Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
– Det å få sitte sammen og øyeblikket som skapes sammen med barnet er veldig viktig, sier professor Natalia Kucirkova.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing
Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker de om lesestunden?
InaMidttveitKommunikasjonsrådgiver ved Læringsmiljøsenteret
Universitetet iStavanger
Lesing gir stor gevinst for barn senere i livet. Flere studier konkluderer med viktigheten av lesing for både språkutvikling og hvor godt barn klarer seg gjennom skoleløpet.
Det er slått fast i flere sammenhenger hvor viktig dette er for barna, men hva tenker foreldrene?
Nå har forskere ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger i samarbeid med kolleger fra Lesesenteret gjort en studie blant foreldre.
Foreldre og foresatte er ofte spurt om de leser med barnet, hva slags bøker de leser eller om de tar seg en tur til biblioteket av og til.
Men det er en side ved dette som er litt glemt: lesing som en opplevelse for hele kroppen.
– Foreldre er mer opptatt av kontakten de får med barna sine enn av det faglige ved lesingen, sier professor Natalia Kucirkova.(Foto: Elisabeth Tønnessen)
Lesing er en opplevelse for flere sanser
Gjennom denne studien har forskerne tatt for seg det de kaller de sensoriske og de romlige aspektene ved lesing.
– Med de sensoriske aspektene mener vi lyder i omgivelsene som musikk eller støy fra trafikk, hvordan du holder boken, hvilke lukter det er i omgivelsene og det visuelle som bilder og farger, sier professor Natalia Kucirkova ved Læringsmiljøsenteret.
De romlige aspektene går på det fysiske: hvor du sitter. Er det i en sofa eller på gulvet? Er det puter? Rett og slett om rommet gjør det behagelig å lese.
– Dette har aldri vært undersøkt i en nasjonal undersøkelse før, forteller hun.
Fysisk kontakt med barnet
– Ofte er vi opptatt av det faglige når vi snakker om lesing og barns utvikling. Det som går på språkutvikling og ordforråd, forteller professoren.
Hun sier at foreldre på sin side er mye mer opptatt av kontakten de får med barna sine og den kvalitetstiden lesing gir rom for. En av foreldrene i studien uttrykte seg slik:
«Jeg tror at når man liksom sitter sammen og retter oppmerksomheten mot boka sammen, så er det veldig sterkt (…). Mer enn når vi sitter og ser for eksempel på TV. Det føles nærmere og mer intimt og mer som å aktivere på en måte, tenker jeg»
– Det å få sitte sammen og øyeblikket som skapes sammen med barnet, er veldig viktig, sier hun.
En koselig krok spiller faktisk en stor rolle
– Det å ha en komfortabel sitteplass, en god sofakrok med puter å sitte i, spiller faktisk en viktig rolle i barns leserutiner hjemme, slår forskeren fast.
Hun forteller at en annen viktig faktor som spiller inn, er lyder i rommet eller utenfra.
Annonse
– Dersom lesestunden finner sted en plass hvor det er forstyrrende lyder, blir dette oppfattet som en negativ påvirkning på lesingen, sier hun.
Forskerne mener disse funnene forklarer hvorfor det er lettere å ha en bedre leserutine i noen hjem enn i andre. Funnene understreker også betydningen av bokens kvalitet og miljøet rundt lesestunden for barnas opplevelse.
– I bøker hvor barn kan kjenne på teksturer, opplevde foreldre at barna ble mer engasjerte. Dette igjen ble en motiverende faktor for barnebokinteressen, forteller forskeren videre.
På bakgrunn av funnene mener forskerne å se at foreldre har en hierarkisk oppfatning av sansenes rolle i barns lesing, hvor det visuelle og sanseinntrykk ved berøring ble sett på som svært viktig.
Forskjeller mellom mødre og fedre
Bak funnene ligger det to studier som ble gjort etter hverandre:
Først ble foreldre med barn mellom ett og fire år som har vært med i Bokstart-prosjektet intervjuet. I neste studie har rundt 1.000 foreldre med barn mellom tre og seks år svart på en nasjonal spørreundersøkelse.
– I begge studiene ble foreldrene stilt spørsmål om hva som ligger bak en god lesestund og hvilke rutiner de har for lesing hjemme, sier Kucirkova.
I spørreundersøkelsen ble det funnet at mødre og foreldre med høyere utdanning oftere rapporterte å lese for barna sine enn foreldre med lavere utdanning.
Fedre rapporterte oftere enn mødre at sitteplassen og hvor komfortabel den er, er viktig. Forskerne så også at høyt utdannede foreldre verdsetter det visuelle sensoriske aspektet ved leseopplevelsen.
– De beskriver for eksempel bokens utseende som viktig for å få til samtaler med barnet.
Bokstart-prosjektet
Foreningen !les har tatt initiativ til prosjektet Bokstart.
Prosjektet går ut på å dele ut gratis bøker og informasjonsmateriell om språkutvikling til små barn og deres foreldre, i samarbeid med helsestasjon og bibliotek.
Målet er å styrke foreldrenes rolle for barnas språk- og identitetsutvikling, og legge til rette for leselyst og barnas senere lese- og skriveferdigheter.
Kucirkova ønsker at både foreldre og forskere snakker mer om det sensoriske og romlige når det kommer til lesing. Forskere må også ta det med i fremtidige studier.
– I tillegg til å gi bøker og veiledning til foreldre for at de skal lese med barnet, kunne vi snakke om hvordan vi kan engasjere ulike sanser i lesingen, hvor de kan lese sammen i ro, hva slags lyder eller lukter som støtter gode opplevelser rundt lesingen.
Forskerne påpeker at det er lite som skal til, og at det gjerne er lurt å sette av litt tid til lesing hver dag.
Kucirkova sier at alt må ikke være perfekt for å skape en god lesestund. Men å tenke over det visuelle, om det er mye støy, dårlig lukt eller andre forstyrrelser, kan gjøre mye for opplevelsen.
Referanser:
Natalia Kucirkova mfl.: The importance of sensorial and spatial aspects in family reading routines: insights from a national survey in Norway. International Journal of Educational Research, 2023.
