Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Verken egne poster eller likerklikk på sosiale medier henger sammen med angst eller depresjon hos barn og unge.(Foto: Kaspars Grinvalds, Shutterstock / NTB)
Barn og unge blir ikke deprimerte av sosiale medier
Angst og depresjon rammer flere – men det er ikke de sosiale mediene som har skylden.
Svært mange barn og unge bruker mye tid på sosiale medier, til foreldres og foresattes bekymring. Nå har forskere ved NTNU sett nærmere på hvilke konsekvenser bruk av sosiale medier som Instagram, Snapchat og TikTok har for de unges psykiske helse.
– Forekomsten av angst og depresjon har økt. Det samme har bruk av sosiale medier. Mange har derfor tenkt at her må det være en sammenheng, sier professor Silje Steinsbekk.
Men slik er det ikke. I hvert fall ikke hvis vi skal tro resultatene av en ny undersøkelse.
Fulgte 800 barn i seks år
I forskningsprosjektet Tidlig trygg i Trondheim har forskerne fulgt over 800 barn gjennom en seksårsperiode for å se etter sammenhenger mellom bruk av sosiale medier og utvikling av symptomer på psykiske lidelser.
– Ungdoms bruk av sosiale medier er et tema som ofte skaper sterke følelser hos folk. Det er mye bekymring både hos foreldre og fagpersonell, sier professor Silje Steinsbekk.(Foto: Privat)
– Vi har samlet inn data annethvert år, fra barna var 10 til 16 år gamle. Dermed har vi kunnet følge dem i overgangen fra barndom til ungdomstid. Symptomer på angst og depresjon har vi kartlagt gjennom intervjuer med både barna og foreldrene deres, sier Steinsbekk.
Utfallet av undersøkelsen var det samme for både gutter og jenter. Enten barna la ut innlegg og bilder på sin egen sosiale medie-side eller om de likte og kommenterte andres innlegg, så var resultatet det samme.
Økt bruk av sosiale medier førte ikke til flere symptomer på angst og depresjon. Det var heller ikke slik at de som over tid fikk flere symptomer på angst og depresjon, endret de sosiale medievanene sine.
Noen finner svake sammenhenger
De siste årene er det gjennomført en rekke studier som har sett på sammenhengen mellom bruk av sosiale medier hos barn og unge, og mental helse.
Noen studier finner at bruken av sosiale medier fremmer mental helse, andre at det har negativ effekt. Men de fleste sammenhengene er svake, ifølge Steinsbekk.
– Mental helse er ofte vidt definert i disse studiene og favner alt fra selvfølelse til depresjon. Data er gjerne samlet inn ved hjelp av spørreskjema. Det er uklart hva som faktisk er målt, og de har vært mest opptatt av frekvensen. Det vil si hvor mye tid de unge har brukt på sosiale medier.
– Studien vår følger de samme deltakerne over mange år. Vi kartlegger psykiske symptomer med grundige intervju og undersøker ulike typer sosial mediebruk. På den måten har vi kunnet gå mer i dybden og gi et mer nyansert bilde av disse sammenhengene, sier Steinsbekk.
Tidligere undersøkelser fra den samme forskergruppen viser at omtrent fem prosent av norske ungdommer har depresjon. Hos barn er forekomsten lavere.
Ett av ti barn fyller kriteriene for en angstlidelse minst én gang i perioden 4 til 14 år.
– Ungdoms bruk av sosiale medier er et tema som ofte skaper sterke følelser hos folk. Det er mye bekymring både hos foreldre og fagpersonell.
– Ambisjonen vår er å bidra med mer kunnskap om hvordan sosiale medier påvirker unges utvikling og fungering. Hvem er særlig sårbare? Hvem har nytte av sosiale medier? Har måten de bruker sosiale medier på, betydning?
Sosial støtte og mindre ensomhet
Annonse
Steinsbekk og kollegene har tidligere funnet at jenter som liker og kommenterer andres oppdateringer på sosiale medier, utvikler dårligere fysisk selvbilde over tid.
Det samme gjaldt ikke for guttene. Posting på egen sosial medie-side hadde ikke betydning for selvbildet, verken for gutter eller jenter.
I årene som kommer, vil forskerne også undersøke hvordan ulike erfaringer på sosiale medier, som nettmobbing og posting av nakenbilder, påvirker unges utvikling og fungering.
– Vår studie viser at om Kari eller Knut liker og poster stadig mer på Instagram eller Snapchat, er det ikke sannsynlig at de får mer symptomer på angst og depresjon. Men det betyr ikke at de ikke kan ha dårlige opplevelser på sosiale medier eller føle seg avhengige eller utestengte. Det kan være noen Kari-er og Knut-er som er særlig sårbare, og dem må vi finne, sier Steinsbekk.
Samtidig minner hun om at sosiale medier også har positive sider.
– Det er en arena for fellesskap og tilhørighet hvor det er lett å holde kontakt med venner og familie. For ungdom som har få venner, kan sosiale medier være en plattform for sosial støtte og beskytte mot ensomhet.
Forskningsprosjektet Tidlig trygg i Trondheim
Prosjektet
undersøker barn og unges psykologiske og sosiale utvikling. Målet med studien
er å kunne svare på spørsmål som:
Hva
er det som gjør at noen får psykiske problemer?
Hvordan
kan vi forklare at noen klarer seg godt på skolen, mens andre faller utenfor?
Hvordan
påvirker bruk av sosiale medier livet til barn og ungdom, og har det noe å si
hvor mye de gamer?
Hvordan
går det med de som opplever mobbing og de som er ensomme eller har psykiske
problemer?
Hvilken
rolle spiller venner og foreldre for barns og unges utvikling og psykiske
helse?
Hva
bidrar til at ungdom utvikler gode levevaner (søvn, fysisk aktivitet og
spiseadferd)?
Tidlig trygg i Trondheim har samlet inn informasjon fra 1.000 barn og deres foreldre annethvert år fra deltagerne var 4 år. Deltagerne er nå 20 år gamle, og til høsten starter den niende innsamlingsrunden.
