Et viktig argument for at barn skal ha lovfestet rett til barnevernstjenester, har vært at barn og voksne skal ha like rettigheter. Sigurdsen mener at vi ikke oppnår den effekten ved å få en lovfestet rett til barnevernets tjenester. (Foto: Shutterstock, NTB scanpix)
Et viktig argument for at barn skal ha lovfestet rett til barnevernstjenester, har vært at barn og voksne skal ha like rettigheter. Sigurdsen mener at vi ikke oppnår den effekten ved å få en lovfestet rett til barnevernets tjenester. (Foto: Shutterstock, NTB scanpix)

Går mot strømmen om retten til barnevernstjenester

Mange barnerettsforskere har argumentert for at barnevernloven skal gi barn rett til barnevernstjenester. Ingen god idé, mener rettsforsker Randi Sigurdsen.

Publisert

Hun mener tvert imot at barns rettslige stilling ikke vil styrkes dersom de får en lovmessig rett til barnevernstjenester.

Dette er den kontroversielle konklusjonen i en nylig publisert artikkel.

I det norske velferdssamfunnet har vi alle rett til helse- og sosialtjenester. Alle barn har en grunnleggende rett til beskyttelse og omsorg. Diskusjonen som har gått i mange år blant forskere, gjelder hvordan disse rettighetene best kan gjennomføres, og om barn skal ha rettskrav på barnevernstjenester, noe de ikke har i dag.

Mange framtredende barnerettsforskere og faglige utvalg har argumentert for at barn skal ha en slik rett for å få hjelp i tide fra barnevernet. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har for øvrig vært motvillig til å gi barn denne retten.

– Må bli reell styrking

Randi Sigurdsen, doktor og førsteamanuensis innen barnerett ved UiT, har vært opptatt av denne problemstillingen lenge og har i den nye artikkelen altså gått gjennom ulike argumenter for å finne ut om barns rettslige stilling vil bli styrket dersom barnevernsloven blir endret til en rettighetslov.

– Det er viktig at det faktisk blir en reell styrking av rettighetene, i motsetning til en lovutforming som gir uklarheter, mener Sigurdsen.

– Konklusjonen min er at det ikke vil styrke barns reelle rettslige stilling at de får en lovmessig rett til barnevernstjenester, sier hun.

Barn kan ikke selv hevde sin rett

Et viktig argument for at barn skal ha lovfestet rett til barnevernstjenester, har vært at barn og voksne skal ha like rettigheter. Sigurdsen mener at vi ikke oppnår den effekten ved å få en lovfestet rett til barnevernets tjenester.

Innehavere av rettigheter har normalt sett frihet til å bestemme om man vil benytte seg av rettighetene. Derfor er det en forutsetning at de som har rettskrav på tjenester, kan framsette et krav. 

– Men det er jo slett ikke sikkert at barn er i stand til å framsette krav om rettighetene sine – nettopp fordi de er barn, mener Sigurdsen.

Doktor i rettsvitenskap ved UiT Randi Sigurdsen. (Foto: Trude Haugseth Moe)
Doktor i rettsvitenskap ved UiT Randi Sigurdsen. (Foto: Trude Haugseth Moe)

Hun forklarer at det heller ikke er sikkert at noen rundt barna kan hjelpe dem med det, for eksempel foreldrene. Foreldrene er jo ofte ikke interessert i innblanding fra barnevernet. Motstridende interesser mellom barn og foreldre ligger i barnevernssakenes natur.

– Barnet kan rett og slett ikke stole på at det får hjelp til å hevde sin rett, sier Sigurdsen.

Samfunnet, ikke barnet, må ha ansvaret

– De generelle rettighetene til helsetjenester blir forstått som svake rettigheter fordi det er så stor grad av skjønnsutøvelse rundt dem. Denne typen rettigheter gir oss voksne frihet til ikke å benytte oss av dem. Men dette er ikke tilfelle for barn. Barn skal ha omsorg. Samfunnet har plikt til å sikre barns rettigheter, sier rettsforskeren.

Et annet argument mot denne retten er at det er vanskelig å si når omsorgen foreldrene gir, er så dårlig at barnet skal få et rettskrav på tiltak fra barnevernet.

Sigurdsen argumenterer heller for at vi som samfunn skal styrke barns rettigheter på andre måter uten at det blir formet som et rettskrav.

Barn må høres

Det er blant annet viktig å sikre barns rett til å bli hørt gjennom hele barnevernsprosessen, ifølge Sigurdsen.

– Barn må høres helt fra saken starter opp hos barnevernet, ved valg av hjelpetiltak som for eksempel helgeavlastning, og hvis saken blir brakt inn i fylkesnemnda, utdyper førsteamanuensen. Hun mener barn må få fortelle sin historie og opplevelse av omsorgssituasjonen og hvordan de ser på å eventuelt bli flytta ut av familien.

Barnevernets plikter og kompetanse

– Barnevernet må også få enda tydeligere plikter, man må forbedre meldeordningene fra barnehage, skole og lignende, og man må få bedre tilsyn med barnevernstjenesten, som sikrer at den gjør det den skal.

Det er også nødvendig å styrke barnevernets faglige kompetanse, ifølge Sigurdsen. Det må være et ideal om at man skal få lik behandling uansett hvor i landet man befinner seg. For å kunne utøve skjønn på en forutsigbar måte, trengs det et ensarta kunnskapsgrunnlag – og det er noe man sliter med i barnevernet i dag, mener Sigurdsen.

– Barn har rettigheter som er forankret i Grunnloven og barnekonvensjonen, så vi må ikke utforme en regel som kan komme i konflikt med disse overordna rettighetene, mener Sigurdsen.

Ikke enig

En av dem som ikke er enig med Randi Sigurdsens konklusjon, er fylkesnemdleder og medlem av Forum for barnevernkonvensjonen, Geir Kjell Andersland.

– Sigurdsens artikkel er grundig, viktig og faglig kontroversiell, og den fortjener mange lesere og mye diskusjon, skriver Andersland i en e-post.

Han er for øvrig ikke enig i konklusjonen til Sigurdsen, som han mener er bygget på et for snevert og teoretisk grunnlag og han etterlyser de politiske og symbolske implikasjonene av å lovfeste barns rett til bistand fra barnevernet.

Andersland sier videre at Sigurdsens artikkel er et nyttig innspill til Haugli-utvalget som har i oppdrag å utforme en mer oppdatert barnevernslov. 

Referanse:

Randi Sigurdsens artikkel heter Rett til barneverntjenester og ble publisert i Tidsskrift for Familierett, Arverett og Barnevernrettslige spørsmål Nr. 4/2015.