Ungdoms liv på bygda er preget av sterke bånd, tilhørighet og aktiv deltakelse i lokalsamfunnet.

– Ungdommene på bygda har tette nettverk og sterke relasjoner med de eldre generasjonene. Dette skaper tradisjoner, trygghet og en følelse av tilhørighet, sier NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen ved OsloMet.

Sammen med kollega Patrick Lie Andersen har undersøkt hvordan bygdeungdom har det.

Bygdas bakside

Samtidig ser forskerne en bakside ved de sterke båndene på bygda.

– Sammen med sterke sosiale bånd og tilhørighet kommer mer press for å passe inn, sosial kontroll og jantelov. Vi ser at det kan være vanskelig å skille seg ut i en liten bygd. De som er annerledes eller kommer som innflyttere, kan streve med å finne gjengen sin, sier Eriksen.

I det materialet fant forskerne at det også er vanskeligere for ungdommene å få hjelp hvis de først sliter på bygda.

– Ungdomstiden i distriktene er altså for noen mer preget av press for å passe inn og utestengelse enn ellers i landet, forteller forskeren.

Jentene ekstra utsatt

Særlig jentene på bygda opplever mer mobbing og har generelt dårligere selvbilde.

– Spesielt interessant er det at jo mindre sentrale kommuner, jo flere jenter opplever mobbing og dårlig selvbilde, påpeker Eriksen.

På flere områder har altså jentene det verre jo lenger ut på bygda de bor.

– I disse analysene ser vi tydelig at det å være ung jente i Distrikts-Norge kan være vanskelig og risikabelt.

Gutter er gutter uansett hvor de bor

Guttenes erfaringer er imidlertid ganske like uansett hvor de bor i landet.

– Flertallet ser ut til å ha det bra uansett bosted, sier forskeren.

Ett av unntakene er at guttenes opplevelse av kroppspress stiger jo mer sentrale kommunene blir. Dette er altså motsatt for jentene, som opplever mer kroppspress jo lenger ut på bygda de bor.

Verst for arbeiderklassejentene

Det er arbeiderklassejentene som har det aller verst.

– Jentene med færrest sosioøkonomiske ressurser er overrepresentert blant dem som har det vanskelig på bygda. De er mest utsatt for mobbing, har mest psykiske plager og føler i minst grad at de passer inn blant medelevene, sier Eriksen.

Færre psykiske plager på bygda

Et overraskende funn i rapporten er at noen færre ungdommer opplever psykiske plager i distriktene enn ellers i landet.

– Ved første øyekast er dette paradoksalt i lys av funnene om at mobbing og dårlig selvbilde er mer utbredt i distriktskommunene. Psykiske helseplager er nemlig nært knyttet til mobbeerfaringer og dårlig selvbilde, sier Eriksen.

Mindre prestasjonspress

Men forskerne tror de har en mulig forklaring.

– Risikoen for psykiske plager øker jo mer skolestress man har, jo mindre fornøyd man er med utseendet og jo mer tid man bruker på sosiale medier. Men på bygda ser skolestress ut til å bety mindre enn i byen.

Bygda var derimot preget av ro, lavt stressnivå og lite prestasjonspress, ifølge rapporten.

– Disse funnene støtter det vi har funnet i tidligere studier, nemlig at psykisk helse har sammenheng med prestasjons- og skolepress, forklarer Eriksen.

Alle-skal-med

Forskerne finner også at ungdom i distriktene er likere hverandre på de fleste viktige områder enn ungdommer i mer sentrale strøk.

– De sosioøkonomiske ressursene i hjemmet ser ut til å bety mindre på bygda enn i byen, sier Eriksen.

Analysene deres viser at ungdommene i snitt deltar oftere og på flere forskjellige fritidsaktiviteter i distriktene enn andre steder.

– Dette funnet er interessant. Det er nok mange som ser for seg at barn i byen har et mer aktivt og organisert liv, mens barna på bygda driver mer med «frilek».

I tillegg er det flere med ulik bakgrunn som går på organiserte fritidsaktiviteter.

– Vi ser en alle-skal-med-holdning på bygda. Her er det flere unge med lav sosioøkonomisk status som er med på fritidsaktiviteter, sier Eriksen.

Jentene som vil vekk

Forskerne har også sett på hvem som ønsker å bli boende i bygda. Færre ungdommer i distriktene tror de vil bli enn i de mer sentrale områdene. Det er særlig jentene som sier de vil flytte.

Mens nesten halvparten av guttene ønsker å bo i kommunen når de blir voksne, gjelder det bare tre av ti jenter.

Forskerne er overrasket over at det faktisk er de jentene som ikke har planer om høyere utdanning som i størst grad ønsker seg ut. For guttene er det motsatt: Her er det flest som ikke vil bli boende blant guttene med utdanningsplaner.

– Dette strider imot tanken om at ungdommers planer om høyere utdanning fører til at de vil flytte fra bygda. Vi må derfor flytte blikket fra det som trekker de unge jentene til større steder, til å se nærmere på hva som støter dem vekk fra stedet de vokste opp, sier Eriksen.

Hvordan få dem til å bli?

Hva kan få jentene og spesielt arbeiderklassejentene, til å ville bli i bygda?

Eriksen tror noe av nøkkelen ligger i å utnytte bygdas fordeler.

– Noe av det fantastiske med å vokse opp på bygda er tilhørigheten, det sosiale fellesskapet og nærheten til naturen. Det må man kunne utnytte og samtidig åpne mer opp slik at flere føler seg inkludert, sier hun.

Referanse:

Ingunn Marie Eriksen og Patrick Lie Andersen: Ungdoms tilhørighet, trivsel og framtidsplaner i Distrikts-Norge. En flermetodisk analyse av betydningen av bosted, kjønn og sosioøkonomiske ressurser. NOVA-rapport 2-21, 2021.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Hvordan kan vi begrense tapet av natur når vi bygger vindkraftverk?

• 

  Ikkje alle vil hjelpe sine gamle foreldre. Kvifor?

• 

  Borgerlønn førte ikke til at flere kom i jobb

• 

  Ny rapport: Store endringer i norske ungdommers fritid

• 

  Ny rapport: Nordmenn er mer skeptiske til Russland nå enn for to år siden

• 

  Gatehospitalet i Oslo: – Flere av vennene mine har valgt å dø her

Les flere saker laget av OsloMet