Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
I Finland og Norge, og til dels i England, legges det større vekt på å yte velferdstjenester som kan styrke familien og sette foreldrene i stand til å ta ivareta barnets beste.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Studie: Tilliten til barnevernet er svært forskjellig i europeiske land
Norge havner noe overraskende i bunnen i selskap med Romania i en studie av tilliten til barnevernet i seks europeiske land.
Befolkningen i Norge er dessuten ganske delt i synet på legitimiteten
av inngrep som begrenser foreldres rettigheter.
Bak studien står stipendiat Mathea Loen og professor Marit Skivenes ved Centre for Research on Discretion and Paternalism (DIPA), et internasjonalt forskningssenter ved Universitetet i Bergen. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Social Policy.
Studien er basert på spørreundersøkelser blant representative utvalg av befolkningen i Norge, England, Finland, Polen, Romania og Tsjekkia. Totalt har over 6.000 personer deltatt.
– Vi ville ha med tre vesteuropeiske og tre østeuropeiske land. Østeuropeiske land har vært svært kritiske til det norske barnevernet, men vi vet lite om hvilke holdninger befolkningen i disse landene har til sine egne barnevernssystemer. Vi valgte ut tre østeuropeiske land der vi vet at den generelle tilliten til velferdssystemet og staten er under et visst press, sier Skivenes.
Finland
og England på topp
Tidligere studier på feltet har stort sett nøyd seg med å
undersøke om det foreligger tillit eller ikke. Skivenes og Loen har gått et
steg lenger og kartlagt ulike sider av denne tilliten.
De har spurt om deltakerne har tillit til:
At de ansatte i barnevernet er
kompetente til å gjøre jobben sin
At beslutningene systemet foretar, er rettferdige og upartiske
At foreldrene behandles med
respekt og verdighet
At systemet ikke diskriminerer på
grunnlag av rase eller etnisitet
At systemet representerer samme
oppfatning av rett og galt som deltakerne selv har
Et gjennomsnitt av svarene på de fem spørsmålene viser at for
landene samlet hadde rundt halvparten av befolkningen generell tillit til
barnevernet. En drøy fjerdedel hadde ikke tillit. Resten svarte «vet ikke».
– Det var ellers klare forskjeller mellom landene. Befolkningen i
England og Finland hadde mest tillit, mens rumenerne lå lavest på alle
dimensjonene. Ellers er det overraskende å se at både tsjekkere og polakker
oppga høyere tillit til barnevernet enn nordmenn gjorde, sier Skivenes.
Et klart flertall på 62 prosent i landene sett under ett hadde tillit til
de ansattes kompetanse. Rundt halvparten mente at beslutningene var
rettferdige, at foreldre ble behandlet med respekt og at systemet hadde samme
oppfatninger av rett og galt som dem selv.
Lavest var tilliten til at barnevernet ikke diskriminerte med 40 prosent.
Systemet
påvirker tilliten
I sammenlignende barnevernsforskning klassifiseres
barnevernssystemer i ulike land gjerne etter en typologi utviklet av Skivenes
og kolleger i USA.
Barnevernssystemene i Romania, Polen og Tsjekkia er
risikoorienterte. Målet er å sørge for barnets sikkerhet, og det er høy terskel
for å foreta inngrep som begrenser foreldrenes rettigheter.
I Finland og Norge, og til dels i England, legges det større vekt
på å yte velferdstjenester som kan styrke familien og sette foreldrene i stand
til å ta ivareta barnets beste. Terskelen for å gripe inn er lavere.
Finland og Norge er i tillegg barnesentrerte. Det vil si at barnas
rettigheter står i sentrum og tillegges stor vekt. FNs barnekonvensjon er
nasjonal lov med grunnlovstatus i Norge.
– Vi ser en sammenheng mellom type system og befolkningens tillit
til barnevernet også i denne studien. Tilliten er generelt lavere i land med
risikoorienterte systemer og høyere i land der barnevernet legger større vekt
på barnas rettigheter, sier Skivenes som utdyper:
Annonse
– Dette er viktige funn i arbeidet med å teste relevansen av
barnevernstypologien, og det lærer oss mer om betydningen av velferdsordninger
for folks holdninger til viktige samfunnsspørsmål.
Polarisert
i Norge og Finland
De som har tillit til at barnevernet i stor grad samstemmer med
deres eget syn på rett og galt, oppgir større aksept for at staten kan gripe
inn i privatsfæren og begrense foreldres rettigheter.
– Det er altså en tendens til at de som er enige i prinsippene og
normene bak sitt lands barnevernssystem, også i større grad aksepterer statens
utøvelse av makt i barnevernssaker, sier Loen.
Men også på dette området har forskerne funnet overraskende
forskjeller mellom landene.
– Det mest interessante er den tydelige polariseringen i
befolkningen i de to landene der systemet er mest rigget for tidlig inngripen,
nemlig Finland og Norge. Her avhenger aksepten for statlig intervensjon veldig
av om man er «moralsk samstemt» med systemet eller ikke. I land med systemer
der terskelen for å gripe inn er høyere, er polariseringen vesentlig mindre,
forklarer Loen.
Skivenes tror dette kan ha sammenheng med det hun kaller en
innebygd spenning i barnevernssystemene i Norge og Finland:
– Både Finland og Norge har barnevern som har vært opptatt av å
samhandle med og tilrettelegge for familien som en enhet, men som i dag i
økende grad setter barnets selvstendige rettigheter i fokus. Noen stater er
blitt mer bevisst forpliktelsene som ligger i Barnekonvensjonen også der barnets
rettigheter går på tvers av familiens enhet, og det kan skape konflikter.
Gjør
den første globale studien
Mens det er forsket ganske mye på befolkningens meninger om og holdninger
til velferdsstaten generelt, er det ifølge Skivenes gjort ganske få studier av
holdninger til barnevernet spesielt.
Hun ser derfor frem til resultatene fra
den første empiriske, globale studien av holdninger til barnevern. Den er ledet
av DIPA og baserer seg på svarene fra 64.000 respondenter fra 60 land
verden over.
– En så omfattende studie er aldri gjort før på feltet, så dette
er virkelig nybrottsarbeid. Neste steg er å kombinere funnene med analyser av
barnevernsystemenes praksis i et større antall land. Det inkluderer også å se
på hvordan domstolene fatter avgjørelser i barnevernssaker og hvordan de utvikler
prinsipper og normer for hvordan barnevernet skal opptre, sier Skivenes.