Forskerne mener resultatene i den nye studien viser at vi bør sette mer fokus på ungdommers helse. (Illustrasjonsbilde: bubutu, Shutterstock, NTB scanpix)
Forskerne mener resultatene i den nye studien viser at vi bør sette mer fokus på ungdommers helse. (Illustrasjonsbilde: bubutu, Shutterstock, NTB scanpix)

Fars overvekt i puberteten øker risikoen for at barna hans får astma

Hvis far er overvektig i ungdommen, har hans framtidige barn mer enn doblet risiko for å få astma, viser stor generasjonsstudie.

Publisert

I den nye studien har forskere undersøkt sammenhengen mellom foreldres overvekt og barnas forekomst av astma og allergi.

Det er kjent at personer som selv er overvektige, har økt risiko for astma.

– Men man vet lite om hvordan overvekt påvirker neste generasjon, og dette ville vi undersøke, forteller Ane Johannessen, hovedforskeren bak studien. Hun er epidemiolog og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen (UiB).

Sterk sammenheng

Forskerne så på foreldrenes overvekt i barndommen, i ungdommen og som voksne. Forekomsten av astma hos barna ble målt etter at barna selv var blitt voksne.

Og på ett punkt var resultatene slående; de fant en sterk sammenheng mellom fedres overvekt i puberteten, og økt forekomst av astma hos etterkommerne deres. Barn av en far som ble overvektig i puberteten, hadde mer enn dobbelt så stor risiko for astma, som barn av en normalvektig far i denne perioden.

– Vi ble overrasket over at sammenhengen var så sterk. Faktisk er risikoen for at barnet utvikler astma større hvis far var overvektig som ungdom, enn hvis barnet selv er overvektig, forteller Johannessen.

Kan sette epigenetiske spor

– Hvordan kan fars overvekt – lenge før unnfangelsen - påvirke barnet?

– Tidligere har fokus i mye forskning vært at det vi blir utsatt for tidlig i livet, har betydning for helsen vår når vi blir voksne. Men i stadig større grad oppdager vi nå at også hendelser enda lenger tilbake i tid kan ha betydning. Livet foreldrene våre har levd kan sette epigenetiske spor, som igjen kan påvirke etterkommerne, sier Marianne Lønnebotn, jordmor, stipendiat ved UiB og medforsker på studien.

Epigenetikk handler om hvordan både arv og miljø former genuttrykket vårt, men uten at DNA-et forandrer seg.

– Rundt puberteten skjer det mange viktige prosesser i kjønnscellene våre, og de er kanskje mer påvirkelige i denne perioden. Man kan tenke seg at kjønnscellene påvirkes av fars overvekt, og da særlig i puberteten, utdyper Lønnebotn.

At den største risikoen finnes hos fedre og i tiden rundt puberteten er i tråd med en tidligere studie fra prosjektet. Den viste at risikoen for astma hos barna er høyere hvis fedrene begynte å røyke før 15-årsalderen.

Guttene mest utsatt

Forskerne studerte også fars overvekt som barn og som voksen, og mors overvekt i de ulike livsperiodene. Uten å finne noen sammenheng mellom overvekten og barnas risiko for astma.

– Kan det være andre årsaker til at etterkommere av disse mennene som er overvektige i puberteten får astma?

– Man kunne sett for seg at det var for eksempel gener i familien som disponerte for både overvekt og astma. Men vi samarbeider med statistikere som har gjort avanserte analyser som faktisk kan skille disse faktorene fra hverandre – og det ser altså ut til at fars overvekt i puberteten er årsaken, sier Johannessen.

Hun påpeker at den typen astma forskerne så en økt forekomst av når far var overvektig i puberteten, var astma uten allergier. Man så ingen sammenheng mellom astma med allergier og overvekt.

Mer fokus på unge gutters helse

Forskerne mener studien viser at vi bør sette mer fokus på ungdommers helse.

– Hittil har ikke forskningen vært så opptatt av hvor viktig helsen til gutter og menn faktisk er for deres framtidige barn. Det bør være mer oppmerksomhet rundt dette, særlig når det gjelder gutter i puberteten, som tydelig er en sårbar fase. Gode tiltak kan være skolemat, mer fokus på fysisk aktivitet både på skolen og i fritiden, en styrket skolehelsetjeneste og tilrettelegging for gang- og sykkelstier, sier Lønnebotn.

