Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
Forskere har funnet sterke sammenhenger mellom ernæringen barn får i seg fra de ligger i mors mage og personligheten når barna er åtte år gamle.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Slik påvirker kostholdet personligheten din
Barn som har et sunt kosthold gjennom oppveksten, har bedre psykisk helse når de blir åtte år gamle. Det viser en av de største undersøkelsene av sitt slag.
– Ingen hever et øyenbryn når vi snakker om hvordan kostholdet påvirker den fysiske helsen vår. Det er ikke like selvfølgelig at det er en sammenheng mellom kosthold og psykisk helse, sier barnepsykiater og forsker Christine Helle ved Universitetet i Agder (UiA).
Men sammenhengen er der. Og den viser seg å være enda klarere enn vi tidligere har trodd.
Har fulgt 40.000 barn
Forskere ved UiA har brukt resultater fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen. Dette er en av verdens største helseundersøkelser. I kostholdsstudien har forskerne brukt data fra 40.000 barn som de har fulgt gjennom flere år.
– I denne studien ser vi en tydelig sammenheng mellom hva barn spiser tidlig i livet og personlighetstrekk og symptomer på angst og depresjon når de er åtte år, sier professor Nina Cecilie Øverby ved UiA.
Hun understreker at forskerne ikke kan uttale seg om årsak-virkning, men at det er en sammenheng. Funnene er justert for flere karakteristika forskerne vet kan ha betydning, som mors utdanning og psykiske helse.
– Vi vil ikke at alt ansvaret skal ligge på den enkelte. Godt kosthold er et samfunnsansvar. Vi trenger for eksempel flere matlagingskurs for nybakte foreldre, sier Nina Cecilie Øverby.(Foto: UiA)
Fem personlighetstrekk
Barnas mødre svarte på spørsmål om sitt eget og barnas kosthold på flere stadier: mens de var gravide og når barna var seks og atten måneder gamle. Nye runder med spørreundersøkelser ble gjennomført da barna var tre og syv år gamle.
Barn som hadde et sunt kosthold gjennom oppveksten, scoret i åtteårsalderen høyere på personlighetstrekk som planmessighet, åpenhet, ekstraversjon og medmenneskelighet.
Ekstraversjon måler grad av sosial orientering.
Om barna hadde et mindre godt kosthold, scoret de høyere på personlighetstrekk knyttet til nevrotisisme.
– Det at vi finner en sammenheng mellom ernæring tidlig i livet og personlighetstrekk, er så vidt vi vet ikke vist i tidligere studier, sier Øverby.
Personlighetstrekkene er basert på femfaktormodellen, som er den ledende vitenskapelige teorien om hvordan personligheten vår er bygget opp.
– Personlighetstrekk er dimensjoner som måler graden av psykologiske egenskaper. Personlighetstrekk har betydning for vår psykiske helse, selv om de her ikke knyttes til psykiske lidelser eller plager, sier Helle.
Hun legger likevel til at trekket nevrotisisme ofte knyttes til sårbarhet for å utvikle angst og depresjon
Kosthold er et samfunnsansvar
Når forskerne snakker om godt kosthold, er det et kosthold som er i tråd med de norske kostholdsrådene de snakker om (helsedirektoratet.no). Det inneholder frukt og grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og hjemmelaget mat.
– I starten av livet utvikler kroppen nervesystem, indre organer og hjernen. Til dette trenger kroppen energi fra mat. I tillegg kan maten vi spiser, påvirke hvordan genene våre jobber, sier Øverby.
Annonse
Forskerne legger vekt på at å legge til rette for et godt kosthold er et samfunnsansvar.
– Med denne kunnskapen til grunn blir det enda viktigere å tilby barn et godt måltid i barnehagen eller i løpet av skoledagen. Det handler om å sikre mindre sosial ulikhet når det gjelder helse. Det er ekstra nødvendig å få frem i disse usikre økonomiske tider, sier Helle.
– Vi vet ennå ikke alt om hvordan maten vi spiser virker på oss. Men at det vi spiser påvirker prosesser i kroppen – inkludert hjernen – er ikke så rart, sier Christine Helle.(Foto: UiA)
Få svakheter i studien
Forskerne selv omtaler resultatene som svært robuste. Det er likevel noen svakheter ved studien. Blant annet dreier det seg om at mødrene har fylt ut skjemaene selv.
– Vi ser også at kvinnene som deltar i undersøkelsen, er høyere utdannet og røyker mindre enn gjennomsnittet. Flere slike trekk tilsier at de ikke representerer et snitt av befolkningen, sier Øverby.
Hun mener likevel ikke det er grunn til å tro at resultatene ville vært annerledes med et annet utvalg.
Det er aldri for sent
Studien måler effekten av tidlig kosthold på åtteåringens personlighet. Det naturlige spørsmålet blir da: Når er det for sent å gjøre endringer?
Forskerne kan berolige med at det aldri er for sent å begynne å spise sunnere og få god effekt av det.
– Vi er ikke ferdig utviklet som åtteåringer. Om du etablerer gode matvaner tidlig i livet, så er mye gjort. Men vi kan ikke spise oss til en ønsket personlighet. Det er mange andre forhold som påvirker den, særlig genene du bærer med deg og hva slags livsbetingelser du møter, sier Helle.
Hun påpeker at denne studien imidlertid viser at god ernæring tidlig i livet bidrar i en positiv retning.
