Så vokser vi til. Minnebanken blir full av erfaringer og opplevelser, og mange av dem ligner på hverandre.
Skulle vi alltid forholdt oss til alle detaljene ville det kjennes kaotisk å se tilbake på fortiden, så vi sparer på hjernens kapasitet ved å legge minnene som ligner på hverandre i samme mappe eller kategori. Som «varm sommerdag», «kald vinterdag» eller «båttur i skjærgården»
Hele banken av erfaringer har vi
alltid med oss når vi opplever en ny dag. Og hvis ikke det er noe helt spesielt
med dagen i dag, havner den trolig i samme kategori som alle dagene som
ligner.
– Da legger vi ikke så merke til hva
vi ser og sanser, vi opererer rett og slett mer på autopilot, forklarer Binder
til forskning.no.
Minnene som lagres, har en funksjon
for oss, forteller Binder.
– Minner av den typen er en del av identiteten vår og fortellingen vi lager om livet vårt.
Tyr til nostalgi når livet er litt
grått
Du tenker tilbake på akkurat passe
varme sommerdager med gode venner og familie. Her kommer nostalgien inn, mener Binder.
I februar i år ble det publisert to
vitenskapelige artikler om temaet i tidsskriftet Current Opinion in
Psychology. Den ene britisk, den andre amerikansk. Begge artiklene er
studier som har undersøkt forskningen som finnes på nostalgi-følelsen fra
før.
I den ene artikkelen beskriver de
britiske forskerne nostalgi som en høyst sosial følelse.
De amerikanske forskerne bak den andre
artikkelen skriver at nostalgi er en bittersøt følelse, men at den først og
fremst er positiv. Stadig mer forskning viser at nostalgi kan få deg til å føle
deg bedre, skriver de.
Annonse
I den britiske studien skriver
forskerne at de sosiale sidene ved den nostalgiske følelsen også er en av de
viktigste.
Nostalgi får oss ganske enkelt til å
føle oss knyttet til andre, skriver britene.
Nostalgi under koronapandemien
Amerikanerne skriver at nostalgisk
refleksjon i seg selv er en grunn til velvære.
Det er en følelse som kommer frem når
du tenker tilbake på minner som betyr noe for deg, og spesielt minner fra hyggelige stunder sammen med venner og familie.
– Vi har sett studier fra covid, da folk var ganske isolert. Da tydde folk også til nostalgi.
Binder sier at det kan henge sammen
med at nostalgien vekker noe av det sosiale i oss. Den knytter sosiale bånd,
selv om vi ikke er sosiale der og da.
Det samme når du setter deg ned med en
gammel venn og snakker om gamle dager. Det sosiale båndet blir sterkere.
Han sier at det også er noe
identitetsbyggende for vår egen del.
– Disse minnene er en del av
livsfortellingen og identiteten vår. De gir en følelse av at livet ditt henger
sammen på en måte – hva det har gitt på godt og vondt. De er noe
berikende.
Kan det bli for mye nostalgi?
Når og hvor mye man kjenner på
nostalgiske følelser, spiller trolig en rolle, skriver forskerne i den
amerikanske studien. Trolig er det ikke bra å leve for mye i fortiden.
Annonse
– Hvis det tipper den veien at vi rett
og slett rosemaler fortiden ut fra et behov for at det skulle være finere enn
det var, er det ikke heldig, sier Binder.
Det kalles idyllisering.
– Det er det heller ikke om det blir et tilfluktssted. Å rømme inn i en idyllisert fortid kan gå på bekostning av å forholde seg til utfordringer i nåtiden, og det å se fremover.
Binder sier at identiteten vår ikke
bare er hva som har gjort oss til personen vi er i dag. Den formes også av hvor
vi er på vei.
– Og det prosjektet skal vi ikke gi
opp, sier han.
Så – hvordan kan vi gjøre veien videre
mer minneverdig for å skille den fra veien vi allerede har lagt bak oss? Og er
det mulig å unngå at følelseslivet blir flatere etter hvert som årene går?
Kan gjøre noe med det
– Følelseslivet trenger ikke å bli
flatt, men opplevelsene får kanskje ikke den samme betydningen, sier Binder.
– Det er noe med den friskheten i
inntrykket som er lettest å få til når du gjør ting for første gang. Der kan
man miste noe.
Går du tur med et lite barn, vil du
ganske sikkert oppleve at barnet blir fascinert av ting du ikke engang legger
merke til.
– Da begynner man å se verden med et
barns blikk, sier Binder.
Selv har Binder en vei med vakker
utsikt som han sykler til jobb og innrømmer at han ikke legger like godt merke
til omgivelsene hver dag.
Annonse
– Vi kan bestemme oss for å gjøre noe
med det, fastslår Binder.
– Det er faktisk unikt, det du opplever
der og da
Vi kan påvirke tiden, eller i alle
fall hvordan vi oppfatter den, sier psykologen.
– Det handler om å skru ned tempoet
litt. Det å være i naturen er et godt eksempel. Vi kan ta inn det som er rundt
oss mens vi sanser luften mot huden og kjenner at vi går og bruker sansene
aktivt.
– Det er faktisk unikt, det du opplever
der og da, sier Binder.
Selv om du har opplevd noe lignende hundre eller tusen
ganger før.
For egentlig er mangfold og
forskjellighet det vanligste, sier psykologen.
– Sinnet vårt sorterer det for å gjøre
verden mest mulig forutsigbar.
Det kjedelige og nøytrale blir glemt
Binder mener det er viktig å huske at
slett ikke alle har bare gode minner fra barndommens somre. Eller barndommens
17. mai – en dag mange husker som full av sol og idyll hvert år.
Både 17. mai og sommermånedene kan
være nifse for barn som har foreldre med stort alkoholforbruk. De vil
definitivt huske somrene, men som alt annet enn idyll.
– Det er det litt kjedelige og
nøytrale vi ikke husker, sier Binder.
Derfor stikker gjerne solskinnsdagene
seg ut som det eneste vi ser.
Annonse
– En er heldig og livet har fart
godt med en når en har slike minner i minnebanken sin.
Og for ferden videre kan vi altså
gjøre vårt beste for å huske sommeren i år som nesten evigvarende, full av folk
vi liker og grillduft. Og kanskje noe nytt på grillen som er spesielt
minneverdig.