Språkbruk aktiverer mange funksjoner og regioner i hjernen, men hvordan flerspråklighet påvirker forbindelser mellom flere hjerneregioner, er fortsatt ukjent terreng – særlig hos barn.
Språkbruk aktiverer mange funksjoner og regioner i hjernen, men hvordan flerspråklighet påvirker forbindelser mellom flere hjerneregioner, er fortsatt ukjent terreng – særlig hos barn.

Flerspråklige barn kan ha bedre korttids­hukommelse

Barn som sjonglerer med flere språk, ser ut til å ha noen kognitive fordeler, mener forskere bak ny studie.

En ny studie i tidsskriftet PNAS viser at det er forskjell på hjernene til barn som er en- eller flerspråklige.

– Vi mener at flerspråklighet kan akselerere hjernens utvikling og gi i hjerner som minner mer om hjernen til en voksen, sier Young Hye Kwon, som er psykologiprofessor ved ved Yale University.

Hun er hovedforsker bak den vitenskapelige studien som viser at flerspråklige barn ikke bare har annerledes hjerneforbindelser, men også klarer seg bedre når de gjør oppgaver som tester korttidshukommelsen.

Barns språkbruk kan leses av i hjernen

Den nye studien viser at hjernen er dynamisk og kan formes alt etter hvordan vi bruker den, ifølge forskerne.

De har analysert hjerneskanningsdata fra 335 barn mellom ni og ti år. Det viste seg at flerspråklige barn har flere forbindelser mellom nakkelappen, den bakerste delen av storhjernen, og pannelappen som sitter forrest i hver hjernehalvdel.

Det er områder som er involvert i hjernens bearbeiding av språk, og som er tett forbundet med arbeidsminnet, forklarer Young Hye Kwon.

Ut fra disse hjerneskanningsdataene har en maskinlæringsalgoritme – et dataprogram som behandler store mengder data og grupperer dem i systemer – lært å gjenkjenne forbindelser i hele hjernen, sortert flerspråklige og enspråklige barn med 81 prosents nøyaktighet.

– Hvert menneskes hjerneforbindelser ser ut til å utgjøre et unikt mønster, som et fingeravtrykk. Datasystemet kan skille de to språkgruppene, så de må ha unike trekk, sier Young Hye Kwon.

Atferdsoppgavene

  • Forskerne analyserte data om barn ut fra hva foreldre hadde oppgitt i et spørreskjema, om hvor mange språk barna snakket.
  • Dataen viser ikke om barna har vokst opp med flere språk eller har lært dem på skolen.
  • I atferdsoppgavene skulle barna løse en oppgave som tester arbeidsminnet. Her skulle de svare på om ord var de samme som hadde blitt vist tidligere.
  • I den andre oppgaven skulle de trykke på en bestemt knapp hver gang som ble vist et lys i en bestemt farge. Det skulle teste responstiden.

Kilder: Mikkel Wallentin og «Predicting multilingual effects on executive function and individual connectomes in children: An ABCD study» PNAS (2021)

Kan ha en bedre korttidshukommelse

Det kan være nyttig å mestre mer enn ett språk som barn, mener forskerne.

I tillegg til hjerneskanningene har forskerne nemlig sett på data fra 1.075 ett- eller flerspråklige barn som skulle løse oppgaver som setter arbeidsminnet på prøve.

Arbeidsminnet lar oss holde på ulike inntrykk som ord og tall i en viss tid. I den typen oppgaver klarte de flerspråklige barna seg bedre.

Det tyder på at de kan ha et bedre arbeidsminne, mener forskerne. Særlig sett i lys av hjerneskanningsresultatene.

– Den prefrontale cortex og occipitallappen bidrar til språkprosessering, men den prefrontale cortex spiller også en avgjørende rolle for kognitive funksjoner som arbeidsminnet. Derfor støtter de økte hjerneforbindelsene i de områdene teorien om at flerspråklige barn har forbedrede kognitive funksjoner, sier Young Hye Kwon.

Støtte i andre studier

Den nye studien stemmer med tidligere forskning, mener Ocke-Schwen Bohn, som forsker på tospråklighet.

Andre studier tyder på at flerspråklighet styrker arbeidsminnet, så det er nærliggende at barn har nytte av det, mener han.

– Det mest interessante er at disse effektene nå også er påvist hos barn, skriver Bohn, som er professor ved Institut for Kommunikation og Kultur ved Aarhus Universitet i Danmark, i en e-post.