Opplysningene som er utgangspunktet for studien stammer fra RHINESSA, en generasjonsstudie ledet av Cecilie Svanes, professor ved Universitetet i Bergen.

Fokus for RHINESSA-studien er lungehelse over generasjoner og forskningen har deltakere fra Norge, Sverige, Danmark, Island, Estland, Spania og Australia. Mer enn 2000 fedre og 2500 mødre deltar, og over 6000 etterkommere av disse.

– Det er sjelden vi har studier der vi følger mennesker over så lang tid som dette. Det gir oss mange muligheter, sier Johannessen.

Det er en rekke studier på gang, med utgangspunkt i dette materialet.

Mener metoden er unøyaktig

Rønnaug Ødegård , overlege ved Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon, St. Olavs hospital, sier studien er interessant og gjennomarbeidet. Hun mener likevel det er en del utfordringer knyttet til tolkningen av funnene.

– Forskerne har tatt utgangspunkt i at mødrene og fedrene selv skal definere vektstatus da de var barn, i puberteten, og voksne, ved å velge blant bilder av kroppssilhuetter i økende størrelse. Jeg mener dette er en usikker måte å definere overvekt på. Det betyr ikke at resultatene i studien er feil, men metoden er unøyaktig, og det gjør studien mer utsatt for tilfeldige funn, sier Ødegård.

Hun påpeker at alle typer eksponeringer i livet kan påvirke epigenetiske mekanismer.

– Så jeg mener det ikke er er usannsynlig at overvekt i puberteten kan få følger for fremtidige barns astma. Det jeg stiller meg mer tvilende til, er at mors overvekt ikke skal ha noen betydning. Dette kan være knyttet til den unøyaktige metoden for å definere overvekt, sier Ødegård.

Hun påpeker at mor blir frikjent i denne studien, mens den danske Mor og barn-studien finner en sammenheng mellom mors BMI helt tidlig i svangerskapet og astma hos barnet.

– For meg ville det styrket denne studiens resultater om den hadde funnet noen av de samme effektene som den danske, sier Ødegård.

Tror genetikk også kan bidra

Hun sier at forskerne har brukt avansert epidemiologisk statistikk, der de har gjort en god innsats for å vise en årsakssammenheng mellom barnas astma og fars overvekt i puberteten.

– Likevel er dette en tolkning, og man kan ikke utelukke at felles genetikk og/eller felles miljø også kan ha bidratt til resultatene. Det er sannsynlig at far har en genetisk disposisjon for fedme, når han er overvektig ved stemmeskifte – en alder der guttene ofte skyter i været og er ganske slanke, sier Ødegård.

De med overvekt har økt risiko for astma, og den antas å være betinget av en felles genetisk årsak til de to sykdommene, påpeker hun.

– Når far trolig har en genetisk disposisjon for fedme, er det ikke usannsynlig at han også har en disposisjon for astma – som hans avkom arver, sier hun.

Hun mener det mest interessante ved studien er at den styrker betydningen av fars biologi, for utvikling av barns helse.

– Vi vet allerede at mor er viktig, blant annet gjennom den danske Mor og barn-studien. Men det er svært sannsynlig at far også er viktig, slik denne studien tyder på. Dessuten styrker studien sammenhengen mellom overvekt og astma, sier overlegen.

Marianne Lønnebotn understreker at funnene i studien kommer i tillegg til den danske Mor og barn-undersøkelsen, og ikke i motsetning til den.

- Vi har ikke analysert mors overvekt i svangerskapet, og dermed stemmer det ikke at mor blir frikjent i vår studie. Vi ser kun på overvekten før graviditeten, og ikke under graviditeten, påpeker Lønnebotn.

Referanse:

Ane Johannessen m.fl: Overweight in childhood, puberty or early adulthood: changing the asthma risk in the next generation?, Journal of Allergy and Clinical Immunology, september 2019

(saken er oppdatert 3/10-19)