De fleste av oss har en eller annen gang logget oss inn på den digitale pasientportalen Helsenorge for å bestille en time hos fastlegen, lese et brev eller fornye en resept. Portalen har eksistert i over ti år.

Med innføringen av Helseplattformen får innbyggerne i Midt-Norge nå i tillegg en egen pasientportal kalt HelsaMi. Den er direkte koblet opp mot pasientjournalen og gir innbyggere tilgang til egen helseinformasjon.

Pasientjournalen inneholder helseopplysninger både fra kommunal- og spesialisthelsetjenesten.

I HelsaMi kan innbyggerne se prøvesvar, hvilke medikamenter de skal ta, se sammendrag av besøk og journalnotat, holde orden på timeavtaler og kommunisere med helsepersonell.

Kan gi økte bekymringer

Nå viser en undersøkelse fra NTNU at de nye digitale pasientportalene byr på nye muligheter. Men de fører også til bekymring hos helsepersonell.

– En del behandlere i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) er bekymret for at digitalt innsyn kan føre til angst og bekymringer hos pasientene. Men – de nye pasientportalene kan også være en viktig støtte i behandlingen av barn og unge, sier Martine Stecher Nielsen ved Institutt for psykisk helse på NTNU.

Hun forsker på bruken av digitale pasientportaler for barn og ungdom i BUP.

På den landsdekkende portalen Helsenorge kan foreldre bruke plattformen på vegne av barnet inntil det fyller 16 år. Fra barnet er 12 år vil imidlertid enkelte elementer fra spesialisthelsetjenesten automatisk ikke lenger være tilgjengelig for dem. Det gjelder for eksempel det som kommer fra BUP.

På HelsaMi har ikke barn under 16 år tilgang, men foreldre kan få tilgang til barnets brukerkonto inntil barnet fyller 16 år. I HelsaMi kan behandlerne selv velge å holde tilbake opplysninger. Barnet kan også be om at opplysninger holdes tilbake.

Unge er mer sårbare

Bruk av digitale pasientportaler som del av behandling, er fortsatt i en tidlig fase. Nielsen sier det er viktig å finne ut hva som er beste praksis for barn og unge i psykisk helsevern.

– Vi snakker om en sårbar pasientgruppe som det er knyttet en del andre bekymringer til enn voksne med somatiske sykdommer, sier Nielsen.

Det som skrives i journalene, er gjerne både personlig og sensitivt.

– Man kan tenke seg at de unge kan oppfatte ting som står i journalen som sårt, sier Nielsen.

Må ivareta tilliten til behandler

I tillegg kommer det med alder inn. Foreldre har tilgang til pasientportalen inntil barna fyller 16 år.

– Men for disse pasientene er det viktig å ivareta konfidensialitet, også før de fyller 16. Det gjelder ikke minst for å sikre at barna har tillit til de som skal behandle dem, sier forskeren.

Det har vært forsket lite på barn og ungdom i psykisk helsevern og pasientportaler. Undersøkelser blant voksne pasienter viser imidlertid at mens helsepersonell er bekymret for at bruken av pasientportal skal føre til angst og bekymringer, opplever pasientene selv en bedre forståelse for egen tilstand.

De opplever også mer tillit til behandlere når de får tilgang til egne journalnotater.

Pasientene føler seg mer engasjert i egen helse og mer involvert. Dette i kontrast til hva helsepersonell gir uttrykk for.

Mange fordeler

Deltakerne i Nielsens undersøkelse trekker frem flere fordeler ved bruk av pasientportaler.

– Flere av de vi snakket med i vår studie, så på pasientportalen som et nytt verktøy de kunne bruke i behandlingen. Ungdommene kunne motta relevant informasjon og oppfølging mellom konsultasjoner. De kunne også ha en enkel måte å komme i kontakt med sine behandlere på, sier Nielsen.

Pasientportaler kan være til hjelp for ungdommene slik at de enklere kan engasjere seg og ta mer ansvar for egen behandling, mente flere. For eksempel ved at de kunne gå tilbake og lese om det som skjedde i timen og hva det var de hadde avtalt med behandler.

Nielsen forteller om en deltaker som beskrev hvordan det kunne være en god hjelp for ungdommer som manglet støtte og trengte et «klapp på skulderen» for å følge opp behandlingen hjemme, for eksempel med såkalt angsteksponering. Det er en behandling hvor du utsetter deg for nettopp det du har angst for.

Kan skade forholdet mellom pasient og behandler

Samtidig sier flere at de frykter at det kan være skadelig for behandlingen. Ungdommene får lese ting som gjør dem engstelige uten at de får den oppfølgingen de har behov for.

Noen mente også at det kunne skade forholdet mellom pasient og behandler. Det kunne forsinke behandlingen om ungdommene fikk lese noe de var uenige i eller som de oppfattet som sårende.

Noen av behandlerne var også bekymret for at ungdommene kunne komme til å dele sensitiv informasjon på sosiale medier.

– For ungdommene skjer dette i en periode i livet hvor de nettopp skal få mer ansvar og kontroll over eget liv. Både ungdommene og behandlerne ønsker seg derfor fleksibilitet i løsningene for innsyn.

