Politikernes tale er klar. Stortingsmeldingen «Tidlig inn» og «Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse» peker på at barnehagene skal jobbe kunnskapsbasert for å sikre et tilbud som et trygt og fremme utviklingen for alle barn som går i barnehager, uavhengig av hvor i landet de bor.

Men hva vil det si å jobbe kunnskapsbasert? Jo, det betyr at barnehagen skal jobbe i tråd med kunnskap fra forskning, erfaring og brukerne.

Kunnskap fra forskningen

Barnehagene er den viktigste arenaen utenfor hjemmet for å fremme små barns mestring, tilhørighetsfølelse og trivsel, med andre ord; god psykisk helse. Her tilbringer nesten alle barn i Norge mellom ett og fem år, 97,1 prosent (SSB 2019), store deler av dagen. Dette er en villet målsetting fra våre politikere. Fra forskning vet vi at barnehagen har potensialet til å forebygge psykisk uhelse og utjevne sosiale forskjeller, men det forutsetter at kvaliteten er høy.

Vi må ha fokus på to forhold; det vi forskere kaller «strukturell kvalitet» og «prosesskvalitet».

Strukturell kvalitet handler om barnehagens rammebetingelser, som gruppestørrelse, de ansattes utdanningsnivå og antall barn per voksne. Den er ikke avgjørende for barnas trivsel og utvikling, men den har primært betydning for barna om den påvirker prosesskvaliteten.

Prosesskvalitet handler om samspill mellom voksne og barn, barn imellom og det pedagogiske innholdet. Særlig samspillskvaliteten påvirker barnets trivsel, utvikling og læring, på kort og lang sikt. I barnehager med høy kvalitet opplever barna å bli møtt på en forutsigbar og trygg måte. Det gjelder både når de trenger trøst og nærhet, og når de leker og lærer. Barna skal utfordres og kjenne mestring og glede.

I dag bestemmer hver enkelt barnehage

Mange barnehage jobber godt og systematisk med samspillet både mellom voksne og barn og barn-barn, mens andre barnehager strever mer av ulike grunner.

Barnehagene mangler en felles, helhetlig og systematisk modell for å måle og jobbe med kvalitet. Slike kvalitetsmål benyttes stort sett kun i forskning, og sjelden i daglig praksis.

I dag kan hver enkelt barnehage i stor grad selv bestemme hvordan de definerer og jobber med kvalitet, så lenge de holder seg innenfor gjeldende rammeplan og lovverk.

Store forskjeller mellom barnehagene

Så viser også de få, norske studiene som har målt prosesskvalitet, store kvalitetsforskjeller mellom barnehagene – også innen samme kommune/bydel.

Funn fra en av de største studiene, GoBan (Gode barnehager for barn i Norge), viser at kvaliteten på norske småbarnsavdelinger slett ikke er høy, men varierer fra middels til lav.

Barna får middels god støtte når det gjelder emosjonell og atferdsmessig utvikling, og lite støtte når det gjelder læring, språk og positive samspill med andre barn.

Konklusjonen er klar, på tvers av studier: Det er behov for både veiledning og kompetanseheving blant de ansatte. Det er ikke nok at studentene får veiledning i utdanningen

Hva sier de ansatte?

Kvaliteten i barnehagene handler om at barna skal oppleve å bli sett og få dele opplevelser. Da trenger de voksne kunnskap om hvordan de bør støtte positivt samspill, støtte barn i å lære konfliktløsning og hjelpe barna til å utvide tenkning og forståelse. For å gjøre dette trenger barnehageansatte både tid og kompetanse.

Barnehageansatte forteller at de særlig mangler kunnskap om de minste barnas behov, og at deres største kilde til stress i hverdagen er for store barnegrupper. For liten tid til å gjøre det de vet de burde, har vært et hjertesukk fra mang en barnehageansatt.

Dette viser seg også i Barnehageopprøret fra 2018. Da sa ansatte tydelig ifra at bemanningen er uforsvarlig fordi den ikke tar hensyn til barnehagens åpningstider og andre viktige arbeidsoppgaver i barnehagedriften. Fra forskning vet vi at nettopp antall barn per voksen, gruppestørrelse og utdanningsnivå er viktigst for samspillskvaliteten, som er barnets trivsel, utvikling og læring.

Foreldrene mener at bemanningen er for lav

Hovedfunn fra foreldreundersøkelsen (statistikknotat 1 /2019 Udir) viser at foreldre stort sett er fornøyde med barnehagetilbudet, men færre foreldre opplever nå at bemanningen er god nok.

Dette gjenspeiles også i Foreldreopprøret, en gruppe som ble opprettet da bemanningsnormen skulle lovfestes. De mener bemanningen er for lav og at lovfestingen av bemanningsnormen ikke skaper noen reel endring for barna.

Et godt stykke igjen

Status per i dag er at det er et godt stykke igjen før vi kan si at norske barnehager jobber kunnskapsbasert. Vi mener at det er fullt mulig og innen rekkevidde. Sammen har vi forskere, ansatte og foreldre, kunnskapen om hva som skal til, nå står det på vilje til prioritering fra våre folkevalgte.

Å utvikle kunnskapsbaserte barnehager i Norge krever innsats fra flere aktører. Uten nødvendige ressurser, både faglig, menneskelig og økonomisk, er det krevende for barnehagen og nå de målene de ønsker - nemlig å gi hvert barn et barnehagetilbud som bidrar til god utvikling, trivsel, mestring og følelse av tilhørighet.

Det krever også at de som forvalter ressursene på vegne av barn og voksne i barnehagen fra kommunene har oppdatert kunnskap om hva god barnehagekvalitet er. Politikere og kommuneledere må bidra til å tilrettelegge for at de ansatte får gode nok betingelser. Gjør de ikke det, vil barnehagene aldri ha mulighet til å jobbe kunnskapsbasert.

Nå er det opp til politikerne

Når vi spør om kvaliteten i norske barnehager er god, bør svaret i nær fremtid være et uforbeholdent ja, basert på regelmessige og systematiske målinger og en felles forståelse av hva kvalitet i barnehagene er.

Men uten ressurser og reel politisk vilje blir regjeringens Tidlig inn og Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse bare beskrivelser av gode intensjoner uten praktisk verdi for barn, foreldre eller de ansatte i barnehagene. Det er nå opp til politikerne å bestemme om kunnskapsbaserte barnehager skal bli en realitet eller forbli en utopi.