Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Greta Thunberg nådde fram til de unge i mye større grad enn hva FNs klimapanel klarte.
Greta Thunberg nådde fram til de unge i mye større grad enn hva FNs klimapanel klarte.

Ny studie: Greta Thunberg er forbilde for norske ungdommer

Norske ungdommer har den svenske klimaaktivisten som inspirasjonskilde for eget engasjement.

Det går fram av en ny studie fra NTNU.

Forskere har siden 2017 latt nær 3.000 ungdommer i alderen 17 til 20 år selv fortelle hva de anser som viktig i det norske samfunnet, og hvem de ser på som gode rollemodeller.

Spørreundersøkelsen viste en klar endring hos norske ungdommer høsten 2019, da Greta Thunberg fikk omfattende oppmerksomhet i media og bevegelsen «Fridays for future» bredte om seg med skolestreiker i flere land.

– Det vi ser, er at Greta Thunberg har vært veldig viktig for å forene de ungdommene som allerede var opptatt av klima, sier forsker Jan Frode Haugseth.

I tillegg bidro hun til å gjøre flere unge klimabevisste særlig i 2019.

At Greta Thunberg ikke deltar på årets klimakonferanse COP27 i Sharm El-Sheikh betyr ikke nødvendigvis at hun vil ha mindre innflytelse på ungdommenes klimaengasjement, mener Jan Frode Haugseth og Eli Smeplass fra NTNU.
At Greta Thunberg ikke deltar på årets klimakonferanse COP27 i Sharm El-Sheikh betyr ikke nødvendigvis at hun vil ha mindre innflytelse på ungdommenes klimaengasjement, mener Jan Frode Haugseth og Eli Smeplass fra NTNU.

Forsker på unges engasjement

Haugseth er førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Han leder forskningsprogrammet som ser på engasjement og verdsetting blant unge i Norge.

Sammen med kollega Eli Smeplass står han bak en vitenskapelige artikkel publisert i tidsskriftet Sociology.

– Da vi startet disse undersøkelsene i 2017, hadde vi ingen spesiell ambisjon om å se på klimabevissthet. Vi ville vite hva ungdom tenker om vår samtid og hva det er som inspirerer dem.

– Da vi så hvordan svarene endret seg høsten 2019, og at unge selv nevnte Greta Thunberg og viktigheten av å ta hensyn til klima og natur, fant vi at dette var et interessant studieobjekt, sier Haugseth.

Lot ungdommene snakke fritt

Et problem med vanlige spørreundersøkelser er at det er vanskelig å vite hvor dypt engasjementet egentlig sitter hos informantene. Det er ikke sikkert at det er et samsvar mellom hva unge påstår er viktig og hvordan de faktisk handler.

Forskerne forteller at en del forskning tyder på at selv om unge svarer at klimatrusselen er alvorlig i spørreundersøkelser, så lever de liv med høyt forbruk og relativt høye utslipp.

Men andre ord: De har klimabevissthet på et teoretisk og overordnet nivå. Men de ser ut til å mangle det forskerne kaller klimarefleksivitet når det kommer til personlige handlinger.

– Vi ønsket oss en metode for å kunne måle ungdommenes bevissthet rundt disse tingene. Vi fant at vi hadde mulighet til å studere hva ungdommene forteller oss om klimatrusselen om vi ikke spør, men bare ber dem om å snakke fritt. Dette sikrer en dypere refleksivitet enn svarene i spørreundersøkelser, som gjerne blir fylt inn raskt og uten særlig refleksjon.

Før og etter 2019

Undersøkelsene forskerne sendte ut, inneholdt åpne tekstfelt hvor ungdommene selv kunne skrive om hva de mente var viktig i samfunnet og selv definere sine rollemodeller med egne ord.

– Vi så at i 2019 var det veldig mange flere som skrev at klimatrusselen var viktig, og de var opptatt av overgangen til en bærekraftig økonomi, omstilling og klimasolidaritet.

– Svarene fra 2017 var mindre detaljerte. Ungdommene var blitt opptatt av at man måtte finne andre måter å styre samfunnet på. Vi kunne se at de etter 2019 argumenterte på en mer helhetlig måte, sier Haugseth.

