Det går frem av en foreløpig analyse i et stort europeisk forskningsprosjekt om unges forhold til ekstremisme.
Forskerne har saumfart 500 000 Twitter-meldinger på jakt etter hvordan ekstremister bruker sosiale medier som Twitter.
Analysen er en del av et omfattende europeisk forskningsprosjekt kalt DARE. Prosjektet ser på hva som skjer i unge menneskers liv og hva som gjør dem mottakelige for ytterliggående holdninger både fra ekstreme islamister og grupper på ytre høyre (se faktaboks).
Forskerne har gått systematisk til verks og leter manuelt i Twitter-meldingene i ekstreme miljøer. De bruker verktøy som søkeroboter og automatiske tekstanalyser for å finne ut hvilke temaer disse gruppene er særlig opptatte av.
Ser etter nettverk og forbindelser
– Vi ser etter nettverk, sier forsker Anne Birgitta Nilsen ved OsloMet. Hvor har de forbindelser? Hvilke personer retvitrer de?
Nilsen står bak den norske delen av analysen. Hun fant ingen norske ekstreme islamister på Twitter, men hun fant høyreradikale.
– Det betyr ikke at ekstreme islamister ikke finnes i Norge, men antakelig at det gjort en god jobb med å slette Twitter-kontoer fra disse miljøene, sier forskeren.
Folk på ytre høyre, imidlertid, er aktive på Twitter. Hun ble sjokkert da hun dukket ned i noen av Twitter-meldingene.
Grove hatmeldinger
Her fant Nilsen grove hatmeldinger med direkte oppfordringer til vold. Muslimhatet var fremtredende.
Forskeren beskriver et typisk mønster som begynner med at noen slenger ut en kommentar. Deretter eskalerer det til det verre og kan ende med direkte oppfordringer til vold som «slå dem» og «drep dem».
Hun trekker frem et grovt eksempel på et Twitter-innlegg om innvandring, som illustrerer hvordan slike Twitter-meldinger kan utvikle seg:
«En bra nigger er en død nigger»
«Ta med balltreet og gjør dem lamme og handlingsløse for alltid»
«Vi må reise oss og ta tilbake det som tilhører oss»
«Slå avskummet i hjel! Noe må for faen skje snart»
«Jeg blir kvalm»
Annonse
«Skyte dritten eller deportere?»
– Ytringer på sosiale medier som kan virke voldsforherligende, kan være en måte å få ut sinnet sitt på, sier Anne Birgitta Nilsen(Foto: OsloMet)
Kan være uttrykk for sinne
Nilsen understreker at selv om folk publiserer slike meldinger, betyr ikke det at de mener det eller kommer til å utføre voldshandlingene de oppfordrer til.
– Det kan være et uttrykk for sinne og negative følelser, sier hun og påpeker at helt vanlig ungdom jo også kan si «jeg dreper deg» uten at de faktisk mener de skal drepe vedkommende.
Det kan være en måte å snakke på. Selv om det er totalt uakseptabelt, forklarer hun.
– Det som kan være farlig, er når disse personene kommer inn i sosiale medier og finner en ideologi som kan styrke deres selvfølelse.
Den gruppen som er spesielt farlig her, er personer som ikke forholder seg til en annen virkelighet enn den de har i sosiale medier. De kan fort oppfatte det andre sier som bokstavelig.
Forskeren mener at disse forskningsfunnene viser at det er et klart behov for en handlingsplan for å motvirke muslimhat.
Verden sett fra ytre høyre
Hvem er så disse personene som befinner seg i dette høyreradikale landskapet?
NOVA-forsker Viggo Vestel ved OsloMet, som også deltar i dette europeiske forskningsprosjektet, har dybdeintervjuet en rekke personer som har berøringspunkter til noen av disse høyreradikale miljøene.
Han prøver å finne ut hvordan verden faktisk ser ut fra disse ungdommenes synsvinkel.
Annonse
Grupper mot innvandring
– Felles for disse gruppene er at de er mot innvandring og da særlig islam. De mener islam representerer noen holdninger, meninger og væremåter som er veldig forskjellig fra det de oppfatter som vestlig, sier han.
Flere miljøer arbeider for at innvandrere i Norge skal «tilbakevandre» til landene de kommer fra.
– De mener at innvandring og islam truer «det norske», og mange har en reell frykt for at befolkningen blir skiftet ut.
