I timene og dagene etter at bombene og skuddene falt i regjeringskvartalet og på Utøya, begynte barna, men også mange voksne, å tegne. De tegnet hjerter, norske flagg, hender som holder sammen, blod, regnbuer og en lyshåret mann med pistol og et smil om munnen. 

Totalt 25 000 hilsener ble samlet inn av Riksarkivet og digitalisert. De utgjør en viktig del av vårt kollektive minne. Nylig har de vært gjenstand for forskernes tolkninger og analyser. 

– Vi har sett på hvilke av verdiene som kommer til uttrykk som betraktes som sentrale for de som laget hilsenene i disse dagene og hvilke verdier som oppleves som truet, sier Sidsel Lied, professor ved Høgskolen i Hedmark. 

Hun har studert 2700 av tegningene som ble lagt utenfor domkirken i Oslo og i Utvika.

Kjærlighet, samhold og mangfold

Det var da Lied satt hjemme og så på TV at blomsterhavene vokste, at hun tenkte: Dette som skjer her, disse tankene som deles, alle disse tegningene – sier ikke de noe om hvilket verdisyn vi har? 

Hun tok kontakt med Riksarkivet, og dermed startet de første pilotstudiene. 

Tanken er at dersom du ønsker å vite noe om et samfunns ritualer, tro og verdier, så skal du observere dem når de er satt under press, eller når det oppstår kriser. 

– 22. juli-angrepet var en slik kritisk hendelse, sier Lied.

Husket på gjerningsmannens nærmeste

Mens hun har tolket tegningene, har hennes kollega Hans Lödén ved Karlstad universitet studert de over 15 000 tekstene som ble samlet inn. 

Tegningene viser ifølge Lieds analyser at det var kjærlighet, samhold og mangfold som ble viktige verdier å formidle i etterkant av 22. juli.