Den underliggende teorien er at dine kognitive ferdigheter skjerpes når du må beherske to språk.

Hjerneskanningene

Forskerne har undersøkt data der barna enten har ligget stille, eller laget en av de to oppgavene som tester arbeidsminne eller responstid mens de har ligget i en MR-skanner.

Den funksjonelle MR-skanningen foregår ved at man tar mange bilder av hjernen etter hverandre, noe som viser forbindelsen mellom hjerneområder.


Kilder: Mikkel Wallentin og «Predicting multilingual effects on executive function and individual connectomes in children: An ABCD study» PNAS (2021)

Det finnes imidlertid også studier som ikke viser noen slik sammenheng.

Gevinster ved flerspråklighet

Flerspråklighet kan ha flere fordeler, forteller Rawand Samal Jalal, som forsker på læring og flerspråklighet.

Flere studier peker på at det å være flerspråklig ser ut til å gi en redusert risiko for demens. Kanskje fordi den mentale fleksibiliteten som skal til for å snakke to språk, holder hjernen robust.

Vekslingen mellom flere språk kan dessuten gi mer kognitiv kontroll.

Det betyr at flerspråklige har mer kontroll over tankene sine og vanligvis er flinkere til å se ting fra flere perspektiver.

Forskning fra dansk grunnskole har imidlertid vist at flerspråklige barn klarer seg dårligere. Men det er en misforståelse at flerspråklighet skader læringen. Derfor er studier med hjerneskanninger veldig viktige, mener Rawand Samal Jalal.

– Den nye studien gjør meg virkelig glad, sier Jalal, som arbeider ved lærerutdannelsen ved Københavns Professionshøjskole.

Forklaringen på at flerspråklige i dansk skole klarer seg dårligere, er snarere at de ikke har god nok kompetanser i morsmålet, samt den pedagogiske praksisen de møter.

Skjerper flerspråklighet arbeidsminnet?

Språkforsker Mikkel Wallentin er enig i at det er ikke noen ulemper ved å kunne snakke flere språk. Han er imidlertid kritisk til at flerspråklige har bedre arbeidsminne.

– Barn som kan flere språk, er flinkere med språk, og oppgavene de blir satt til i studien, er å huske ord, sier Wallentin, som er professor ved Institut for Kommunikation og Kultur ved Aarhus Universitet.

- Kan det være at flerspråklige barn klarer seg bedre fordi det er språkoppgaver de har fått?

– Vi undersøkte språkevnene med egne spørreskjemaer, sier Young Hye Kwon.

– Gruppene var på samme nivå når det gjaldt språkferdigheter.

Feltet må undersøkes nærmere

Selv om mye tyder på at det er visse fordeler med å være flerspråklig, er forskningen tvetydig når det gjelder hjerneforbindelser.

– Tidligere studier viser at flerspråklige har mer bilateral aktivitet, der begge sider 2av hjernen er aktivert, men noe slikt fant ikke vi. En annen ny studie viser en forbindelse mellom de occipitale områdene hos enspråklige som er i overensstemmelse med resultatene våre, forteller Young Hye Kwon.

De blandede resultatene kan skyldes at det er brukt ulike metoder i studiene. Noen måler hjerneaktivitet, andre – som i den nye studien – hjerneforbindelser. Dessuten er deltakerne i ulike aldersgrupper.

Men samtidig avspeiler resultatene et behov for mer forskning på hvordan flerspråklighet kommer til uttrykk i hjernen, mener Young Hye Kwon.

Referanser:

Young Hye Kwon mfl.: Predicting multilingual effects on executive function and individual connectomes in children: An ABCD study. Proceedings of the National Academy of Sciences, 2021. (Sammendrag) DOI: 10.1073/pnas.2110811118

Kate Cockcroft mfl.: A multilingual advantage in the components of working memory. Bilingualism: Language and Cognition, 2017. DOI: 10.1017/S1366728917000475

Seyede Ghazal Mohades mfl.: Age of second language acquisition affects nonverbal conflict processing in children: an fMRI study. Brain and Behavior, 2014. DOI: 10.1002/brb3.246

Christos Pliatsikas mfl.: The effects of bilingualism on the white matter structure of the brain. Proceedings of the National Academy of Sciences, 2015. DOI: 10.1073/pnas.1414183112

Xiaoxuan Fan mfl.: The Differences in the Whole-Brain Functional Network between Cantonese-Mandarin Bilinguals and Mandarin Monolinguals. Brain Sciences, 2021. DOI: 10.3390/brainsci11030310

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS