Gjennom generasjoner har barn lekt blindebukk og gjemsel, hoppet paradis og klatret i trær.
Frihet, utelek og en tid for kreativitet og fantasi er beskrivelser som går igjen når tre generasjoner forteller om barndommens lek.
– Det er interessant å finne at alle tre generasjoner i undersøkelsen gir uttrykk for at de lekte mye, og vi ser at flere måter å leke på går igjen hos alle generasjonene, forteller universitetslektor Ragnhild Røe Norderhus ved Institutt for lærerutdanning på NTNU.
Hun forklarer at det selvfølgelig er visse variasjoner som tilgang til leketøy, de voksnes deltagelse og påvirkning av media. Men at de aller fleste gir uttrykk for at de hadde nok tid til å leke.
Sammen med Gunilla Eide Isaksen, høgskolelektor ved Høgskulen i Volda, og Maria Øksnes, professor ved NTNU, står Norderhus bak en ny undersøkelse som beskriver lek gjennom et historisk perspektiv.
Undersøkelsen er basert på 80 individuelle intervjuer av tre generasjoners minner fra barndommen i Norge.
Utvalget besto av kvinner og menn som var i 20-årene, 50-årene og 70-årene.
Nei, det går ikke bare i dataspill.(Foto: sakkmesterke / Shutterstock / NTB)
Ute hele dagen
Blindebukk, gjemsel, rollelek, hoppe paradis og slengtau, klatre i trær og leking i skogen er eksempler på leker som går igjen hos de tre generasjonene når de forteller om leking i barndommen.
– Felles for alle generasjoner var at de fremhever fantasi, frihet og gleden som sentra for leken. Spesielt de to eldste generasjonene beskriver hvordan de kunne leke ute hele dagen uten at voksne kontrollerte dem, men også 20-30-åringene beskriver hvordan de kunne være ute i skogen hele dagen og leke, sier Norderhus.
Den frie leken ser ikke ut til å forsvinne med yngre generasjoner.
Fantasi, kreativitet og gleden i leken ble fremhevet som viktig for alle generasjoner – og at leken i minst mulig grad er voksenstyrt.
– Når eldre generasjoner uttrykker bekymring for barns lek, er det knyttet til økt regulering fra voksne og digitalisering. Samtidig ser de at det også kan skape flere lekemuligheter. Leken er derfor ikke nødvendigvis dårligere enn i dag, men annerledes, sier Norderhus.
Fantasi, kreativitet og gleden i leken ble fremhevet som viktig for alle generasjoner.(Foto: Oksana Kuzmina / Shutterstock / NTB)
Materiell ulikhet og farlig lek
Når en blir bedt om å tenke tilbake, er det lett å romantisere egen barndom og tenke at alt var bedre før.
De tre generasjonene forteller om sider ved leken som har endret seg med tiden.
Den eldste generasjonen på 70-80 år forteller om en langt mer farlig lek som endte med skader og dødsfall. Steinkrig, lek på isflak som drev til havs, kollisjon med biler i forbindelse med aking og sparkstøtting. Deltakere fra Trondheim forteller om «brojing» som innebar at de hang etter lastebiler på vinterstid.
Hos de yngre generasjonene var det også farlig lek, men det var ikke barn som døde.
Annonse
Tilgangen til kommersielle leker har økt raskt. Generasjonene beskriver to ulike verdener. De eldste måtte i langt større grad ta i bruk det de fant ute, for eksempel kunne avkapp fra rive- og byggevirksomheten bli til hytter og våpen.
Det blir rake motsetningen når en av de yngre informantene, Siri (26), forteller:
«Vi trillet mye tur med dukkene og når jeg nå ser hva jeg har av utstyr til den, så er det mye. Jeg har akebrett, sykkelsete og bilsete, så dukka var med på mye».
Flere er bekymret for at iPad og skjermer virker passiviserende. Men samtidig er det flere som sier at ungene kan få en viktig digital kompetanse.(Foto: fizkes / Shutterstock / NTB)
Deler bekymring for økt digitalisering
Den teknologiske utviklingen har i takt med introduseringen i samfunnet, blitt en del av barnas lek.
50-60-åringene forteller at radio og TV påvirket deres lek. De på 20-30 år har flere positive lekeminner knyttet til TV og dataspill.
– Flere forteller at de lekte leker inspirert av barne-tv og dataspill. Samtidig var det slik at det på den tiden ikke var vanlig at alle hadde «data». Informantene forteller at de ofte var fysisk sammen med andre barn når de spilte spill eller så på ulike tv-serier, sier Norderhus.
Flere ser at dagens teknologi gir tilsvarende lekemuligheter for dagens barn, men alle generasjonene i undersøkelsen deler en bekymring for økt digitalisering blant dagens barn.
– Man er bekymret for at iPad og skjermer virker passiviserende både på fantasi, kreativitet og fysisk aktivitet. Men samtidig er det flere som nyanserer dette og sier at dagens unger kan få en digital kompetanse som er viktig for framtiden, sier Norderhus.
Vurdering av egen lek
Isaksen, Norderhus og Øksnes har undersøkt hvordan 80 personer vurderer sin egen lek i barndommen, og lek i dagens barndom.
Funnene er et resultat av individuelle intervjuer. Kriterier for deltakelse var alder, frivillighet og interesse for å dele barndomsminner.
