Det var stor forskjell på hvordan barn hadde det i rike og fattige familier. Men tankene om oppdragelse har vært mye det samme. (Foto: Everett - Art / Shutterstock / NTB scanpix)
Det var stor forskjell på hvordan barn hadde det i rike og fattige familier. Men tankene om oppdragelse har vært mye det samme. (Foto: Everett - Art / Shutterstock / NTB scanpix)

Barn skulle piskes og herdes: Barneoppdragelse var mye verre før i tiden

– Barna var onde skapninger fra fødselen av, det var prester og leger som ga råd om hvordan folk skulle oppdra barn. Oppfordringene dreide seg mye om å slå og banke dem for at de skulle bli «kuet», forteller Cecilie Winger, en av deltakerne på torsdagens forskning.no-debatt om barneoppdragelse.

Published

Torsdag kveld arrangerte forskning.no debatt om barneoppdragelse på Kulturhuset i Oslo. Samtalen vil senere legges ut som podkast. Stein Erik Ulvund, Anne Greve og Cecilie Winger kom for å snakke om hvordan vi skal sørge for at det går rett vei med barna våre.

Cecilie Winger er forfatter, skribent og oversetter og har skrevet boka «De onde gamle dager» som handler om barneoppdragelse gjennom tidene. Hun skal snakke om barneoppdragelse sett i et historisk perspektiv.

– Alt var verre før, sier Winger.

Hun har studert gamle tekster om barneoppdragelse helt tilbake til middelalderen og vikingtiden. Da var det ingen kjære mor.

Barn skulle «herdes»

Det som kjennetegnet barneoppdragelse i middelalderen og videre ut over århundret var tanken om at barn var født med arvesynd som måtte fordrives.

– Barna var onde skapninger fra fødselen av. Det var prester og leger som ga råd om hvordan folk skulle oppdra barn. Oppfordringene dreide seg mye om å slå og banke dem for at de skulle bli «kuet», sier Winger.

Barnet skulle for alt i verden ikke bli bortskjemt. De skulle herdes, få lite mat, jobbe og gjerne fryse.

Som barn nummer syv i flokken var man kanskje ikke alltid så ønsket i en tid uten prevensjon. At barna skulle kjenne sin plass var et viktig prinsipp, og den plassen var nederst på rangstigen.

– Menneskesynet var helt annerledes enn det vi er kjent med. Et menneskeliv var ikke så mye verdt, og et barneliv var enda mindre verdt.

Cecilie Winger har studert gamle tekster om barneoppdragelse helt tilbake til middelalderen og vikingtiden. (Foto: Gyldendal forlag)
Cecilie Winger har studert gamle tekster om barneoppdragelse helt tilbake til middelalderen og vikingtiden. (Foto: Gyldendal forlag)

Harde kår på 1700-tallet

En fattig familie på 1700-tallet hadde kanskje hverken ressurser eller tid til å ta seg av alle barna på en god måte. Men holdningene var ikke nødvendigvis så mye bedre hos de rike, sier Winger.

– Ludvig 12, faren til «Solkongen», ble pisket hver morgen mot bar hud til han fylte tre.

– Hans far skrev i et bevart brev til en av guvernantene at hun ikke måtte glemme å piske gutten i hans fravær: «For jeg vet med sikkerhet at det ikke er noe i verden som er bedre for ham enn det. Jeg vet det av erfaring, da jeg selv har hatt nytte av det.»

Jean-Jacques Rousseau fikk stor innflytelse i opplysningstiden med sine tanker om at barn var født som blanke ark og burde få lov til å utforske livet på en selvstendig måte. Dette førte i en periode til et mer humant syn på oppdragelse.

Men det varte ikke så lenge. Snart var man tilbake til å snakke om arvesynd og kuing igjen.

– I dag er barn noe man lengter etter og planlegger for

I løpet av 1900-tallet skulle den moderne barneoppdragelsen ta form.

