Ifølge årets ferske Ungdata-rapport er hovedbildet at dagens ungdom har det bra og lever svært aktive liv. Det store flertallet har gode venner å være sammen med, engasjerte foreldre og en skole og et lokalmiljø som de både trives og føler seg trygge i.

Dette er viktige betingelser for livskvalitet, god helse og veien til et godt liv.

Forskerne bak Ungdata-studien har fulgt utviklingen i norske ungdommers levekår og livssituasjon fra 2010 og fram til sommeren 2016.

– Selv om dette ikke er et spesielt langt tidsrom, ser vi likevel noen interessante utviklingstrekk, forteller leder for Ungdatasenteret Anders Bakken.

Mindre røyk, snus og alkohol

– Med helt ferske data kan vi nå dokumentere at den utviklingen vi har sett omtrent fra årtusenskiftet og framover, der ungdom blir stadig mer veltilpasset og skikkelige, bare fortsetter.

De siste tallene viser at det fortsatt er en nedgang i både røyking, snusing, alkoholbruk, vold og kriminalitet blant ungdomsskoleelever. Samtidig bruker stadig flere mye tid på lekser, og flere sikter mot høyere utdanning enn for bare noen få år siden.

Forholdet til foreldrene har også blitt enda bedre. Flere unge enn før opplever at foreldrene kjenner vennene deres og at foreldrene har god oversikt over hva ungdommene driver med i fritida.

– Fra et forebyggingsperspektiv er dette viktig, for vi vet at engasjerte foreldre er viktige når ungdom skal håndtere utfordringer i overgangen til voksenlivet, påpeker Bakken.

Flere er mer hjemme

Resultatene viser at dagens unge har en langt sterkere orientering mot hjemmet som fritidsarena enn tidligere. Stadig færre bruker kveldene ute med venner eller bare henger rundt i gatene.

Men det er også blitt mindre vanlig at ungdom drar hjem til hverandre enn for bare noen få år tilbake. Noe av grunnen handler om nye kommunikasjonsformer.

En stor del av ungdommene bruker mye tid foran ulike typer skjermer, og det er mange som bruker mye av fritiden sin på å være sosial på nett. Dette tyder på at hjemmet som arena for fysisk samvær med jevnaldrende har endret karakter de senere årene.

– Likevel ser vi at vennegjengen lever i beste velgående, sier forskningsleder Guro Ødegård ved NOVA på Høgskolen I Oslo og Akershus.

Studien viser at flertallet har et stort vennenettverk rundt seg, og de aller fleste har nære venner de kan betro seg til.

– I vår digitale tid er ikke vennskapets posisjon i ungdomslivet svekket. Det har nok bare tatt litt andre former enn før, understreker Ødegård.

Flere jenter mangler nære venner

Ungdata-rapporten dokumenterer også noen negative utviklingstrekk som utelukkende gjelder jenter. Bare i løpet av noen få år har andelen jenter som mangler fortrolige venner, økt fra ti til tolv prosent.

Økningen er markant og sammenfaller med en utvikling der jenter i økende grad synes å være plaget av ensomhet, depressive symptomer, mobbing og manglende skoletrivsel.

– Dette kan være et tegn på at noen flere jenter i dag har det verre med seg selv enn for noen få år tilbake, sier Bakken.

På de fleste av disse områdene har utviklingen for guttene vært stabil, med unntak av psykiske helseplager, som har gått svakt ned for guttene siden Ungdata startet målingene på begynnelsen av dette tiåret.

Mobbing avtar med alderen

I årets rapport er mobbing et viktig tema. I Ungdata måles ikke mobbing direkte, men om ungdom opplever å bli plaget, truet eller frosset ut av andre unge på skolen eller i fritida.

Ungdommene blir også spurt om de selv utsetter andre for slike handlinger. Målt på denne måten er det store flertallet av ungdom ikke involvert i mobbing, verken som offer eller utøver.

På ungdomstrinnet er det likevel så mange som sju prosent som blir utsatt for slike negative handlinger fra jevnaldrende minst hver 14. dag. Mange av disse kan nok betraktes som «mobbeofre».

Andelen som blir utsatt for mobbing, avtar med økende alder. På videregående er andelen som blir mobbet på denne måten, rundt fem prosent. Samlet er det ikke store kjønnsforskjeller, men i midten av tenårene er jenter noe mer utsatt for mobbing enn gutter.

Andelen som jevnlig og systematisk mobber andre ungdommer, en god del lavere enn andelen som selv blir utsatt for mobbing. Avhengig av alder gjelder dette én til to prosent av jentene og to til fire prosent av guttene.

Økning i mobbing blant jenter

Siden Ungdata-målingene startet, har andelen jenter som er utsatt for mobbing, økt fra rundt seks til åtte prosent. Blant guttene har tallene vært stabile.

Det er likevel over tid stadig færre gutter som rapporterer at de selv mobber andre. Det er også en liten nedgang i omfanget av mobbere blant jenter.

Dårlige levekår for de som blir mobbet

Forskerne har systematisk undersøkt hvordan ungdommene som blir mobbet, har det sammenliknet med de som ikke blir mobbet.

­– Det viser seg at ungdom som blir mobbet, har langt dårligere livssituasjon i ungdomstida enn de som ikke er utsatt for mobbing, forteller Bakken.

Ofrene for mobbing har blant annet betydelig flere fysiske og psykiske plager enn andre, de trives dårligere på alle områder, de skulker mer, blir utsatt for mer vold, bruker mer rusmidler og er langt oftere involvert i kriminalitet sammenliknet med andre.

Det er også flere av de som blir mobbet, som mangler fortrolige venner, og de er mindre fornøyd med foreldrene sine enn andre. De ungdommene som blir utsatt for mobbing flere ganger i uka, er særlig utsatt på alle disse områdene.

De som mobber har ofte problemfylte liv

Forskerne har også undersøkt livssituasjonen til de som mobber. Mønstrene er på de fleste områder påfallende like som for mobbeofrene.

– Samtidig er det mer ekstreme utslag for mobberne, understreker Bakken. De skårer enda høyere på det som innen forskningen vanligvis regnes som typiske risikofaktorer for skjev utvikling i ungdomstida.

Det vil si at de som mobber andre, har enda høyere nivå av kriminalitet enn mobbeofrene. Det er enda flere som bruker rusmidler, som skulker og som gjør lite lekser. Samtidig er mobberne langt mindre hjemmeorienterte og mer orientert mot det å være ute med venner enn de som blir utsatt for mobbing.

Referanse:

Bakken, Anders: Ungdata 2016. Nasjonale resultater. NOVA-rapport 8/16.