Over 25.000 ungdommer på ungdomsskoler og videregående skoler over hele byen har svart på Oslo kommune sin Ungdata-undersøkelse.

– Ett av målene har vært å finne ut av hvordan ungdom har det og hva de gjør på fritiden etter å ha lagt bak seg to år med pandemi.

Det forteller prosjektleder for Ung i Oslo 2023, Anders Bakken. Han er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.

Han sier at ut fra det ungdommene rapporterer, er det lite som tyder på at vi har fått en ungdomsgenerasjon med spesielt dårligere livskvalitet enn før pandemien.

– Tvert imot står det på flere områder bedre til med ungdom i 2023. Og det både når vi sammenlikner med undersøkelsen gjennomført under pandemien i 2021 og med hvordan tenåringer i Oslo hadde det i 2018, sier Bakken.

Flere positive trender

Blant annet er det flere i 2023 som sier at de er tilfredse med livet de lever. Færre svarer at de er plaget av ensomhet. Flere er også fornøyde med foreldrene sine og nærmiljøet sitt.

– Et hovedfunn er at det står bra til med de fleste ungdommer i Oslo, sier Bakken. Uansett hvor i byen ungdom bor, forteller de om aktive liv, om gode relasjoner til foreldre, skole og venner og at de er godt fornøyde med livet sitt.

Flere bruker fritiden sin til å trene enn før. Ungdommene forteller også at de bruker mindre tid foran skjermen enn de gjorde i 2021.

Barnedelen av Ung i Oslo 2023 viser at de fleste barna også lever gode liv. Den er gjennomført blant 10 – 12-åringer.

Nedgang i psykiske plager

De siste årene har studier fra NOVA-forskere og andre vist at stadig flere unge sliter med psykiske plager. Dette har også fått mye oppmerksomhet i mediene.

– Funnene fra årets Ung i Oslo-undersøkelse tyder på at vi nå bør justere denne oppfatningen, sier Bakken.

Han forteller at de nå for første gang siden 2015 kan dokumentere en nedgang i andelen ungdom som rapporterer om mange psykiske plager. Nedgangen fra 2021 til 2023 er størst blant jentene.

– Forhåpentligvis ser vi starten på en utvikling der færre ungdommer enn før opplever ulike former for psykiske utfordringer i hverdagen, sier Bakken.

Fortsatt utfordringer for mange

Ung i Oslo viser at det fortsatt er mange unge som opplever stress og press i hverdagen.

En betydelig andel svarer at de blir utsatt for mobbing, vold, seksuell trakassering eller seksuelle overgrep. På disse områdene har det vært en mindre økning fra 2021 til 2023.

Noen flere rapporterer om helseutfordringer. For eksempel har andelen jenter med daglig hodepine økt fra åtte prosent i 2015 til elleve prosent i 2023. Det er også en stor endring i hvor mange som ukentlig eller daglig brukte smertestillende tabletter.

I 2023 rapporterer 24 prosent av jentene og 10 prosent av guttene om slik bruk – mot henholdsvis 18 og 7 prosent i 2021.

– Utviklingen går med andre ord i litt ulike retninger, sier Bakken. Han viser også til at det fra 2021 til 2023 har vært en økning i ungdoms bruk av rusmidler.

Økt bruk av kokain

Noen flere bruker alkohol i 2023 enn for to år siden, og noen flere rapporterer om bruk av narkotiske stoffer.

– Økningen har vært størst blant de eldste tenåringene og størst for andre narkotiske stoffer enn hasj eller marihuana, forteller Bakken.

Blant elever på videregående har åtte prosent brukt kokain det siste året.

Undersøkelsen viser samtidig at et flertall av ungdom i Oslo ikke har brukt narkotika.

– Dette funnet underbygges av at et flertall av de unge oppgir å være imot å legalisere cannabis, sier Bakken.

Midlertidig nedgang i organiserte fritidsaktiviteter

Under pandemien deltok færre ungdommer enn vanlig i organiserte fritidsaktiviteter. Nedgangen var størst for fritidsklubbene og for religiøse foreninger.

Sammenliknet med målingen i 2018 – før pandemien – er tallene i 2023 for mange av fritidsorganisasjonene bare marginalt lavere.

– Funnene tyder på at en del av nedgangen under pandemien var av midlertidig karakter. Ser vi på den organiserte idretten, har deltakelsen vært nokså stabil når vi ser hele perioden fra 2015 til 2023 under ett, sier Bakken.

Det er fortsatt betydelig forskjeller mellom ungdom på Oslos østkant og vestkant. Men forskjellene i idrettsdeltakelse er mindre i 2023 enn åtte år tidligere.

– Dette tyder på at idretten fortsatt appellerer til mange unge over hele byen, sier Bakken.

Generelt er flere ungdommer enn før opptatt av å trene, særlig på treningssenter. Ifølge Bakken har de aldri sett så høye tall for treningssentrene.

– Men dette gjelder bare guttene. I 2023 er det halvparten av guttene som trener en eller flere ganger i uka på treningsstudio.

Flere er fornøyd med ungdomstilbudet

Flere ungdommer i 2023 enn i 2021 er fornøyd med nærmiljøet sitt med kulturtilbudet til ungdom og lokaler der de kan møtes.

Ser vi tilbake til 2015, har det også vært en økning i andelen som er fornøyd med både idrettsanleggene og med kollektivtilbudet der de bor.

– Vi har også undersøkt hvor fornøyd ungdommene er med nærmiljøet i hver bydel i Oslo. Vi ser da at ungdom er fornøyde med litt ulike ting i de ulike bydelene, sier Bakken.

Ungdom i de indre bydelene og i bydelene i vest er mer fornøyd med kulturtilbudet enn de som bor andre steder i Oslo. Og mens ungdom i vest er mer fornøyd med idrettsanleggene og kollektivtilbudet sitt, er ungdom øst i byen mest fornøyd med tilbudet av treffsteder for ungdom.

– Det er interessant å se at selv om det er flere i vest som er fornøyd med idrettsanleggene i nærområdet sitt, har forskjellene mellom bydelene over tid blitt mindre, sier Bakken.

Han forteller at økningen i andelen som er fornøyd med idrettsanleggene, har nemlig vært størst i flere av de østlige bydelene.

Fortsatt sosiale forskjeller i Oslo

I rapporten vises resultater for alle de 15 bydelene i Oslo.

Samtidig som de fleste rapporterer om gode liv, finner forskerne systematiske mønstre i hvordan ungdom har det og hva de driver med på fritiden.

Mange av forskjellene følger byens sosioøkonomiske skillelinjer.

Ungdom i de mest velstående bydelene rapporterer om bedre helse og større grad av fysisk aktivitet. Men de forteller også om mer rusmiddelbruk enn ungdom på østkanten av byen.

Flere ungdommer på Oslos østkant deltar i fritidsklubb eller i religiøse foreninger. Det er også flere på østkanten som opplever nærområdet sitt som utrygt enn ungdom bosatt i de mest velstående bydelene på vestkanten.

Mange av forskjellene er dokumentert tidligere. Med noen unntak har utviklingen fra 2015 til 2023 vært mer eller mindre lik på tvers av ulike områder av Oslo.

– Gjennom Ung i Oslo har vi dokumentert hvordan barn og unge i Oslo har det. Vi håper at politikere og andre som bestemmer i Oslo, vil bruke kunnskapsgrunnlaget til å fatte gode beslutninger og sikre at alle barn og unge får en god oppvekst, sier Bakken.

Referanse:

Anders Bakken: Ung i Oslo 2023. Ungdomsskole og videregående skole. NOVA Rapport, 2023.

Frøydis Enstad og Anders Bakken: Ung i Oslo 2023. 5.–7. trinn. NOVA-rapport, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Husarbeidet vårt er i endring. Særlig én type gjør vi stadig mer av

• 

  Utdanningsreformene i Ukraina styrker demokratiet, til tross for krigen

• 

  Fremtiden er teknologisk. Tror vi

• 

  – Norske sports­journalister har blitt mer kritiske

• 

  Mer miljøvennlig betong gir store utslippskutt

• 

  Tiltak mot vold: Adressesperre beskytter, men påfører voldsutsatte store belastninger

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER