Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Fritidsklubber kan være med på å bedre livet for ungdommer som sliter med ensomhet og synes at de ikke har meningsfulle ting å drive med.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Stengte fritidsklubber har vært et stort tap for ungdommer
Fritidsklubbene spiller en viktig rolle for folkehelsearbeidet. Forsker spør om kommunene prioriterer dette tilbudet høyt nok.
– Jeg tror at når fritidsklubber og ungdomshus har vært nødt til å stenge på grunn av smittevernsrestriksjoner for covid-19, har dette vært et stort tap for en god del ungdommer som bruker fritidsklubben for å møte vennene sine, sier Idunn Seland.
Hun er forsker ved NOVA på OsloMet og sammen med kollegene Ingunn Marie Eriksen og Patrick Lie Andersen står hun bak en ny rapport om fritidsklubber.
I løpet av tre år har forskerne dybdeintervjuet ungdommer, analysert data fra Ungdata og undersøkt kommunale dokumenter.
Ett hovedfunn er at fritidsklubber kan være med på å bedre livet for ungdommer som sliter med ensomhet og synes at de ikke har meningsfulle ting å drive med. Forskerne spør om kommunene prioriterer dette høyt nok i folkehelsearbeidet.
I klubben fikk ungdom erfare at de betydde noe for andre. Forsker Idunn Seland mener at dette har betydning for folkehelsen.(Foto: StudioVest / OsloMet)
Fritidsklubbene er sårbare for kutt
I kommunale dokumenter som de har gjennomgått, blir ikke fritidsklubbene behandlet som en del av folkehelsefeltet.
I tråd med hvordan fritidsklubber har vært omtalt helt siden 1950-tallet, er det avdelingene for oppvekst og kultur som får ansvaret for tilbudene.
– Det gjør at fritidsklubbtilbudet ikke blir så synlig for kommunepolitikerne når de skal prioritere tiltak for folkehelse, sier Seland.
Selv om kommunene skal prioritere folkehelsetiltak for ungdom, kan fritidsklubbene derfor være sårbare for kutt.
Rammer dem som trenger det mest
Nest etter det å delta i idrettslag, er det å være på fritidsklubb den vanligste organiserte fritidsaktiviteten blant norske ungdomsskoleelever, og de fleste kommuner har fritidsklubber.
Under lockdown i pandemien har mange ungdommer ikke fått bruke klubbens lokaler til å øve seg sammen i kulturaktiviteter som er viktige for dem, som for eksempel dans, bandaktivitet, lage film eller planlegge og gjennomføre større arrangementer og fester.
Forskerteamet var i fritidsklubbene før nedstengingen, men forskningsfunnene er ekstra aktuelle i lys av de strenge smittevernsrestriksjonene.
Seland er spesielt bekymret for ungdommene som ikke har det bra hjemme, som føler seg ensomme, og som har vanskelig for å få til livene sine på en god måte alene.
– Da jeg og de andre forskerne var i fritidsklubbene, traff vi en del ungdommer som fortalte om slike opplevelser, sier hun.
– Vi forsto hvor viktig klubben hadde vært for dem. Ikke bare for å finne venner, men også for å erfare at de betydde noe for andre.
Møter voksne som bryr seg
Idunn Seland tror at akkurat denne delen av fritidsklubbenes betydning for folkehelse, har vært skjult for mange, kanskje helt frem til nå når klubbene har måttet holde stengt.
Annonse
– Når klubbene åpner igjen, håper jeg at kommunepolitikere vil forstå hvor mye det betyr for enkelte ungdommer å kunne komme til klubben og bare være sammen med andre. Selv om det ikke er fullt hus og masse aktivitet på klubben hver eneste kveld.
Hun mener dette er spørsmål som ofte kommunepolitikerne er opptatt av når de skal bestemme hvor mye penger klubbene skal få til å drive tilbudet. De teller kun aktiviteter og legger for lite vekt på klubben som åpent hus og lavterskeltilbud.
– Tenk på de ungdommene som ikke har det så bra hjemme, og hva det kan bety for dem å komme til et trygt sted og møte jevnaldrende og voksne som bryr seg og som har savnet dem, sier Seland.
– Det er dette klubben kan være for noen av ungdommene som går der, og derfor er fritidsklubbene viktig for samfunnet vårt som helhet.
En god blanding på klubbene
Det er en bred gruppe unge som benytter seg av tilbudet, og de fleste er 14–16-åringer som også holdt på med andre organiserte aktiviteter slik som idrett og musikk.
Samtidig vet forskerne at fritidsklubbene fanger opp noen ungdommer som ikke nødvendigvis har det bare bra.
Forskeren mener det er best at det er en god blanding ungdommer på klubbene, slik det er på mange fritidsklubber.
– Det demper bråk og trøbbel, og kan gjøre at ungdommer som ikke har det bare lett, også kan finne seg til rette i et miljø som er bra for alle, sier Seland.
Har forskjellige kjennetegn
Fritidsklubblederne som forskerne snakket med, fortalte at ungdom som går ofte på klubb, deler seg i to grupper med forskjellige kjennetegn.
En gruppe ungdommer kommer til klubben fordi det er en aktivitet de brenner for og er oppslukt av, for eksempel for å trene dans eller lage film. De trenger øvingslokale eller de vil låne og bruke utstyret som klubben har.
Annonse
Den andre gruppa er nesten ikke involvert i slike aktiviteter i det hele tatt.
– Disse ungdommene kommer til klubben bare for å være sammen med vennene sine, og noen av dem har kanskje ikke opplevd å ha venner før. De henger i klubblokalene, prater og spiller kort, sier hun.
Mange kjenner seg ensomme
For ungdommene kan det å komme til klubben oppleves som «å komme hjem», og de kan kjenne en sterk tilhørighet til klubben.
– De kveldene de ikke kunne gå dit, kjente ungdommene seg rastløse og triste.
Forskerne vet fra andre undersøkelser at det er mange ungdommer som kjenner seg ensomme og som kan trenge å få et pusterom fra alle mulige former for press de måtte kjenne på i hverdagen.
– Fritidsklubbene kan være et slikt pusterom, sier Idunn Seland.
Denne rapporten avslutter et treårig forskningsprosjekt (2017–2020) med målsetting om å beskrive og forstå fritidsklubbers rolle i det lokale folkehelsearbeidet.
Prosjektet er gjennomført med finansiering fra Helsedirektoratet.
