Mange myter om barnevernet

Tilliten til barnevernet er større hos de som har fått hjelp enn i befolkningen for øvrig. Forsker tror det kan skyldes en negativ mytedannelse i media.

Publisert

- Barnevernet er et felt som nærmer seg folks hverdag så mye at alle vet noe om det, og derfor har en mening, sier stipendiat Per Arne Rød.

Politisk mytebygging i media

De harde angrepene på barnevernet i media har vært med på å bygge opp myter rundt tjenesten. Mangel på respekt for familiene de møter er en anklage som går igjen, gjerne fra profilerte politikere med lederen av sosialkomiteen i spissen.

Da kan det kanskje oppfattes som paradoksalt at tillitten til barnevernet faktisk er større hos de som har fått hjelp enn ellers i befolkningen.

Undersøkelser Rød har gjort av de interne beslutningsmønstrene i tjenesten viser derimot at virkeligheten er annerledes enn den myten media og politikere har vært med på å bygge opp.

- Familiene har her gjennomgående blitt behandlet respektfullt, sier Rød.

Tillitt og legitimitet

Lovgiverne har gitt stort rom for bruk av skjønn i barnevernssakene, og det er noe Rød mener er en forutsetning for individuell og rettferdig behandling av familiene og barna som er involvert.

Samtidig fordrer dette at barnevernet har stor tillitt i befolkningen, noe som igjen krever legitimitet.

- Beslutningene skal være forståelige for foreldrene til barnet og for lærerne som har vært bekymret. At barnevernet forklarer hvorfor de gjør som de gjør er helt avgjørende, forklarer stipendiaten.

Hvordan forklare beslutningene

En annen del av studiet Rød har gjennomført, virker illustrerende på situasjonen i feltet.

Den tar for seg hvordan barnevernet forklarer beslutningene de tar i de vanskeligste sakene og viser at saksbehandlerne svært sjeldent gir tilstrekkelig faglige begrunnelser for beslutningene de tar.

Bare én av 20 barnevernsansatte refererte til faglitteratur og forskning i begrunnelsen for beslutningen som ble foretatt.

Kunnskapssug

Gjennom møter med barnevernsansatte på konferanser og i sitt forskningsarbeid opplever Rød imidlertid stor etterspørsel etter praksisnær forskning. Feltet er i stadig utvikling, men samtidig er det svak kultur for å lese faglitteratur i tjenesten.

Desto viktigere er det med faglig påfyll og oppfølging for å sette de ansatte i stand til å gi velfunderte begrunnelser.

- Mange har jobbet lenge i barnevernet, men setter lite ord på hva de har erfart i ulike familier og hvilken kunnskap som har vært nyttig i ulike situasjoner.

Lite utnyttet læringspotensial

- På den måten blir overføring av relevant kunnskap vanskeliggjort, og man får ikke gjort seg nytte av læringspotensialet i tidligere saker, forklarer han.

Stort arbeidspress, ingen krav til veiledning og korte praksisperioder i løpet av utdanningen er også blant årsakene Rød ser til dette gapet mellom kartlegging og beslutning i barnevernsarbeidet.

Han mener en del av nøkkelen til en riktig utvikling ligger i mer systematisk og målrettet veiledning av nyansatte. Selv anbefaler han ingen studenter å ta jobber uten en garanti om veiledning, og ønsker seg en ordning der nyutdannede har et turnusår med kontrollert veiledning.

Mer systematisk

- Jeg vil at barnevernsarbeidere skal være mer systematiske, slik at de bedre synliggjør kunnskapsgrunnlaget og sine avveininger når de skal hjelpe barn og familier, avslutter en engasjert Per Arne Rød.

Rød er selv utdannet sosionom og har mange års erfaring fra barnevernet bak seg. Nå er han (høgskolelektor og) stipendiat ved Institutt for helse- og sosialforskning (HESOF) ved Høgskolen i Bergen.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer