Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Studien viser viktigheten av å involvere familien i behandling av alvorlig fedme hos barn og unge mellom 6 og 18 år.
Studien viser viktigheten av å involvere familien i behandling av alvorlig fedme hos barn og unge mellom 6 og 18 år.

Å involvere familien kan hjelpe barn og unge med alvorlig fedme

Effekten kan bli større enn ved ordinær behandling.

Det er første gang såkalt familiebasert adferdsterapi mot barnefedme er prøvd ut i den norske spesialisthelsetjenesten.

Terapien er knyttet opp mot både hjem, skole og fritidsaktiviteter og består av et intensivt behandlingsopplegg med 17 sesjoner fordelt over et halvt år.

Behandlingen vil endre ugunstig livsstilsatferd gjennom at familien arbeider som et team.

De fire kjerneområdene i behandlingen er kosthold og spiseatferd, fysisk aktivitet, stillesittende aktivitet og søvn. Viktige elementer for å få til de nødvendige endringene er registrering av kosthold og aktiviteter, problemløsing, gode strategier for følelsesregulering og såkalt stimuluskontroll.

Det innebærer å lage et hjemmemiljø som gjør sunne valg til lette valg og ta vekk triggere for usunn atferd. For eksempel kan man ha sunn snacks lett tilgjengelig og unngå å ha mye is og boller i frysen eller å sette sykkelen klar utenfor huset i stedet for nede i boden.

Sammenliknet med ordinær behandling

I tett samarbeid med forskningsmiljøet ved University of Washington, som utviklet behandlingsmetoden, har forskere fra Bergen Pediatric Obesity Research Group tilpasset behandlingen den norske helsetjenesten.

Behandlingseffekten har blitt sammenlignet med effekten av den ordinære behandlingen som gis barn som er henvist til Poliklinikk for overvekt i Bergen.

Ved ordinær behandling blir barna utredet av lege, sykepleier, fysioterapeut og klinisk ernæringsfysiolog for deretter bli fulgt opp hver tredje måned ved klinikken og hver måned hos helsesykepleier lokalt for å jobbe med livsstilsendring.

Denne nye studien fra Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus viser effekten av å involvere familien i behandlingen av alvorlig fedme hos barn og unge mellom 6 og 18 år.

– Familiebasert adferdsterapi gir en betydningsfullt større vektreduksjon enn ordinær behandling, sier stipendiat Hanna Flækøy Skjåkødegård.
– Familiebasert adferdsterapi gir en betydningsfullt større vektreduksjon enn ordinær behandling, sier stipendiat Hanna Flækøy Skjåkødegård.

Ser på vekt i forhold til alder og kjønn

– Effekten viser at familiebasert adferdsterapi gir en betydningsfullt større vektreduksjon enn ordinær behandling, sier stipendiat Hanna Flækøy Skjåkødegård ved Klinisk institutt 2 på Universitetet i Bergen.

Forskerne ser ikke på gjennomsnittlig vektreduksjon i kilo som relevant ved behandling av barn.

– Det vi ser på, er vektutvikling i forhold til vektkurve for alder og kjønn, såkalt iso-BMI, forklarer Skjåkødegård.

Effekten er en klinisk meningsfull reduksjon i vektmål – en reduksjon på -0.25 iso-BMI hos cirka en tredel av deltakerne.

Flertallet av deltakerne som fikk familiebasert terapi, fikk en reduksjon i iso-BMI, i motsetning til forventet vektoppgang uten behandling i det hele tatt. En av tre hadde en endring lik eller over -0.25 iso-BMI. Rundt 15 prosent gikk opp i vekt.

For deltakerne som mottok ordinær behandling var det 13 prosent som hadde en endring lik eller over -0.25 iso-BMI, samtidig som omtrent halvparten av dem hadde en økning i iso-BMI i løpet av behandlingsperioden.

Skjåkødegård understreker også at de som gikk opp i iso-BMI i løpet av familiebasert atferdsterapi i hovedsak gikk opp vesentlig mindre enn de som gikk opp i ordinær behandling.

Figuren viser individuelle endringer i vektmål (iso-BMI) fra start til slutt for henholdsvis familiebasert atferdsterapi (FBSFT) og standard behandling (TAU). En BMI-reduksjon på mer enn 0.25 regnes som en klinisk betydningsfull vektreduksjon.
Figuren viser individuelle endringer i vektmål (iso-BMI) fra start til slutt for henholdsvis familiebasert atferdsterapi (FBSFT) og standard behandling (TAU). En BMI-reduksjon på mer enn 0.25 regnes som en klinisk betydningsfull vektreduksjon.

Et mål å stagnere vektutviklingen

– Dette er en grad av reduksjon som kan ha sammenheng med lavere risiko for blant annet utviklingen av hjerte-kar sykdom og diabetes type 2, sier forskeren.

Hun understreker at grenseverdien for klinisk meningsfull vektreduksjon i studien er streng, da det er tidligere studier som viser at en betydelig lavere reduksjon gir helsegevinster for barn og ungdom med alvorlig fedme.

Grenseverdien betyr at det er satt en grense for når man tenker at endringen er meningsfull. I denne studien har forskerne satt den til en reduksjon i iso-BMI på -0.25.

– For barn og ungdom med alvorlig fedme kan et viktig behandlingsmål være å stagnere vektutviklingen. Av deltakerne som fikk intensiv behandling, var det få som gikk opp i vekt i løpet av behandlingsperioden sammenlignet med de som fikk standard behandling, sier Skjåkødegård.

Reduserer risikoen for følgesykdommer

Studien er gjennomført ved Poliklinikk for overvekt ved Haukeland universitetssjukehus.

Formålet med vektreduksjon er å redusere risikoen for følgesykdommer på lang sikt, som for eksempel diabetes, insulinresistens, høyt blodtrykk eller ugunstige kolesterolverdier.

Forskningsgruppen fra Bergen vil nå videreutvikle behandlingsmetoden og er sammen med forskere på barnefedme fra hele Norge i oppstartsfasen av en ny studie, eBATTLE Obesity, hvor familiebasert atferdsterapi vil gis i kombinasjon med medikamentell behandling til ungdom med alvorlig fedme.

Referanse:

Hanna F. Skjåkødegård mfl.: Family-based treatment of children with severe obesity in a public healthcare setting: Results from a randomized controlled trial. Clinical Obesity, 2022. Doi.org/10.1111/cob.12513

Powered by Labrador CMS