Det viser en studie av spisevanene til nesten 3000 elever ved 27 barne- og ungdomsskoler i Norge.

– Vi er egentlig overrasket over hvor stor nedgangen er. I gjennomsnitt snakker vi om en nedgang frekvensen av usunn snacking på en tredel fra 2001 til 2008, sier professor Elling Bere ved Universitetet i Agder.

– Hos enkelte barnegrupper er imidlertid endringen på nesten 50 prosent. Det er mye.

– Sett fra et ernæringsmessig synspunkt er dette veldig bra. Vi vet at folks spisevaner legges tidlig i livet. Vi vet også at mat og helse er tett knyttet sammen. Og vi vet at mat og livsstilssykdommer og forventet levealder henger sammen, sier han.

Fra 2001 til 2008

Endringene i barnas spisevaner fremkommer etter at ernæringsprofessoren og hans kolleger ved Universitetet i Agder har sett på nettopp spisevanene til barn og unge på skoler i Norge i perioden 2001 til 2008.

– Vi var vi nysgjerrige på hva som egentlig skjedde med spisevanene til barn og unge etter at ordninger med gratis skolefrukt ble innført forteller Bere.

– Vi så jo fort at barna spiste frukten de fikk. Men spørsmålet var om de spiste denne i tillegg til det de ellers spiste, eller om gratis skolefrukt faktisk førte til at de spiste mindre usunn mat. Og nå har vi altså svaret:

– Selv om skolebarn i dag generelt spiser mindre usunn snacks i dag enn for ti år siden, spiser elever på skoler med gratis skolefrukt merkbart mindre usunn snacks enn på andre skoler, sier han.

Sjette- og sjuendeklassinger

Selve undersøkelsen er utført gjennom forskningsprosjektet Fruits and Vegetables Make the Marks, finansiert av Norges forskningsråd.

Da den startet i 2001, hadde ingen av skolene i undersøkelsen innført organiserte skolefruktordninger. I 2008, da den ble gjentatt, hadde 15 av skolene skolefruktordninger, 5 av dem gratis skolefrukt.

Forskerne fant ut at skolebarna i 2001 i snitt spiste usunn snacks, som brus, sukkertøy og chips, 6,6 ganger i uka. I 2008 var tallene noe annerledes:

Barna på gratis skolefrukt-skolene spiste usunn snacks 3,8 ganger i uka, mens barna på skolene uten frukt- og grønnsaksordninger spiste usunn snacks 4,9 ganger i uka.

I alt deltok 1488 sjette- og syvendeklassinger i 2001 og 1339 i 2008.

Foreldrenes utdanningsnivå

Da forskerne analyserte dataene, så de at barn fra familier der foreldrene hadde et generelt sett lavt utdanningsnivå, var de som spiste mest usunn snacks. I 2001 spiste denne gruppen usunn snacks 7,3 ganger i uka.

Men de så også at det var i denne gruppen nedgangen var størst etter at skolene innførte fri skolefrukt: I 2008 hadde tallet falt til 4,0 på skoler der frukten var helt gratis og 4,9 på skoler der et fruktabonnement var tilgjengelig.

– Helt nøyaktig hvorfor en ser størst nedgang i skoler med gratis skolefrukt vet vi ikke, men en kan tenke seg at når frukt er tilgjengelig for elevene så tilfredsstilles i større grad energibehovet, samt at frukt inneholder mye fiber og vann som er mettende, slik at sulten etter snacks reduseres.

– Den generelle nedgangen vi ser i usunn snacks, også i skolene som ikke får gratis skolefrukt, skyldes nok det store fokuset som har vært i samfunnet på helseeffektene av for høyt sukkerinntak.

– Uansett, så ser vi at det vært en nedgang i spisingen av usunn snacks i Norge i perioden vi har sett på, en nedgang som har vært størst ved de skolene som har innført en eller annen form for gratis skolefruktordning, sier Bere.

Referanse:

Øverby, Klepp & Bere: Introduction of a school fruit program is associated with reduced frequency of consumption of unhealthy snacks, American Journal of Clinical Nutrition 2012 Nov;96(5):1100-3, doi: 10.3945/ajcn.111.033399.