Fruktbarheten går ned i Norge.
Fruktbarheten går ned i Norge.

Bunnrekord for fruktbarhet i Norge, Finland og Island

Aldri før har hver kvinne født så få barn i de tre nordiske landene.

Publisert

– Vi er på vei mot en Kina-tilstand – uten at vi har ført noen ettbarnspolitikk.

Dette sier forsker Anna Karlsdóttir i Nordregio, Nordisk ministerråds forskningssenter for regional utvikling og planlegging, i en pressemelding.

Karlsdóttir er en av forfatterne av en ny, nordisk rapport. Her har forskerne blant annet sjekket befolkningsutviklingen i samtlige kommuner og regioner i Norden.

Mindre effekt av foreldrepermisjon

Vi har tidligere hatt høy fertilitet i Norden. Dette har delvis blitt forklart med at vi har gode ordninger for foreldrepermisjon og barneomsorg.

Nå ser det ikke ut til at disse ordningene har så stor effekt som man kunne forvente, ifølge Karlsdóttir. Nå ligner vi mer og mer på resten av verden.

Fødselstallene har gått ned i nesten hele Norden. Bare på Færøyene fødes det fortsatt flere enn det dør.

Selv Grønland, som vanligvis har hatt høye fødselstall, har hatt en nedgang. Der får nå hver kvinne i gjennomsnitt 2,0 barn.

Finland ligger lavest

I Finland er det størst nedgang i fruktbarheten. Der får nå hver kvinne i gjennomsnitt 1,4 barn, mot 1,9 i 2010.

Norge ligger like bak med 1,56 barn, mot 1,96 i 2010.

Finland og Norge ligger nå lavere enn EU-gjennomsnittet.

Takket være Sverige og Danmark, som fortsatt har relativt høy fruktbarhet, ligger Norden som helhet litt over EU-snittet.

I Sverige fødes det 1,76 barn per kvinne og i Danmark 1,72.

Regionale variasjoner

Forskerne finner at det er regionale variasjoner i hvor mange barn kvinner får. Noen samiske samfunn i Nord-Sverige har høyere fødselstall.

I Norge merker forskerne seg særlig at Granvin på Vestlandet og Snillfjord, Tydal, Åfjord og Roan i Trøndelag også skiller seg ut med høyere fødselstall.

Den regionale forskjellen er også slående i Finland, skriver de i rapporten.

Utsetter å få første barn

Forskernes hovedforklaring på denne utviklingen er at alderen på førstegangsfødende har økt.

I dag er gjennomsnittsalderen for en førstegangsfødende i Norden 30 år. I 1971 var den 21 år.

Antallet førstegangsfødende under 25 har gått ned i hele Norden, mens de førstegangsfødende over 35 har blitt flere.

– Familieplanlegging er på de fleste måter noe positivt. Barna som kommer, er ønsket og velkomne. Men dessverre er fertiliteten en utfordring når man velger å føde barn sent, sier Karlsdóttir.

Alderen for når en kvinne får første barn i Danmark (DK), Finland (FI), Island (IS), Norge (NO) og Sverige (SE) har gått opp.
Alderen for når en kvinne får første barn i Danmark (DK), Finland (FI), Island (IS), Norge (NO) og Sverige (SE) har gått opp.

Forskerne har bommet

Astri Syse, forsker i Statistisk sentralbyrå, innrømmet nylig overfor forskning.no at byrået har bommet på framskrivingene av kvinners fruktbarhet.

Nedgangen i antallet nyfødte barn i Norge er større og mer dramatisk enn befolkningsforskerne varslet noen år tilbake.

Forskerne jobber nå med modeller som bedre kan framskrive fruktbarheten bedre. De ser at mange land har fått større avvik enn de har kunnet forutse.

Mindre innvandring

SSB har også overestimert hvor mange innvandrere som vil komme til Norge, fortalte Syse.

Disse to faktorene – redusert innvandring og redusert fruktbarhet – gjør sammen at aldringen blir sterkere enn forskerne trodde for noen år siden.

Det rammer spesielt distriktene.

Mange av innvandrerne som bosatte seg i distrikts-Norge for noen år siden, er fra Øst-Europa. I årene framover vil det dessuten bli stor mangel på unge i land som Polen og Litauen. Derfor vil det komme færre innvandrere til distriktene framover, tror forskerne.

I dag er faktisk syrere den eneste innvandrergruppen forskerne ser at i noen grad bidrar til å bremse aldringen i distriktene.

Forskerne bak rapporten til Nordisk råd mener at en vellykket integrering av innvandrere kan bli avgjørende for å snu trenden i distriktene i Norden.

De finner at 26 prosent av alle nordiske kommuner har hatt befolkningsvekst takket være innvandringen. En stor del av disse kommunene led tidligere av utflytting, aldrende befolkning og redusert service.

Ungdommene reiser

En annen grunn til at distriktene rammes spesielt hardt av nedgangen i fødselstallene, er at ungdommene flytter derfra.

Mens andel 20-29-åringer har økt med 47 prosent i de nordiske byene de siste 19 årene, har landsbygda opplevd en nedgang i unge på 54 prosent, skriver forskerne i den nordiske rapporten.

Dette skjer også for fullt i Norge.

Flere kommuner i Norge har mistet mer enn 30 prosent av ungdommene sine siden 2000. Loppa i Finnmark har mistet 44 prosent og fra Beiarn i Nordland har 37 prosent av ungdommene reist.

I Finland er situasjonen enda mer dramatisk. Der er det ikke uvanlig at mellom 40 og 60 prosent av de unge på landsbygda flytter.

Kilde: Anna Karlsdóttir m.fl: State of the Nordic Region 2020, Nordisk ministerråd

Artikkel-tittelen er endret fra Bunnrekord for fødsler i Norge, Finland og Island 23/2-20