Barnas evne til å huske fremtidige planer er rett og slett ikke ferdig utviklet enda. (Illustrasjonsfoto: VK1971 / Shutterstock / NTB scanpix)
Barnas evne til å huske fremtidige planer er rett og slett ikke ferdig utviklet enda. (Illustrasjonsfoto: VK1971 / Shutterstock / NTB scanpix)

Derfor er småbarn så glemske – og derfor bør ikke foreldre mase på dem

Når treåringen glemmer å lukke døra etter seg, selv om du ga klar beskjed om at den skulle lukkes, er ikke barnet ulydig. De kan rett og slett ikke noe for det, ifølge forsker.

Publisert

Det er ikke lett å huske på alt du skal gjøre. Noen ganger glipper det kanskje og plutselig er tannlegetimen glemt.

For barn i førskolealder er det enda vanskeligere. Evnen deres til å huske fremtidige planer er nemlig fortsatt under utvikling.

Det skriver Caitlin Mahy i en kronikk på det engelske nettstedet The Conversation.

Mahy er forsker ved kanadiske Brock University og forsker på hvordan denne typen hukommelse utvikler seg over tid.

Helt glemt eller manglende gjennomføring

Det er altså evnen til å huske det vi skal gjøre fram i tid, den prospektive hukommelsen, som ikke er ferdig utviklet hos småbarn.

Mahy skriver i kronikken at forsøkene hun og kolleger har gjort i laboratoriet, illustrerer dette godt. Barna hadde glemt av å gjennomføre en oppgave de hadde fått, men ante ikke at de hadde gjort noe feil. Og da de ble spurt hva det var de skulle ha gjort, kunne de fint gjenta oppdraget de hadde fått, selv om de hadde glemt å gjennomføre det.

Og det er ulike årsaker til at barna glemmer av framtidsplanene, forteller forskeren.

Mens et barn på mellom to og tre år fullstendig glemmer oppgaven sin, kan barn over tre huske oppgaven de fikk, men gjennomfører den ikke til rett tid.

– For eksempel, mens en to-treåring ville ha glemt at de må mate gullfisken sin, ville et barn over tre år sannsynligvis husket at de må mate gullfisken sin, men ville ikke greid å gjøre det til rett tid, skriver Mahy.

Husker mye

Vi har ikke en normal hukommelsesfunksjon før vi blir omtrent syv år gamle, ifølge denne artikkelen fra Videnskab.dk. Men barn under tre år har en fungerende langtidshukommelse. Det er bare ikke like enkelt for barna å gjenkalle minner uten hjelp fra voksne.

I en annen dansk studie fra 2015 så forskere at det er mulig for små barn å selv fremkalle minner.

De danske forskerne beskrev et typisk scenario hvor voksne spør barna «hva gjorde du i barnehagen i dag?» og får «ingenting» i svar. Slike spørsmål er vanskelige å svare på, fordi den delen av hjernen som trenges for å hente fram erindringer på kommando, ikke er fullt utviklet hos småbarn.

Det betyr ikke at barna ikke husker det de har gjort. Barna kan fremkalle spontane minner gjennom assosiasjoner, mener de danske forskerne. Hvordan de kom fram til dette, kan du lese mer om her.

Men minnene de danske forskerne undersøkte, er såkalt episodiske minner, og ikke den samme typen minner som de Mahy har forsket på. Likevel har hun noen knep for hvordan foreldre kan hjelpe barna å huske oppgavene de har fått.

Ikke mas!

Treåringer ser ut til å huske bedre når de er motivert for det. Mahy nevner en tidligere studie hvor selv toåringer husket å minne mammaen sin på noe de anså som viktig - for eksempel å kjøpe is.

Den kanadiske forskeren anbefaler å gjøre instruksene om til en sang for to- og treåringer. For barn over tre år kan foreldre heller oppfordre barnet til å være oppmerksom på tegn som viser når det er tid for å gjennomføre den planlagte handlingen.

Å heller legge matboksen ved inngangsdøra enn på kjøkkenbenken gjør det også enklere å huske at den skal med til barnehagen, skriver Mahy.

Det som derimot ikke hjelper, er å mase. Ifølge forskeren viste en annen studie at å minne fireåringer om å «følge med» faktisk hadde motsatt effekt. Barnas evne til å huske den framtidige planen ble dårligere.

Selv om det kan være frustrerende med barn som ikke husker enkle oppgaver, forsikrer Mahy om at den perioden trolig går over, og når barnet er mellom seks og sju år, har hukommelsen blitt mye bedre.