Annonse
Vi legger mer merke til omgivelsene når vi er små og lærer verden å kjenne.

Hvorfor husker vi barndommens somre som solfylte og lange?

Det handler om nostalgi, mener psykologiprofessor Per-Einar Binder.

Publisert

Lukten av grill og nyklippet gress i ettermiddagssol som legger et oransje filter over verden. 

Minnene om barndommens somre er, hvis du er heldig, preget av solfylte dager og lite regn. Og så lenge som den varte!

Hva med alle regnværsdagene, myggstikkene og skrubbsårene? Og hvorfor går sommeren så fort når man er voksen?

Nostalgi er viktig når vi tenker tilbake på fine sommerdager, sier psykologiprofessor Per-Einar Binder fra Universitetet i Bergen (UiB).

Hjernen kategoriserer minnene

Tidsopplevelsen er langsommere når vi opplever noe for første gang, forteller Binder.

Vi er i en slags læreprosess hvor vi blir kjent med verden og finner ut noe nytt hele tiden.

Så vokser vi til. Minnebanken blir full av erfaringer og opplevelser, og mange av dem ligner på hverandre. 

Skulle vi alltid forholdt oss til alle detaljene ville det kjennes kaotisk å se tilbake på fortiden, så vi sparer på hjernens kapasitet ved å legge minnene som ligner på hverandre i samme mappe eller kategori. Som «varm sommerdag», «kald vinterdag» eller «båttur i skjærgården»

Hele banken av erfaringer har vi alltid med oss når vi opplever en ny dag. Og hvis ikke det er noe helt spesielt med dagen i dag, havner den trolig i samme kategori som alle dagene som ligner. 

– Da legger vi ikke så merke til hva vi ser og sanser, vi opererer rett og slett mer på autopilot, forklarer Binder til forskning.no. 

Minnene som lagres, har en funksjon for oss, forteller Binder. 

– Minner av den typen er en del av identiteten vår og fortellingen vi lager om livet vårt.

Tyr til nostalgi når livet er litt grått

Du tenker tilbake på akkurat passe varme sommerdager med gode venner og familie. Her kommer nostalgien inn, mener Binder. 

I februar i år ble det publisert to vitenskapelige artikler om temaet i tidsskriftet Current Opinion in Psychology. Den ene britisk, den andre amerikansk. Begge artiklene er studier som har undersøkt forskningen som finnes på nostalgi-følelsen fra før. 

I den ene artikkelen beskriver de britiske forskerne nostalgi som en høyst sosial følelse. 

De amerikanske forskerne bak den andre artikkelen skriver at nostalgi er en bittersøt følelse, men at den først og fremst er positiv. Stadig mer forskning viser at nostalgi kan få deg til å føle deg bedre, skriver de. 

I den britiske studien skriver forskerne at de sosiale sidene ved den nostalgiske følelsen også er en av de viktigste. 

Nostalgi får oss ganske enkelt til å føle oss knyttet til andre, skriver britene. 

Nostalgi under koronapandemien

Amerikanerne skriver at nostalgisk refleksjon i seg selv er en grunn til velvære. 

Det er en følelse som kommer frem når du tenker tilbake på minner som betyr noe for deg, og spesielt minner fra hyggelige stunder sammen med venner og familie.

– Vi har sett studier fra covid, da folk var ganske isolert. Da tydde folk også til nostalgi.

Binder sier at det kan henge sammen med at nostalgien vekker noe av det sosiale i oss. Den knytter sosiale bånd, selv om vi ikke er sosiale der og da. 

Det samme når du setter deg ned med en gammel venn og snakker om gamle dager. Det sosiale båndet blir sterkere.

Han sier at det også er noe identitetsbyggende for vår egen del. 

– Disse minnene er en del av livsfortellingen og identiteten vår. De gir en følelse av at livet ditt henger sammen på en måte – hva det har gitt på godt og vondt. De er noe berikende. 

Kan det bli for mye nostalgi? 

Når og hvor mye man kjenner på nostalgiske følelser, spiller trolig en rolle, skriver forskerne i den amerikanske studien. Trolig er det ikke bra å leve for mye i fortiden. 

– Hvis det tipper den veien at vi rett og slett rosemaler fortiden ut fra et behov for at det skulle være finere enn det var, er det ikke heldig, sier Binder. 

Det kalles idyllisering. 

– Det er det heller ikke om det blir et tilfluktssted. Å rømme inn i en idyllisert fortid kan gå på bekostning av å forholde seg til utfordringer i nåtiden, og det å se fremover.

Binder sier at identiteten vår ikke bare er hva som har gjort oss til personen vi er i dag. Den formes også av hvor vi er på vei. 

– Og det prosjektet skal vi ikke gi opp, sier han. 

Så – hvordan kan vi gjøre veien videre mer minneverdig for å skille den fra veien vi allerede har lagt bak oss? Og er det mulig å unngå at følelseslivet blir flatere etter hvert som årene går?

Kan gjøre noe med det

– Følelseslivet trenger ikke å bli flatt, men opplevelsene får kanskje ikke den samme betydningen, sier Binder. 

– Det er noe med den friskheten i inntrykket som er lettest å få til når du gjør ting for første gang. Der kan man miste noe. 

Går du tur med et lite barn, vil du ganske sikkert oppleve at barnet blir fascinert av ting du ikke engang legger merke til. 

– Da begynner man å se verden med et barns blikk, sier Binder. 

Selv har Binder en vei med vakker utsikt som han sykler til jobb og innrømmer at han ikke legger like godt merke til omgivelsene hver dag. 

– Vi kan bestemme oss for å gjøre noe med det, fastslår Binder. 

– Det er faktisk unikt, det du opplever der og da

Vi kan påvirke tiden, eller i alle fall hvordan vi oppfatter den, sier psykologen. 

– Det handler om å skru ned tempoet litt. Det å være i naturen er et godt eksempel. Vi kan ta inn det som er rundt oss mens vi sanser luften mot huden og kjenner at vi går og bruker sansene aktivt. 

– Det er faktisk unikt, det du opplever der og da, sier Binder. 

Selv om du har opplevd noe lignende hundre eller tusen ganger før. 

For egentlig er mangfold og forskjellighet det vanligste, sier psykologen. 

– Sinnet vårt sorterer det for å gjøre verden mest mulig forutsigbar. 

Du husker kanskje ikke 17. mai slik som dette. Vi glemmer lettere det litt kjedelige og grå.

Det kjedelige og nøytrale blir glemt

Binder mener det er viktig å huske at slett ikke alle har bare gode minner fra barndommens somre. Eller barndommens 17. mai – en dag mange husker som full av sol og idyll hvert år. 

Både 17. mai og sommermånedene kan være nifse for barn som har foreldre med stort alkoholforbruk. De vil definitivt huske somrene, men som alt annet enn idyll. 

– Det er det litt kjedelige og nøytrale vi ikke husker, sier Binder. 

Derfor stikker gjerne solskinnsdagene seg ut som det eneste vi ser. 

– En er heldig og livet har fart godt med en når en har slike minner i minnebanken sin. 

Og for ferden videre kan vi altså gjøre vårt beste for å huske sommeren i år som nesten evigvarende, full av folk vi liker og grillduft. Og kanskje noe nytt på grillen som er spesielt minneverdig.  

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS