Mye av koronaforskningen har handlet om munnbind, vaksiner og at folk flytter fra by til land. I en ny studie har forskere fra Uppsala universitet undersøkt barnetegninger fra tiden med pandemi.

Studien er publisert i tidsskriftet Acta Pædiatrica. Funnene er også omtalt i en pressemelding fra Uppsala universitet.

Formålet? Å forstå hvordan barn oppfattet alt som skjedde under koronapandemien.

Men hva kan vi egentlig lese ut fra en barnetegning?

– For barn er tegning en nær måte å uttrykke følelser, drømmer og sorg på.

Det sier Bente Fønnebø, som er førstelektor ved Institutt for barnehagelærerutdanning på OsloMet.

Hun har selv forsket på barnetegninger og ga i 2019 ut boken «Å tegne sammen». Hun syns det er godt å se at det kommer ny forskning på feltet.

LES OGSÅ

Slik tegnet barna Breivik

Korona-samling

Tegningene ble lånt fra Swedish Archive of Children’s Art. De ble tegnet mellom april 2020 og februar 2021. Da hadde arkivet sendt ut en oppfordring til å sende inn tegninger til en egen korona-samling.

De ba om alder, kjønn, sted og dato. Barna ble i tillegg oppfordret til å beskrive sine egne bilder.

I alt kom nærmere 1.300 bilder inn. De fleste ble sendt inn av barnehager, men det var også tegninger som ble sendt inn individuelt.

Rundt 100 av tegningene var laget av barn på mellom fire og seks år. 91 av dem hadde en beskrivelse inkludert, og det var disse forskerne fra Uppsala universitet analyserte.

Barna tegnet detaljerte bilder av sykdom, død og avlyste aktiviteter, oppsummerer forskerne.

På voksnes premisser

Forskerne mener at tegninger blir for lite brukt når man skal forstå barns forståelse av forskjellige hendelser.

I en situasjon der de blir spurt og skal svare verbalt, blir spørsmålene ofte stilt av en voksen. Svaret som barna gir, må være innenfor det språket de mestrer.

Og tegning er faktisk beskyttet av FNs barnekonvensjon, artikkel 13, opplyser Fønnebø.

Barn skal ha rett til ytringsfrihet. Og de skal kunne ytre seg på den måten de er komfortable med. For eksempel kunstnerisk.

Derfor er det viktig at omstendighetene legger til rette for at barnet kan uttrykke seg gjennom tegningen på en god og fri måte, mener hun.

Og da må det være lov til å tegne alt, enten det er bomber eller blomster. Noen ganger kan barn bli oppfordret til å tegne vakre ting eller å legge bort de mørke fargene. Fønnebø omtaler det som tegneforbud.

– Vi må ikke begrense barnets måter å uttrykke seg på. Barnet vil kanskje bruke mørkere farger for å få frem en uro, sier hun.

Monstervirus

I mange slags situasjoner vil et barn slite med å uttrykke seg med ord. Ved å tegne, kan de fortelle noe som går utenfor ordforrådet deres.

Om det ikke handler om pandemi, kan det eksempelvis være om at foreldrene ikke bor sammen.

– Det er typisk at barnet tegner en familietegning hvor forelderen som barnet ikke bor sammen med, er størst. Det er uttrykk for et ønske om at familien skal være samlet, forteller Fønnebø.

Det kan også være at barnet tegner seg selv sammen med en hund, fordi det ønsker seg en hund. Barn begynner med dette allerede i tre-fire års alder, sier Fønnebø.

De svenske forskerne så i sin studie at barna ofte tegnet et virus som veldig stort. Noen av barna beskrev det som «et monster».

Prosessen er viktig – ikke bare den ferdige tegningen

– Forskningsmetoder er interessante. Hvilke metoder du velger, kan ha mye å si for hva du finner ut, sier Fønnebø.

Og metodene har forandret seg mye de siste tiårene.

– For 30 år siden var den mest vanlige metoden at man analyserte sluttprodukter, sier Fønnebø.

Med andre ord, forskerne var mest opptatt av den ferdige tegningen. Det var ikke mye snakk om tegneprosessen og situasjonen.

– I dag handler det vel så mye om hvilken tegnesituasjon barnet ble tilbudt, fortsetter hun.

Ulike situasjoner gir forskjellige forutsetninger. Slik som at barnet får tegne sammen med andre barn. Da kan humor og glede påvirke resultatet.

Den foretrukne metoden går også på at barnet står mer fritt til å velge hva tegningen skal handle om. I denne studien fikk barna en oppfordring, eller en slags oppgave, om å tegne noe korona-relatert. Slik sett ble barna til en viss grad styrt av voksne.

Etterlyser mer variert tegning

Tegning er ikke bare viktig for at barn skal kunne uttrykke seg. Det har også mye å si for at barnet lærer å mestre koordinering mellom hånd og øye, samtidig som det er en øvelse i konsentrasjon, sier Fønnebø.

Hun bekymrer seg for hva den teknologiske utviklingen gjør med det.

– Egentlig er jeg bekymret, for det å ha konkret kontakt med materialer inspirerer barn til å uttrykke seg.

Hun sier at digitale verktøy som fortellinger og fotografi kan inspirere til å tegne.

– Så det er ikke enten eller. Men man ser at tegning i barnehagen ofte blir å sitte ved et bord med et lite ark.

Hun etterlyser mer variasjon i tegningen.

– Hvorfor ikke henge opp store finerplater på gjerdet i barnehagen og la barn tegne på dem eller rulle ut bygningspapp og la barna bruke hele kroppen til å tegne?

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Sarkadi, Anna., Thell, Maria og Jirblom, Klara. (2023). Perceptions of the COVID-19 pandemic as demonstrated in drawings of Swedish children aged 4–6 years. Acta Pædiatrica.

LES OGSÅ

Også barn fikk langvarige plager etter covid-19, men færre symptomer enn voksne