– Toåringer som har språklige begrensninger går glipp av viktig sosial erfaring, som også er viktig for språkutviklingen, sier doktorgradsstudent Elisabeth Brekke Stangeland ved Universitetet i Stavanger. (Foto: Microstock, NTB scanpix)
– Toåringer som har språklige begrensninger går glipp av viktig sosial erfaring, som også er viktig for språkutviklingen, sier doktorgradsstudent Elisabeth Brekke Stangeland ved Universitetet i Stavanger. (Foto: Microstock, NTB scanpix)

Språksvake toåringer henger ikke med i leken

Toåringer med svake språklige ferdigheter, fungerer langt dårligere i lek enn sine jevnaldrende, og faller derfor utenfor sosialt. 

Publisert

Om Stavanger-prosjektet

Stavanger-prosjektet – det lærende barnet er en studie som ser på utviklingen til over 1000 norske barn.

Stavanger-prosjektet ser på barnehagebarnas kompetanse og utvikling innenfor og mellom områdene språk, matematikk, sosial fungering og motorikk fra de er 2 ½ år.

Prosjektet er et samarbeid mellom UiS og Stavanger kommune, og Reikerås regner med at studien vil ha positive konsekvenser for norske barnehager.

De fleste toåringer med vanlig språkutvikling fungerer svært godt i lek med andre barn. Dette gjelder 70 prosent av alle barn. 

Men av de barna med svake språkferdigheter er det bare 11 prosent av toåringene som får til å leke med andre. Disse barna har også problemer med å bli værende i leken.

Dette fører til at andre barn slutter å regne med disse barna, og de uteblir fra den viktige leken. Dette viser en ny studie som blir lagt frem under Stavanger-prosjektets årlige forskningssamling onsdag 4. november.

Strever sosialt

– Toåringer som har språklige begrensninger, går glipp av viktig sosial erfaring, som også er viktig for språkutviklingen, sier doktorgradsstudent Elisabeth Brekke Stangeland.

Hun har undersøkt sammenhengen mellom barns språk, lek og sosiale kompetanse ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

– Vi har forskning som viser at barn med språkvansker strever sosialt, og at dette forplanter seg til i ungdomsskolealder, sier hun. 

Tidligere studier er gjort i andre land enn i Norge og omhandler eldre barn. Forskerne i Stavanger ønsket å se på disse sammenhengene hos norske barn i barnehagealder. 

Stangeland har derfor sett på sammenhengen mellom språk og sosial kompetanse hos over 1000 barn på 2 år og 9 måneder. Det viser seg at forskjellen er stor mellom de 10 prosent svakeste barna og resten av barna i aldersgruppen.

Språk sørger for flyt i leken

– Lek er språklig krevende. Selv barn under tre år bruker språk i lek, og for at leken skal flyte, er det avgjørende at barna forstår hverandre. I rollelek kan vi for eksempel se at barn som ikke får med seg alt det språklige, fort kan bli redusert til ubetydelige roller i leken. De kan for eksempel få tildelt roller som hund eller baby. Annen forskning viser at disse barna fort trekker seg mot de voksne i stedet for mot andre barn, og at de fungerer dårlig i frilek. Dermed mister de sosial trening og går glipp av sosiale koder for leken i barnehagen og viktig språklig stimulering, forteller Stangeland.

Andre studier viser at fem år gamle barn med språkvansker oftere blir ignorert av jevnaldrende, at de får mindre respons fra jevnaldrende på det de sier, at de har problemer med å komme inn i leken, at de har vanskeligheter med å forhandle i leken, og at de i mindre grad er foretrukne som lekekamerater hos andre barn.

Voksne har et ansvar

Stangeland og hennes kolleger i Stavanger-prosjektet håper funnene fra denne studien vil være med på å bevisstgjøre voksne som jobber med små barn.

– Barn i denne alderen er jo ikke bevisste på å hjelpe hverandre med å komme inn i leken. Her har de voksne en viktig rolle. De kan følge med og hjelpe barnet til å bli værende i leken. Det er viktig at disse barna får tidlig hjelp til å komme inn i leken og forstå de språklige og sosiale kodene, slik at vi kan forebygge at de sosiale vanskene blir større og henger med når barnet begynner på skolen. For det er jo ikke sånn at sosiale vansker er noe som plutselig oppstår i skolealder, sier Stangeland. 

Viktig for å utvikle norske barnehager

Gjennom studien har forskerne blant annet fått kunnskap om at norske barn er sterke motorisk i forhold til mange barn i andre land, men at de har dårligere matematisk kompetanse.

– Vi ser også at det er store kjønnsforskjeller innen utviklingen til to år gamle gutter og jenter, at gutter deltar mindre i språkaktiviteter enn jenter, og at barn som er svake motorisk, også ofte har svake matematikkferdigheter. Alt dette er kunnskap som er vesentlig for å utvikle norske barnehager, sier førsteamanuensis og prosjektleder for Stavanger-prosjektet Elin Reikerås.

Barna som er med i Stavanger-prosjektet går nå på skolen. Elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning blir kartlagt av lærerne deres i andre og femte klasse. Etter hvert som forskerne får kunnskap om hvordan elevene nå ligger an i lesing, skriving og regning, vil de se på sammenhengene mellom barns utvikling i barnehagealder og deres tilegnelse av grunnleggende ferdigheter på skolen.  

– Etter planen skal det komme en ny rammeplan for barnehager i 2017. Vi regner med at kunnskapen og resultatene fra Stavanger-prosjektet vil ha betydning for denne, slik at norske barnehager kan bli enda bedre enn de er i dag, sier Reikerås.