- Felles for disse de høyreekstreme gruppene er at de er mot innvandring og særlig islam, sier Viggo Vestel.(Foto: OsloMet)
Informantene er engstelige
– Det er også viktig å understreke at så godt som samtlige av informantene i det høyreradikale landskapet i Norge tar tydelig avstand fra bruk av illegitim vold for å oppnå politiske endringer. De tenderer også til å se Manshaus og Breivik som mentalt syke.
Vestel forteller at det er vanskelig å få disse informantene til å snakke.
– De er engstelige. Engstelige for å miste både jobb og bolig. Og det er ikke bare paranoide tanker. Står du frem som høyreytterliggående er dette helt reelt, sier han.
Mangfoldig gruppe
Vestel forklarer at informantene utgjør en mangfoldig gruppe. På mange måter bryter de med den gamle stereotypien om nynazister med lærjakker, swastika og balltrær, og den rølpete stilen som Boot Boys representerte på 1990-tallet.
Mange av dagens ytterliggående grupper har en ganske ny stil. De er velkledde, ikke sjelden med pyntelig blazer eller dress.
Vestel sier at vi nå ser fremveksten av «skikkelige» og «ordentlige» høyreorienterte miljøer. Det kan betegnes som skikkeligfiseringav grupper på ytre høyre.
Annonse
Der de norske høyreradikale og ekstremistiske miljøene tidligere på 1990-tallet var mer oversiktlige, er de høyreradikale grupperingene mer mangfoldige i dag.
Både liberale og konservative
På den ene siden av spekteret finner du den såkalte identitære bevegelsen eller Generasjon Identitet. Dette er ofte unge mennesker med høy utdanning, som gjerne leser filosofen Heidegger og har et liberalt syn på likestilling.
På den motsatte siden finner du Den nordiske motstandsbevegelsen som mener at kvinner skal være hjemme og passe barn. De har også forbud mot rusmidler. Dette er den mest ytterliggående grupperingen som finnes i Norden nå.
Opptatt av Trump
Et fellestrekk er at informantene i det høyreradikale landskapet i Norge er opptatt av president Trump. Noe som også gjenspeiler seg i den hyppige retviringen av hans Twitter-meldinger.
En informant beskriver Trump slik: « ... ikke som en vanlig politiker».
«Han oppfører seg på en annen måte. De trengte en slik fyr, han sier det mange ikke tør å si. Det som er fint med Trump er han legger vekt på forskjellene, på identitet. Han legger ikke vekt på likhetene. Det er så mye vi ikke har til felles.»
Samfunnet trenger mer kunnskap
Vestel mener det er viktig å snakke med disse grupperingene på ytre høyre.
– Vi må snakke med folk som har ekstreme holdninger, og vi må ta folks engstelser på alvor.
– Når folk opplever at den norske identiteten blir truet, så må vi vite mer. Vi må få mer innsikt, mer kunnskap om hvordan disse gruppene tenker og forstår verden. Slik kan forskningen bidra til å motvirke den økende polariseringen, sier Vestel.
– Det er interessant for samfunnet å vite mer om hva disse gruppene er opptatt av. Ytringer på sosiale medier som kan virke voldsforherligende, kan være en måte å få ut sinnet sitt på, sier Anne Birgitta Nilsen.
Annonse
Kan være kritisk til islam
Hun understreker at det ikke er noe galt å være kritisk til islam. Det kan finnes gode grunner til å være kritisk til sider ved hvordan islam praktiseres av enkelte muslimer. To åpenbare eksempler her er al-Qaeda og tilhengere av Den islamske staten.
– Men det som handler om rent muslimhat og det som kan oppfattes som en ren oppfordring til vold. Det kan ikke samfunnet akseptere, sier hun.
Om forskningen
Forskningsprosjektet DARE (Dialogue about radicalisation and equality) undersøker de unges møter med radikale og ekstremistiske budskap og grupperinger. Både hvordan disse budskapene blir tatt imot, og hvordan de tar valg om veien videre. De radikale miljøene inkluderer både ekstrem islamisme og grupper på ytre høyre.
DARE baseres primært på kvalitative intervjuer med unge mellom 12 og 30 i en rekke ulike land, ettersom dette er målgruppen for rekruttering, og fordi forskning regner dem som spesielt mottakelige for radikalisering.