Dette gjaldt ungdommer på tvers av geografisk og sosial tilhørighet.

– Ofte viser forskning at sosial tilhørighet, som utdanningsgrad og yrke hos foreldrene, virker inn på hva ungdom er opptatt av. Men her ser vi at Greta Thunberg klarte å mobilisere ungdom i en bredere forstand.

Forskerne fant også at de klimabevisste ungdommene i 2019, 2020 og 2021 i større grad uttrykker seg med et «vi» enn i 2017. De unge kommer fra ulike steder og kjenner ikke hverandre, men har likevel utviklet et slags fellesskap.

– De er blitt oppmerksomme på hverandre, at det er flere enn dem selv som er opptatt av klima, og at det er behov for mer allsidige løsninger enn det voksengenerasjonen har kommet opp med, sier Smeplass.

Nevner Thunberg – ikke klimarapporter

Forskerne vil ikke utelukke at den økte oppmerksomheten rundt klimaspørsmål i media kan ha påvirket ungdommenes bevissthet rundt temaet – uten Greta Thunbergs innflytelse.

– Men Greta Thunberg nådde fram til de unge i mye større grad enn hva FNs klimapanel klarte. Det er ingen av ungdommene som nevner klimarapportene i svarene sine, sier Smeplass.

De unge er opptatt av sine jevnaldrende. De ser til siden, ikke oppover til hva foreldrene er opptatt av.

– Greta Thunberg representerer den unge generasjonen. Hun klarte å utfordre verdensledere og eliten og sette dagsorden. Hun er ganske enkelt en ung person som klarte å stille eliten til veggs, og en del unge skriver at de beundrer henne for dette.

I pandemiårene 2020 og 2021 er det færre ungdommer som viser til Greta Thunberg og klimaengasjement, enn i 2019. Kan covid ha fått ungdommene til å bli mindre opptatt av klima igjen?

Haugseth sier at undersøkelsen viser at de unge har en dypere refleksjon over klimaspørsmål, med et tydeligere uttalt «vi». Dette lar seg i hvert fall lar seg påvise ett år inn i pandemien, til våren 2021. Samtidig rapporterer færre at de mener klimatrusselen er like alvorlig i spørreundersøkelser.

– Ellers er det vanskelig for forskere å spå fremtiden. Den breie Greta Thunberg-effekten som vi beskrev i 2019 er mindre synlig inn i pandemien. Men ungdommenes relevansgjøring av hennes budskap er et tegn på at klimaengasjement ikke er fraværende, legger Smeplass til.

Jordnær argumentasjon

Forskerne tror de unge kobler klimaengasjementet til forhold som miljøvern, utdanning, omstilling og solidaritet.

– Dette er jordnær argumentasjon som er tilpasset bærekraftfokuset i moderne næringslivsutvikling, og som vi tror vil bli viktig i årene som kommer. Dette kommer i tillegg til at svært mange unge fortsatt rapporterer at de tar klimatrusselen alvorlig, selv om de ikke nødvendigvis snakker om det. Dette er også et korrektiv til forestillingen om at den mest effektive klimamotstanden nå forvaltes av klimaaktivister som stanser trafikken og saboterer kunst, sier Haugseth.

At Greta Thunberg ikke deltar på årets klimakonferanse COP27 i Sharm El-Sheikh betyr ikke nødvendigvis at hun vil ha mindre innflytelse på ungdommenes klimaengasjement.

– Vi er opptatt av hvordan ungdommer argumenterer for betydningen av klimaengasjementet sitt. Det sier noe om hva de egentlig krever og forventer av framtida. Det er med andre ord ikke sikkert klimatoppmøter er de beste arnestedene for ungt klimaengasjement framover, sier Smeplass.

Referanse:

Jan Frode Haugseth og Eli Smeplass: The Greta Thunberg Effect: A Study of Norwegian Youth’s Reflexivity on Climate Change. Sociology, 2022. Doi.org/10.1177/00380385221122416

Powered by Labrador CMS