– På denne tiden dukket det opp noen motstemmer. Men det er helt nedslående å se hvor mange som fremdeles mente at barna skulle mishandles, sier Winger.

Alexander Brinchmann var lege og forfatter. Han var en markant skikkelse i Norge på 1930-tallet.

– Han mente at barn skulle ligge i sengen hele tiden fram til de var ett år, bortsett fra når de skulle få ny bleie eller mat. De skulle ikke koses med, has på fanget eller synges for, og de hadde ikke noe indre sjelsliv som man måtte tenke på.

I 1946 kom imidlertid «doktor Spock» ut med en bok som ble solgt i 13 millioner kopier rundt om i verden.

– Den første setningen i boka var «stol på dem selv». Da tror jeg det gikk et lettelses sukk gjennom de fleste. Spock skrev at man skulle bruke fornuften, og at det er lov å kose med barnet.

Etter folk fikk prevensjon og velferdsordninger har man fått et helt annet forhold til barneoppdragelse, sier Winger. Nå er barn noe mange lengter etter og planlegger for. Barn har det bedre i dag enn de noen gang har hatt det. I alle fall i vår del av verden.

– Kan det bli for mye av det gode?

– Jeg tror det er mye av det gode, men jeg tror allikevel at det er det gode.

Barn er født med forskjellige temperament

Stein Erik Ulvund er professor ved institutt for pedagogikk ved UiO og har bakgrunn i psykologi. Han kom også til kulturhuset torsdag kveld for å snakke om hvordan man bør oppdra sine barn.

Han er opptatt av at det ikke finnes noen fasit for god barneoppdragelse, blant annet fordi hvert barn er forskjellig.

«Foreldre får ofte ikke de barna de fortjener. Noen foreldre har utfordrende barn, mens andre har svært så enkle barn. Barn skaper sine egne utviklingsmiljøer i kraft av at de er ulike personligheter.», skrev han i Aftenposten tidligere i år.

Ulvund har gitt ut boka Rakkerunger og englebarn. Her skriver han om hvordan barn er født med ulike temperament og om hvordan foreldre kan forholde seg til dette.

I boken kommer han blant annet med tre råd for god barneoppdragelse:

  • Gi barnet ditt betingelsesløs kjærlighet,
  • Aksepter det barnet du har fått på godt og vondt
  • Vær en tydelig voksen med klare grenser.
– Man må se og respektere barna. Det kan være en krevende øvelse iblan, sier professor Anne Greve. (Foto: OsloMet – storbyuniversitetet)
– Man må se og respektere barna. Det kan være en krevende øvelse iblan, sier professor Anne Greve. (Foto: OsloMet – storbyuniversitetet)

En god dose selvtillit

Anne Greve er professor ved OsloMet – storbyuniversitetet. Hun forsker på barnehagepedagogikk og deltok også i paneldebatten om oppdragelse.

– Jeg tror det viktigste både barnehagen og foreldre kan gjøre er å gi ungene opplevelsen av å bli anerkjent og sett hver dag, sier Greve.

– Men dette må ikke misforstås dit hen at man bare skal går rundt å rose. Eller at man ikke skal stille krav.

Greve sier at det å anerkjenne handler om å stille krav og vise at man har tro på barnet.

– Man må se og respektere barna. Det kan være en krevende øvelse iblant. Barn er små mennesker som kan utfordre deg, og de gjennomskuer det hvis du blir overfladisk.

Greve mener at barnehagen har en viktig rolle i oppdragelsen.

– Det blir et samarbeidsprosjekt mellom foreldrene og barnehagen. Men barnehagen kan ikke overta oppdragerrollen. Det er viktig at foreldre blir lyttet til, det er de som tross alt kjenner barna best. Barnehagepersonalet er eksperter på det å ha barn sammen i grupper.

Greve sier at det viktigste barna skal lære i barnehagen er å bli trygge på seg selv.

– Vi vil at da skal gå ut av barnehagen med en stor dose selvtillit. Slik kan de kaste seg ut på dypt vann senere og lære nye ting.