– Noen pasienter trenger at foreldrene følger med til de er 16 år gamle. Hos andre kan foreldrene være en del av problemet, sier Nielsen.

Etterlyser retningslinjer

Det var flere som etterlyste retningslinjer som sikrer lik praksis og støtte i vanskelige situasjoner.

Det ble også etterlyst retningslinjer og opplæring i hvordan helsepersonell kunne bistå og veilede de unge pasientene i bruken av pasientportalen og lesing av journalnotatene.

– De vi snakket med, mente at det måtte være mulig å tilpasse informasjonen til den enkelte pasient. Samtidig må man ha retningslinjer. Slik kan man sikre lik behandling uavhengig av hvem man går til. Det skal ikke bare handle om hva man deler og hva man ikke deler, men hva som passer for akkurat denne pasienten. Det kan kreve mer fleksibilitet, sier Nielsen.

Foreldre kan spille en viktig rolle

De fleste som deltok i NTNU-undersøkelsen, mente at behandlerne burde ha frihet til å bestemme hvilken informasjon som skulle deles med hvem.

– Aldersgruppen ungdom utgjør en bred kategori, og det er stor forskjell på hvor modne ungdommene er. Foreldrene kan derfor spille en viktig rolle i behandlingen. Det kan være å passe på at de kommer seg til timen, eller at de tar de riktige medikamentene. Derfor ønsker man seg fleksibilitet. Også i hvem som skal få innsyn og når.

– Det kan være problematisk om foreldre mister tilgang til journalnotater når barnet fyller tolv år. Det kan gjøre det vanskelig for foreldrene å følge opp behandlingen, sier Nielsen.

Vil høre ungdommenes erfaringer

Undersøkelsen baserer seg på intervjuer med 14 personer. Flertallet var helsepersonell tilknyttet BUP.

Flere av deltakerne var også tilknyttet brukerpanelet til Helseplattformen. Der hadde de bidratt i diskusjoner under utviklingen av plattformen. Tre av de som ble intervjuet, var ungdom tilknyttet dette brukerpanelet.

Nielsen forklarer at i denne første undersøkelsen er det en overvekt av helsepersonell som er intervjuet. Hun mener det selvfølgelig hadde vært interessant å fått med mer om de unges holdninger og forventninger.

Den neste undersøkelsen skal ta for seg ungdommenes erfaringer med å bruke pasientportal.

– Deretter skal vi ha en tredje undersøkelse hvor vi intervjuer både behandlere og pasienter, sier Nielsen.

Ulike tekniske løsninger

Det er Helse Nord som på vegne av de ulike helseregionene har jobben med å utvikle løsninger i Helsenorge for helseinformasjon hos barn og unge.

– Årsaken til at dette er forskjellig mellom Helsenorge og HelsaMi, kommer av at informasjonen kommer fra ulike journalløsninger, sier prosjektleder i Helse Nord, Oddgeir Strømsnes.

Lovverket sier at tilgang til helseopplysninger for aldersgruppen 12–16 år skal vurderes særskilt av helsepersonell. Ungdom skal med økende alder kunne medvirke i større grad i egen helse.

– Spesialisthelsetjenesten har inntil nå hatt journalløsninger som ikke har åpnet for å holde tilbake utvalgte deler av pasientens informasjon. Og for å holde oss innenfor lovverket har vi derfor valgt å holde tilbake alt for denne aldersgruppen, sier Strømsnes.

Han forklarer at valget om automatisk å begrense informasjon som videreformidles til Helsenorge, skyldes rett og slett en teknisk begrensning,

Innovasjon og myndighetskontakt for HelsaMi, Julia Németh, sier Helseplattformen har fleksibilitet til å dele journalinformasjon i HelsaMi. Beslutningen om hva som deles, baserer seg på drøfting med fagmiljø hos aktørene i tillegg til Helseplattformens brukerpanel.

– I HelsaMi har vi spesielt lagt til rette for at barn over tolv år kan medvirke til deling av helseopplysninger til foreldre. Dette gjelder for eksempel informasjon innen BUP og skolehelsetjeneste. Helsepersonell har også anledning til å midlertidig fjerne foreldretilgang basert på helsefaglige vurderinger, sier Nemeth.

Hun understreker at informasjon alltid vil kunne holdes tilbake fra foreldre.

– Notater kan skjules, timer og besøkssammendrag kan skjules. Foreldretilgang kan begrenses eller slettes og så videre. Men foreldre er som oftest barns viktigste støttespillere. Når de får tilgangen, signerer de på at de utelukkende skal bruke den til barnets beste, sier Nemeth.

Strømsnes opplyser at de nå jobber med endringer i journalløsningen DIPS. Det er for at helsepersonell i spesialisthelsetjenesten skal kunne angi hvilken informasjon som skal vises for foreldre og for ungdommen selv i Helsenorge. DIPS er et digitalt journalsystem for leger, sykepleiere og kontormedarbeidere.

Referanse:

Martine Stecher Nielsen, Aslak Steinsbekk og Torunn Hatlen Nøst: Views on patient portal use for adolescents in mental health care - a qualitative study. BMC Health Serv Res, 2023. Doi.org/10.1186/s12913-023-09156-6

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER