Nettovergrep rammer utsatt ungdom

God kontakt med foreldre samt gode nettverk blant jevnaldrende reduserer sannsynligheten for at barn og unge vil oppleve overgrep som følge av nettkontakt.

Publisert
Illustrasjonsfoto: sxc
Illustrasjonsfoto: sxc

Fysiske møter

35 prosent av guttene og 26 prosent av jentene har fysisk møtt noen «offline» som de først ble kjent med på nettet. De aller fleste av disse har også oppgitt kontaktinformasjon til nettbekjentskaper.

Under fem prosent av slike fysiske møter ender i en eller annen form for seksuell sjikane eller overgrep.

Den vanligste negative opplevelsen i undersøkelsen – som 4,6 prosent av jentene og 1,8 prosent av guttene har opplevd – er at nettvennen forsøker å overtale ungdommen de møter til å ha sex.

1,5 prosent av jentene og 0,7 prosent av guttene har opplevd å bli presset eller truet til sex i forbindelse med et møte med en nettkontakt.

Overgriperne i disse sammenhengene er som regel nettkontakter fra chattekanaler. De er oftest annen ungdom, sjeldnere fullvoksne personer.

Mest utsatt

Ungdom som har et dårlig forhold til foreldrene sine, forteller langt oftere om opplevelser med seksuell pågåenhet eller om seksuelle krenkelser på Internett enn andre. Det samme gjelder ungdom som opplever familieøkonomien som dårlig.

De som oppgir at de har få eller ingen venner, har også høyere risiko for å oppleve seksuell pågåenhet på Internett.

Ungdom som har en homofil eller bifil orientering, opplever langt oftere seksuell pågåenhet på Internett enn heterofil ungdom. Dette gjelder begge kjønn, men utslagene er særlig sterke for gutter.

I tillegg øker de følgende karakteristikaene ved ungdommene sjansen for at de har opplevd pågående seksuelle henvendelser på Internett: tidlig alkoholdebut, tidlig seksuell debut, det å ha vært utsatt for seksuelle overgrep, nedsatt funksjonsevne.

Om datagrunnlaget

Data er hentet fra NOVAs LUVO-undersøkelse (Longitudinell undersøkelse om vold og overgrep) som ble gjennomført som en selvrapporteringsstudie blant 7033 avgangselever i videregående skole i 2007.

Det er en allmenn frykt og bekymring i samfunnet og særlig blant foreldre knyttet til barn og unges bruk av mobiltelefon og Internett.

En dominerende forestilling er at Internett er en arena som åpner for at voksne menn kan utnytte barn og unge seksuelt.

Samtidig er det et gap mellom hvordan voksne og de unge forholder seg til bruk av mobiltelefon og Internett. De unge vil oftere fokusere på de mer positive sidene – de ser det som en arena der man kan dyrke felles interesser, der man kan treffe gode venner og kanskje en fremtidig kjæreste.

Et tenåringsfenomen

En undersøkelse utført av NOVA blant avgangselever i videregående skole, viser at det er få som har opplevd å ha blitt mobbet eller sjikanert via SMS eller blitt offer for ryktespredning på Internett.

Ungdommene er spurt om de har blitt utsatt for slike hendelser i forhold til to tidspunkter, enten i løpet av siste året, eller tidligere. Langt flere forteller om mobbing og sjikane som et tidligere fenomen enn noe som har skjedd i løpet av det siste året.

– Det er en generell tendens til at omfanget av mobbing og sjikane er synkende med økt alder, noe som kan tyde på at disse aktivitetene er tenåringsfenomener, sier prosjektleder Svein Mossige.

Samtidig viser undersøkelsen at jenter er mye mer utsatt for seksuelle tilnærmelser på Internett enn gutter.

Over 41 prosent av jentene har en eller annen gang mottatt en seksuell henvendelse – mot kun 24 prosent av guttene. Videre viser studien at én av fire jenter har fått tilbud om å ha sex via Internett.

Andel gutter og jenter som har opplevd ulike seksuelle tilnærmelser på Internett. Tall i prosent. (Figur: NOVA)
Andel gutter og jenter som har opplevd ulike seksuelle tilnærmelser på Internett. Tall i prosent. (Figur: NOVA)

– Det er viktig å være klar over at slike henvendelser kan ha ulik betydning for dem som mottar disse. For noen kan det være en klar krenkelse og noe de overhode ikke ønsker.

– For andre kan det være svar på noe de selv har skrevet og som blir oppfattet som en invitt til å gjøre slike henvendelser. For mottakeren vil budskapet oppleves som svært forskjellig, utdyper Mossige.

Kontaktinformasjon

Å gi fra seg kontaktinformasjon kan være det første skrittet i retning av å slippe ukjente fra Internett nærmere inn på seg.

Studien viser at litt under halvparten hadde gitt e-postadressen sin til en person de kun hadde møtt på Internett, mens omtrent hver tredje hadde oppgitt telefonnummer.

– Gutter er noe mer tilbøyelige enn jenter til å oppgi kontaktinformasjon, men forskjellen er svært liten, sier Mossige.

Noen mer utsatt enn andre

Studien viser videre at ungdommene som har negative opplevelser, kjennetegnes av en rekke faktorer som tyder på at de ofte har en generelt problematisk livssituasjon.

Den viktigste enkeltstående risikofaktoren er knyttet til relasjonen de unge har til sine foreldre.

– Jo mer negativ de unge opplever at relasjonen til foreldrene er, desto større er risikoen for å oppleve overgrep som følge av kontakt man oppnår på nettet.

– Dårlige foreldre-barn-relasjoner preges ofte av at foreldrene blir veldig kontrollerende, at det er liten grad av åpenhet og lite omsorg i forholdet, sier Mossige.

– Kombinasjonen av dårlig forhold til foreldrene og dårlig fungerende jevnaldernettverk øker sannsynligheten for at man kan komme til å oppleve negative hendelser av seksuell art, fortsetter han.

Samtidig viser studien at gode jevnaldernettverk er den viktigste beskyttende faktoren i forhold til å takle utfordringer på nettet.

Ansikt til ansikt

Svein Mossige. (Foto: Halvard Dyb, NOVA)
Svein Mossige. (Foto: Halvard Dyb, NOVA)

Det en vesentlig forskjell på det å chatte med et anonymt «nick» på en webside, og det å oppgi telefonnummer eller e-postadresse.

Hvis det nye Internett-bekjentskapet ikke har ærlige hensikter i møtet med den unge nettbrukeren, rykker trusselen nærmere når bekjentskapet tas fra det anonyme nettet til private kanaler som telefon og e-post.

Det synes å være en utbredt frykt i samfunnet generelt og blant foreldre spesielt for hva som kan skje i det fysiske møtet mellom unge nettbrukere og deres bekjentskaper fra Internett.

– Selv om resultatene fra undersøkelsen viser at det er få som opplever overgrep, utgjør de samlet sett et problem som må tas på alvor.

– I denne sammenhengen er det også viktig å peke på at i de fleste av de overgrepene som de unge forteller om, er overgriperen en annen ungdom – sjeldnere en fullvoksen person, understreker Mossige.

Referanse:

Helle Suseg, Anne Skevik Grødem, Kirsti Valset og Svein Mossige: Seksuelle krenkelser via nettet - hvor stort er problemet?, NOVA Rapport 16/08.