”Jente, jente – flere i vente!” lyder et norsk munnhell som gjerne blir sitert når par får flere døtre etter hverandre. Data tyder på at folkevisdommen til en viss grad har rett. Og foreldre som har bare sønner eller bare døtre, får flere barn enn par som har blandede barneflokker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette kommer frem i en artikkel som forsker Helge Brunborg i Statistisk sentralbyrå har skrevet for Samfunnsspeilet 3/2009.
Brunborg har undersøkt kjønnssammensetningen i norske søskenflokkker født etter 1950.
For å finne et mønster er det viktig at mange familier blir sammenlignet. Forskeren har sett på 2,8 millioner barn i alt.
Hvis man ikke har barn fra før, er sjansen for å få en gutt, 51,3 prosent. Men bildet forandrer seg ettersom søskenflokken vokser.
Vil ha barn av begge kjønn
Her til lands er det i dag få foreldre som har svært sterke ønsker om å få en gutt eller en jente, men de fleste foreldre som får barn, vil gjerne ha en ungeflokk som består av barn av begge kjønn. Dette ønsket kan påvirke størrelsen på barneflokkene.
- Av de mødre som har to barn av samme kjønn, velger 45 prosent å få et tredje barn - mens bare 40 prosent av dem som allerede har én sønn og én datter, får et tredje barn, opplyser Brunborg.
Tall for de største søskenflokkene viser at kvinner som har fire døtre, er noe mer tilbøyelige til å få et femte barn enn kvinner som har fire sønner.
Ikke ta hensyn til statistikken
For foreldre med bare sønner er mønsteret uklart når det gjelder muligheten for å få en datter. Men sannsynligheten for å få en gutt – for dem som utelukkende har jenter fra før – synker faktisk litt etter hvert som den ene datteren etter den andre kommer til verden.
- Fra første til fjerde barn reduseres nemlig sjansene for at søstrene får en lillebror fra 51,3 til 49,5 prosent. Noe av forklaringen er at sannsynligheten for å få en jente øker med mors og fars alder, påpeker Brunborg.
- Disse forskjellene er så små at foreldre som ønsker å ha både sønner og døtre rundt middagsbordet, ikke bør ta hensyn til dem. Men for kjønnssammensetningen i befolkningen som helhet har tallene betydning, fastslår han.
Flere gutter under og etter en krig
Tall fra USA og Europa viser at det ble født flere gutter i forbindelse med både første og annen verdenskrig. Den tradisjonelle, folkelige forklaringen har vært at Gud (eller naturen) i sin visdom vil erstatte de menn som faller ved fronten.
Brunborg presenterer mer vitenskapelige forklaringer:
- Kriger fører til at så vel kjærester som nygifte må leve atskilt. Dermed blir den første fødselen - som statistisk sett oftere vil være et guttebarn enn en jente - gjerne forskjøvet. Ofte venter paret helt til freden med å få barn, sier Brunborg.
En viktigere forklaring er at når fraværet endelig tar slutt, ligger forholdene til rette for hyppig seksuell aktivitet, som i seg selv øker sjansen for at en gutt blir unnfanget.
