Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.
Forskerne anbefaler at ungdommene ikke bare betraktes som behandlingstrengende, men også som individer med ressurser og styrker.
(Illustrasjonsfoto: James Coleman / Unsplash)
Ungdommer som får omsorg og psykisk helsehjelp der de bor, er mer kritiske til tilbudet enn de ansatte
Nå anbefaler forskere at ungdommenes stemmer blir tydeligere hørt i den videre utformingen av tilbudet.
Det er godt dokumentert at barn og unge i barnevernet ofte har psykiske plager og lidelser. Samtidig tyder forskning på at helsetilbudet til denne gruppa er utilstrekkelig.
En fersk rapport oppsummerer resultatene fra pilotprosjektet Integrert institusjonstilbud, som ble opprettet ut fra ønsket om å bedre den psykiske helsehjelpen til barn og unge i barnevernet.
Har prøvd ut ny samhandlingsmodell
Forskere fra Sintef og NTNU Samfunnsforskning har fulgt de to pilotinstitusjonene Bodø behandlingssenter og Lunde behandlingssenter i ett og et halvt år. Her har de prøvd ut en ny samhandlingsmodell, hvor helse og barnevern jobber på en integrert måte under samme tak.
Forskerne har blant annet sett på ungdommenes erfaringer med å bo og få behandling ved institusjonene og hvordan ansatte fra barnevernet og psykisk helsevern opplever å jobbe under samme tak.
Motstridende inntrykk
Forskerne har blant annet gjort intervjuer med ansatte og ungdommer ved de to institusjonene. Videre har de analysert anonymiserte dokumenter som beskriver planer og status hos ungdommene.
– Datakildene har gitt oss forskjellige og delvis motstridende inntrykk av hvordan institusjonene fungerer. Ansatte framhever mye positivt ved det nye tilbudet, mens ungdommene i stor grad er kritiske til tilbudet, sier seniorforsker Line Melby i Sintef.
Ved hver institusjon bor det fire til seks ungdommer. Målgruppa er mellom 13 og 18 år, men de fleste er i den eldste delen av dette aldersspennet.
Meningen er at de skal bo der mellom seks og ni måneder og få behandling som gir dem strategier for å håndtere livet og utfordringene bedre når de flytter ut.
Ungdommene skal altså både bo og få behandling på ett sted. Behandlingsfokuset er sterkt og å få behandling omtrent 24 timer i døgnet, sju dager i uka oppleves som slitsomt, kommer det fram av intervjuene med ungdommene.
Metoden som brukes kalles DBT som står for dialektisk basert atferdsterapi. Denne prøves for første gang ut på en institusjon i Norge. Opprinnelig er DBT utviklet for poliklinisk behandling av suicidale personer, altså samtale med en psykolog to–tre ganger i uka.
– Dokumentanalysen bekrefter langt på vei det tydelige fokuset på behandling som ungdommene beskriver at de opplever. Man må balansere ungdommenes mange behov opp mot hverandre. Det sterke behandlingsfokuset kan forstås som at ungdommenes andre behov som omsorg, fritid uten noen krav og skolegang får mindre plass, sier Melby.
Ungdommene må vite hvor de skal etterpå
Forskerne erfarer at det er avgjørende at ungdommene vet hvor de skal etter utflytting.
– At mange ikke vet hvor de skal flytte etterpå, gjør dem utrygge og kanskje mindre mottakelige for behandling, sier Melby.
Ungdommenes grad av medvirkning i tilbudet er også diskutert, og det kommer fram gjennom intervjuer at de opplever liten medvirkning i selve utformingen av tilbudet.
– Medvirkningen, som vi har erfart den i prosjektet, handler om «små ting» som for eksempel å få være med på å innrede rommet sitt. Dette er vel og bra – men hvor var ungdommene da hele tilbudet ble utformet? Den involveringen har ikke vært særlig tydelig, sier Melby.
Stort sett fornøyde ansatte
Den nye organiseringen betyr at helsepersonell, deriblant psykologer, har arbeidssted i barnevernsinstitusjonene.
Ifølge rapporten er ansatte fra barnevernet veldig fornøyde med å ha psykologer under samme tak som dem selv. Dette gir enkel tilgang til psykologhjelp til ungdommene, i tillegg til veiledning til de ansatte i barnevernet.
Psykologene selv er også fornøyde. Det gir dem noe ekstra å se ungdommene i sitt vanlige miljø og ikke bare i en konsultasjon på et kontor.
– Vi har løftet fram at modellen bidrar til økt samarbeid mellom barnevern og helse, samtidig som det eksisterer utfordringer med rekruttering og vurderinger rundt antall og størrelser på helsepersonellstillingene, sier Melby.
Foreslår både nytenkning og justering av eksisterende modell
Forskernes anbefalinger spenner fra mer radikal nytenking omkring samarbeidsmodellen til justeringer av eksisterende modell.
De viktigste anbefalingene går på at ungdommene ikke bare blir betraktet som behandlingstrengende, men også som individer med ressurser og styrker.
Videre anbefaler de ikke bruk av terapiformen DBT, ut ifra ungdommenes beskrivelser av sin erfaring.
– Metodikken skaper særlig utfordringer knyttet til kravet om motivasjon og forpliktelse til endring. I tillegg ser det ut som ungdommene når et metningspunkt for behandling.
– Det kan også se ut som behandlingsfokuset som metoden bringer med seg går på bekostning av hva ungdommene opplever å ha behov for, som opplevelse av mestring, autonomi, trygghet og omsorg, sier Melby.
Forskerne anbefaler også å øke stillingsandelen til psykologer tilknyttet institusjonene, samt å jobbe for å gjøre helsepersonellstillingene mer attraktive.
Videre etterlyser de at ungdommenes stemmer blir tydeligere hørt. Ungdommenes medvirkning bør styrkes – både i planlegging av tilbudet og i den daglige gjennomføringen.
– Hvis man skal bygge et nytt tilbud for denne målgruppa, bør det legges større vekt på ungdommenes ønsker og perspektiver, og noe større areal til ungdommenes private sfære.
– Målet må være å skape et tilbud som både ungdommer og ansatte opplever som godt, sier Sintef-forsker Solvår Wågø.
Anbefaler ikke å opprette flere institusjoner etter samme modell
Etter en totalvurdering av modellen for det nye institusjonstilbudet konkluderer forskerne med at det ikke er grunn til å anbefale opprettelse av flere institusjoner etter nøyaktig samme modell.
Derimot anbefaler de at i den videre utviklingen av et integrert tilbud mellom barnevern og helse for målgruppa, bør ta utgangspunkt i de gode erfaringene de ansatte har gjort seg.
Samtidig bør man ta hensyn til de mindre gode erfaringene ungdommene uttrykker.
Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Bufdir.
Referanse:
Line Melby mfl.: Nytt institusjonstilbud for barn og unge med behov for langvarig omsorg utenfor hjemmet og samtidig stort behov for psykisk helsehjelp. Sluttrapport, Forskningsrapporter, SINTEF Fag, 2020.
Les også disse artiklene fra Sintef:
