Da den nye konfliktrådsloven kom i 2014 var et av målene at en skulle unngå å sette barn i fengsel. Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging ble lagt til konfliktrådet og det ble opprettet stillinger som ungdomskoordinator for å følge opp ungdom under straffegjennomføring.

Ungdomskoordinatorer i konfliktrådet kan oppføre seg som gartnere. De ser etter hvilke ressurser som finnes i ungdommers liv og prøver å legge til rette for at disse ressursene skal vokse.

Samtidig handler det om å identifisere og minimere risikofaktorer og styrke ungdommens ressurser. I dette langsiktige arbeidet krever det dialog og forståelse for de utfordringer som ungdommen står overfor, men også mot til å stille krav og plassere ansvar der det trengs. Og det handler om at ungdommen selv må være villig og motivert til å endre identitet og adferd under straffegjennomføringen.

Plikter å møte den han har skadet

La oss ta et eksempel: «Ole, 17 år» sliter med forholdet sitt til mor, de krangler mye og han bor på en barnevernsinstitusjon. Ole har utøvd grov vold mot «Geir, 50 år» da han var ruset og har brukt, solgt og oppbevart narkotika. Han blir dømt til ett års ungdomsstraff i konfliktrådet etter at han og vergen hans har samtykket til straffen. I tillegg til ungdomskoordinator og Ole er det også et oppfølgingsteam. Oppfølgingsteamet skal følge opp Ole så lenge straffen varer og består i dette eksempelet av en barnevernskonsulent, en politikontakt, en ruskonsulent og en miljøarbeider.

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging bygger på prinsippet om gjenopprettende prosesser.

Vanligvis krever møter i konfliktrådet samtykke fra begge parter, men i dette tilfellet betyr det at ungdommen plikter å møte den fornærmede han har utsatt for vold og fornærmede kan velge å møte ungdommen.

Møtet mellom ungdom og fornærmet er en viktig del av det å bygge ny identitet og oppleve mestring. Dette bekrefter også Nordlandsforskning i sin underveisrapport som beskriver møter hvor ungdom uttrykker at «det var godt å få gjort opp for seg, at de tenker litt annerledes på ting som de har gjort, og at de har lyst til å rette på det som har skjedd». I ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er det gjenopprettende møtet en stor del av det å endre adferd.

Får høre hvordan volden har påvirket offeret

I møtet mellom de to får Ole høre hvordan Geir har hatt det etter at han ble slått ned. Møtet åpner for å få en anerkjennelse for de konsekvenser lovbruddet har hatt og samtidig kan begge få satt ord på de behov som har oppstått. I møtet er troen på mennesket det viktige, at Geir blir ivaretatt som fornærmet og at Ole kan forstå konsekvensene av hva han har gjort.

I Ole sitt tilfelle kan møtet med Geir være et vendepunkt hvor han kan ta ansvar for volden han utførte da han var ruset og Geir kan se en annen side av Ole. Han kan oppleve at Ole er en ganske normal ungdom når han ikke er ruset og møtet mellom de to, sammen med meklerne og oppfølgingsteamet, kan være det som skal til for at Geir får dempet noe av angsten sin og får tryggheten tilbake.

Et annet prinsipp er at straffegjennomføringen skal tilrettelegge for en individuell skreddersydd tilnærming i form av en ungdomsplan. Grunnvilkåret i ungdomsplanen er likt for alle ungdom, å forebygge ny kriminalitet. Men utover dette så skal konkrete tiltak utarbeides sammen med Ole, ungdomskoordinator og oppfølgingsteamet. Eksempler på tiltak kan være ukentlige rusprøver, samtaler med ruskonsulent, oppfølging hos barnevernet eller samtaler med politikontakt om bruk av vold.

Les også:

En liten gruppe unge har økt risiko for å bli voldelige og kriminelle hvis de ikke får hjelp

Må ta et frivillig valg om å endre adferd

Et viktig poeng i arbeid med ungdom under straffegjennomføring er at ungdommen tar et frivillig valg for å endre sin adferd og ikke blir tvunget til å gjennomføre rehabiliterende tiltak hos profesjonelle. De samtykker til og blir forberedt på å gjennomføre individuelle tiltak som er realistiske. I tillegg handler det om å forsterke positive sider hos ungdommen og minimere risikoen for nye lovbrudd.

Hvis målet er å endre adferd, er det viktig å forstå hvorfor ungdom avstår fra eller ikke begår nye kriminelle handlinger. For Ole sin del kan ungdomsplanen være en hjelp fremover. Da får han hjelp til å håndtere rusproblemet av fagfolk og kan sette ord på hvorfor han ruser seg. I stedet for å bli møtt med fordømmelse, kan han oppleve å bli møtt med forståelse og tiltak som kan hjelpe. I tillegg kan oppfølgingssamtaler med politikontakt om bruk av vold hjelpe Ole til å forstå at det finnes andre muligheter. Poenget er at det er viktig å finne den riktige balansen mellom det å være hjelper og det å være straffegjennomfører, for det handler om å tilrettelegge for positive endringer i livet til ungdom. Samtidig kan muligheten til å slutte med kriminalitet, være påvirket eller støttet av noen (i nettverket) som «har tro på» vedkommende.

De består gjerne av trygge og gode relasjoner til mennesker som kan forankre håp og tro på endring hos ungdommen. Nordlandsforskning påpeker at ungdom kan ha opplevd dårlige eller brutte nære relasjoner i sitt liv som må gjenopprettes eller bearbeides. Gjenopprettende prosesser kan også brukes til å reparere nære relasjoner og en reetablering av disse kan være en faktor for om ungdom bestemmer seg for å slutte med kriminalitet.

Kan også hjelpe til med familieforhold

I Ole sitt tilfelle kan tilrettelagte møter i konfliktrådet med to meklere og hans mor, hjelpe de to til å gjøre forholdet sitt bedre, slik at de kan forholde seg til hverandre uten at det blir krangling.

Ole kan sette ord på sitt behov for å bli sett og hva han synes er vanskelig, og moren til Ole kan sette ord på sin bekymring for sønnen og sin egen sikkerhet når han ruser seg. Sammen kan de ved hjelp av upartiske meklere få et annet bilde av hverandre og komme frem til en konstruktiv dialog. En reetablering av et forhold til mor kan bidra positivt i tiden under og ikke minst etter straffegjennomføringen da privat nettverk kan bidra til å unngå at Ole gjør nye kriminelle handlinger.

Les også denne saken fra Politihøgskolen:

– Ikke snakk for mye om kriminelle ungdomsgjenger

Adferdsendring tar tid og krever mye

Endring av adferd tar tid og krever at ungdom er motivert og villig til å endre seg, samtidig som støttende tiltak og nødvendig hjelp igangsettes utenfra. I en prosess hvor det endelige målet er at ungdom skal slutte med lovbrudd, er det derfor ikke utenkelig med tilbakefall. Imidlertid kan endringer i lovbruddenes alvorlighet og frekvens være en indikator på hvor i prosessen den enkelte ungdom er. Gjenopprettende prosesser kan være en annen indikator på om ungdommen forstår konsekvenser av sine handlinger og tar ansvar for disse i møtet med en fornærmet. På den måten er det mulig å forstå om ungdommen er i en konstruktiv prosess for å endre sitt handlingsmønster.

En sosial mur av mennesker som hjelper en ungdom kan ofte være bedre enn en tykk fengselsmur med låste dører. Ved å trekke frem de positive ressursene som ungdom har og legge til rette for at de kan ta ansvar for egne handlinger, er det mulig å hjelpe de til å mestre sine egne liv. Samtidig krever endring i adferd at det blir gjort arbeid over lengre tid og da handler det om å identifisere individuelle tiltak og hjelpe ungdommen til å gjennomføre disse. Hvis en jobber på lag med ungdom og ikke imot er det mulig å få til en endring. Det er både ungdom som Ole og andre ungdom godt tjent med.