Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania - les mer.
De vanligste symptomene på jernmangel er tretthet, svimmelhet og tung pust ved anstrengelse.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Mange barn i Norge mangler jern
Åtte av 100 av norske barn mellom 6 og 12 år har jernmangel, ifølge en ny studie. – Bekymringsfullt, sier professor.
Jernmangel er den vanligste ernæringsmangelen på verdensbasis og et alvorlig folkehelseproblem. Problemet er mest utbredt i utviklingsland.
I en ny studie kan det imidlertid se ut til at jernmangel også forekommer blant norske barn.
– Vi fant at forekomsten av jernmangel var 8,2 prosent blant barna som deltok i undersøkelsen. Det er høyere enn for tilsvarende grupper i sammenlignbare land, sier professor Per Morten Fredriksen ved Høyskolen Kristiania.
Sammen med kollega førsteamanuensis Frank Martin Strand og Anne Merete Øfsti Eie og Morten Lindberg ved Sykehuset i Vestfold, har han nylig publisert en studie i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Journal of Clinical and Laboratory Investigation.
I studien ble det tatt blodprøver av 1355 barn ved ni skoler i alderen 6–12 år i løpet av vår- og høstsemesteret i 2015.
Symptomer på jernmangel
De vanligste symptomene på jernmangel er tretthet, svimmelhet og tung pust ved anstrengelse. Jernmangel er den viktigste årsaken til lav blodprosent, på fagspråket kalt anemi.
Jernmangelanemi påvirker både fysisk utholdenhet og tankemessig ytelse hos barn og unge og kan også påvirke syn og hørsel. Hodepine og øresus er også vanlige plager ved anemi.
Inntil for 20 år siden ble den norske brunosten beriket med jern. Men, i dag blir ikke jernmangel lenger regnet som noe problem i norsk helsepolitikk.
Vi har fått en markant bedring av jernstatus i befolkningen.
I tillegg har vi fått en uventet høy forekomst av det ekspertene kaller hemokromatose. Det er en tilstand som kjennetegnes av økt mengde jern i kroppen på grunn av unormalt høyt opptak fra tarmen. Det er en tilstand som gir økt sykdomsrisiko.
– Bekymringsfull utvikling
Ifølge Fredriksen befant overraskende mange barn i den nye studien seg i den nedre referansegrensen for proteinet ferritin slik de er satt i anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO).
– Det kan bety at en betydelig andel norske barn kan ha jernmangel og står i fare for å utvikle symptomer på jernmangelanemi. Det er bekymringsfullt, mener Fredriksen.
Jern er viktig for blodets evne til å transportere oksygen fra lungene og ut i kroppen.
Under puberteten har vi et økt behov for jern på grunn av sterk vekst og muskelutvikling som innebærer en økning i blodvolum.
– Det er derfor spesielt viktig at barn og unge får i seg nok jern i denne perioden, sier Fredriksen.
Gjennomsnittlig alder for pubertetsstart for jenter ligger mellom 10 og 12 år, mens den er cirka 12 år for gutter.
Årsaker til jernmangel
De vanligste årsakene til jernmangel hos barn er lav fødselsvekt, for lavt opptak av jern ved rask vekst og dårlig opptak av jern i tarmen på grunn av stort inntak av kumelk.
Blodtap på grunn av skade eller tarmsykdommer som cøliaki, ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom kan også være underliggende årsaker til jernmangel. Tarmsykdommer påvirker jernopptaket fordi jern hovedsakelig tas opp i tolvfingertarmen og tynntarmen.
Feil kosthold kan gi jernmangel
I vår del av verden er feil kosthold en av de vanligste årsakene til jernmangel.
– Vi vet at ernæringsfaktorer som inntak av kjøtt, fullkornsprodukter og meieriprodukter, kan bidra til forskjellene i jernstatus hos ulike befolkningsgrupper, forteller Fredriksen.
Når barna er i en vokseperiode, er det særlig viktig at de får en jevn tilførsel av energi og nødvendige næringsstoffer for å vokse og utvikle seg.
Kostholdsrådene i dag anbefaler at vi spiser mindre bearbeidet og rødt kjøtt og heller spiser mye grønnsaker, frukt, bønner, linser, fullkornsprodukter og annen mat fra planteriket.
Et planterikt kosthold er forbundet med lavere risiko for blant annet høyt blodtrykk, overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. De senere årene har også miljøpåvirkningen av vårt kosthold fått mye oppmerksomhet.
– Denne studien viser at det fortsatt er en viktig og nødvendig oppgave for folkehelsen å overvåke jernstatus hos barn, konkluderer Per Morten Fredriksen.
Om forskningsprosjektet
Studien inngår i forskningsprosjektet Health Oriented Pedagogical Project (HOPP) som er et samarbeidsprosjekt mellom Horten kommune og Høyskolen Kristiania der målet er å fremme helse, trivsel og læring hos barn.
Flere studier har vist at inaktivitet har negative konsekvenser for livskvalitet og folkehelse. Mindre fysisk aktivitet kan blant annet føre til økt risiko for hjerte- og karsykdommer, - også blant barn og ungdom. Fysisk aktivitet er viktig for å hindre overvekt, men har også en rekke andre positive effekter.
HOPP-prosjektet undersøker hvordan fysisk aktivitet påvirker læring blant barn. Aktiv læring er en undervisningsform hvor elevene har fysisk aktivitet samtidig med undervisning, og er et tillegg til kroppsøvingstimene.
HOPP-prosjektet er finansiert av Oslofjordfondet, Fysiofondet, Odd Fellow, Horten kommune og Høyskolen Kristiania.
Referanser:
Anne Merete Øfsti Eie mfl.: Population-based reference intervals for ferritin, iron, transferrin and transferrin saturation and prevalence of iron deficiency in 6–12-year-old children: the Health Oriented Pedagogical Project (HOPP). Scandinavian Journal of Clinical and Laboratory Investigation, 2021. (Sammendrag)
Leila M Larson mfl.: Iron and Cognitive Development: What Is the Evidence?Ann Nutr Metab, 2017.
Rune J. Ulvik: Slutt på jern i brunosten. Tidsskr Nor Lægeforen, 2001
Nihal Özdemir: Iron deficiency anemia from diagnosis to treatment in children. Turk pediatri arsivi, 2015.
