden.
Den brukes for små barn, førskolebarn, og barn, unge og voksne med ulike funksjonshemninger.
Denne metoden er mer tidkrevende og skiller seg fra den dialogiske modellen ved at den krever grundigere forarbeid, er inndelt i sekvenser, er tilpasset hvert enkelt barn og har innlagte pauser.
– Mens et vanlig avhør med bruk av den dialogiske samtalemodellen kan gå over en times tid, kan et sekvensielt avhør av en femåring vare over flere timer med mange pauser for barnet, sier Baugerud.
Må snakke uten føringer
Beste praksis for et barneavhør følger noen hovedregler der målet er at barnet skal snakke fritt uten føringer.
Annonse
– Barnet må få fortelle fritt, du må ikke legge ord i munnen på barnet og ikke introdusere informasjon barnet ikke har kommet med selv. Du stiller åpne og fokuserte spørsmål. Det betyr at du stiller spørsmål som oppfølging på hva barnet forteller.
Mye av kommunikasjonen mellom avhører og barnet foregår ikke verbalt. Også dette må det trenes på. Hun forklarer at nyere forsking også handler om betydningen av det ikke-verbale.
– Du gir sosial støtte til barnet og skaper tillit med kroppsspråk og blikkontakt, bruker navnet til barnet, sier hun.
Avhørers forventninger plukkes raskt opp av barnet.
– Barn vil gjerne levere. Så om de får inntrykk av at du er ute etter en spesifikk bit av informasjon, så gir du en føring allerede der, sier hun.
Prosjektdeltagere.(Foto: Oslomet)
Utvikler et digitalt barn
Gjennom samarbeidspartnere i Australia har forskningsprosjektet fått tilgang til lydopptak av 2000 såkalte «mock-intervjuer». Det vil si samtaler som er gjort av avhører og en skuespiller som spiller barnet.
Forskerne jobber nå med å transkribere lydopptakene. Disse skal de så bruke som et første grunnlag til en chatbot. Dette er en type teknologi mange kjenner fra blant annet nettbanken.
– Neste skritt er å bruke transkripsjoner fra reelle avhør som vi har tilgang på. Da vil det begynne å danne seg mønstre hos chatboten på hva som har fungert i avhør og ikke, sier forskeren.
Allerede før jul 2021 begynner forskerne testing av en visuell avatar.
– Det blir med tekst og bilde i første omgang. Avatarene skal gjenspeile ulike personlighetstrekk, persontyper og ha ulike kjønn. Den skal speile emosjoner og språket til et barn, forteller Baugerud.
Kunstig, men menneskelig
Annonse
– Målet er å ende opp med en avatar som kan bruke tekst, lyd og bilde, som har et tydelig kroppsspråk, sier hun.
En stor utfordring er all kommunikasjonen som gjøres uten lyd eller tekst. For eksempel kroppsspråk og blikkontakt.
– Men hvorfor trenger man å øve på dette?
– Ja, er det så vanskelig å stille åpne spørsmål? Det er kjempevanskelig. Når du sitter med et barn, mye står på spill, stresset øker, barnet reagerer på en måte du ikke hadde forutsett, da øker sannsynligheten for at intervjuet ikke gjennomføres etter hva som er beste praksis, sier Baugerud.
Men dersom avhører har automatisert anbefalt spørsmålsstilling, øker sannsynligheten for at de holder seg til metoden også i krevende situasjoner.
Mye på spill
I Norge er det politiet som gjør avhør av omsorgssviktede eller voldsutsatte barn.
Mye står på spill og selv om det ofte skal andre bevis til for å få til en domfellelse, er det i overgrepssaker ofte ikke andre bevis enn barnets vitneprov.
– Barnevernet har ofte flere muligheter til å snakke med disse barna enn politiet. De er jo ofte inne på et tidligere stadium. Men dersom barnevernet ikke foretar samtaler som følger beste praksis, kan det også ødelegge for politiet i en mulig straffesak, sier Baugerud.
De yngste barna er spesielt sårbare for påvirkning.
– Hvis en barnevernsansatt har en samtale med et barn der det påvirkes på en eller annen måte, kan de ødelegge for avhøret politiet gjør i neste omgang, sier hun.
Hvordan trener man på det i dag?
Annonse
Det har skjedd mye hos politiet siden 1990-tallet. Ifølge forskeren er det nå mer vekt på opplæring i barneavhør, og det er en erkjennelse av at dette er noe som må trenes på og jobbes systematisk med.
– Politiet i Norge har kommet langt på dette feltet, også i internasjonal sammenheng, men avstanden til anbefalt metode er stor og vi mener de har en vei å gå, sier hun.
Felles for opplæringen både hos politiet og barnevernet er at det er mye klasseromsundervisning.
– Det er en tradisjonell undervisningsform som fortsatt gjelder ved etter- og videreutdanning på dette feltet. De har ikke noe digitalt øvingsprogram, sier Baugerud.
Referanse:
Baugerud, Gunn Astrid mfl.: Multimodal Virtual Avatars for Investigative Interviews with Children. Association for computing machinery, 2021. Sammendrag. Doi.org/10.1145/3463944.3469269
