Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania - les mer.
Trivsel kan ses på som en faktor som bygger motstandskraft, som fører til at den enkelte kan tåle stress, påkjenninger og motgang.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Trivsel er viktig for å integrere innvandrerelever
– Skal vi lykkes i å ta imot og integrere elever med innvandrerbakgrunn, må skolen legge til rette for trivsel og aksept av annerledeshet, sier professor Ursula Småland Goth.
«Det ringer inn til skoletime i første klasse på en norsk skole. Et av barna i denne klassen har foreldre som nettopp har flyttet til Norge fra et land i Mellom-Europa. Foreldrene til barnet har universitetsutdannelse og har fått seg jobb i en større norsk by. Barnet får tildelt en kontaktlærer som ikke har tidligere erfaring med fremmedspråklige elever. Barnet kunne allerede lese og skrive, men måtte likevel starte på nytt med å lære seg bokstavene, én for én. Barnet opplevde seg ikke inkludert i klassen.»
Professor Ursula Småland Goth ved Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania har sammen med Linnéa K. Jermstad og Miroslava Tokovska gjennomført en case-studie av denne familiens møte med det norske skolevesenet.
Studien baserer seg på morens dagbok og et dybdeintervju med mor tre år etter at familien kom til Norge.
Skolebarn spesielt sårbare
Når en familie bosetter seg i et nytt land, er skolepliktige barn spesielt sårbare. Flerspråklighet og kulturell annerledeshet oppfattes i dag som en del av dagens skole.
Skolen skal formidle verdier slik at elevene rustes til å ta del i en mangfoldig verden.
Likevel står den norske skole overfor en rekke utfordringer med å tilrettelegge for helhetlige lærings- og sosialiseringsarenaer med krav om likeverdig opplæring i en inkluderende og raus skole uavhengig av elevenes nasjonalitet, bakgrunn, legning eller religiøs tilhørighet.
Skolens og elevenes evne til relasjonsbygging skal ta utgangspunkt i menneskers egenart og likeverd. Alle deltakerne i fellesskapet skal få ta del på en likeverdig måte – faglig, sosialt og kulturelt.
Dette er det ikke alltid like enkelt å leve opp til i praksis.
Alene og ekskludert
Moren i case-familien forteller at barnet hennes kjente seg ensom, stresset, alene og ekskludert. Det oppstod stadige misforståelser med jevnaldrende barn i klassen. Barnet ble gjentatte ganger utsatt for krenkelser uten at skolen tok tak i det.
Barnet fikk ikke etablert et trygt nettverk av jevnaldrende rundt seg som kan fremme trivsel og som kunne forklare «de uskrevne reglene».
– Det er alltid tungt å høre om at familiens annerledeshet fører til at barn ikke har det bra, sier Ursula Småland Goth, som blant annet forsker på migrering og folkehelse.
Hva kan vi lære av dette?
Studien viser at trivsel og aksept for annerledeshet ser ut til å være utslagsgivende for opplevelsen av inkludering når nyankomne innvandrerelever begynner på norsk skole.
Opplevd aksept fører til trivsel og er en utslagsgivende faktor for barns læring og motivasjon.
Trivsel kan dermed ses på som en faktor som bygger motstandskraft, som fører til at den enkelte kan tåle stress, påkjenninger og motgang.
– Vi ønsker å invitere og utfordre studenter og lærere i skolevesenet til å reflektere over sitt ansvar for å legge til rette for trivsel og med det bidra til å fremme motstandskraft for minoritetsbarn, oppfordrer professoren.
Det skjer best gjennom å skape et trygt og godt psykososialt miljø i klassen der barnet kan delta i lek og etablere vennskap.
Ursula Småland Goth understreket at god kommunikasjon og godt samarbeid med hjemmet har stor verdi for barnets utvikling og for foreldres forståelse og engasjement for barnets liv på skolen.
– Det er derfor viktig at undervisningspersonell har en kontinuerlig refleksjon om hvordan de kan verdsette annerledeshet som ressurs, sier professoren.
Referanse:
Ursula Småland Goth mfl.: Tilrettelegging for trivsel. Mangfold i det norske klasserommet. Bokkapittel i boka Fra barnehage til voksenliv. Utdanning, didaktikk og verdi redigert av Linnéa K. Jermstad og Ursula Småland Goth. Novus forlag, 2020. Doi.org/10.52145/ERWD6849
