Befolkningen i Norge er dessuten ganske delt i synet på legitimiteten av inngrep som begrenser foreldres rettigheter.

Bak studien står stipendiat Mathea Loen og professor Marit Skivenes ved Centre for Research on Discretion and Paternalism (DIPA), et internasjonalt forskningssenter ved Universitetet i Bergen. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Social Policy.

Studien er basert på spørreundersøkelser blant representative utvalg av befolkningen i Norge, England, Finland, Polen, Romania og Tsjekkia. Totalt har over 6.000 personer deltatt.

– Vi ville ha med tre vesteuropeiske og tre østeuropeiske land. Østeuropeiske land har vært svært kritiske til det norske barnevernet, men vi vet lite om hvilke holdninger befolkningen i disse landene har til sine egne barnevernssystemer. Vi valgte ut tre østeuropeiske land der vi vet at den generelle tilliten til velferdssystemet og staten er under et visst press, sier Skivenes.

Finland og England på topp 

Tidligere studier på feltet har stort sett nøyd seg med å undersøke om det foreligger tillit eller ikke. Skivenes og Loen har gått et steg lenger og kartlagt ulike sider av denne tilliten.

De har spurt om deltakerne har tillit til:

• At de ansatte i barnevernet er kompetente til å gjøre jobben sin
• At beslutningene systemet foretar, er rettferdige og upartiske
• At foreldrene behandles med respekt og verdighet
• At systemet ikke diskriminerer på grunnlag av rase eller etnisitet
• At systemet representerer samme oppfatning av rett og galt som deltakerne selv har

Et gjennomsnitt av svarene på de fem spørsmålene viser at for landene samlet hadde rundt halvparten av befolkningen generell tillit til barnevernet. En drøy fjerdedel hadde ikke tillit. Resten svarte «vet ikke».

– Det var ellers klare forskjeller mellom landene. Befolkningen i England og Finland hadde mest tillit, mens rumenerne lå lavest på alle dimensjonene. Ellers er det overraskende å se at både tsjekkere og polakker oppga høyere tillit til barnevernet enn nordmenn gjorde, sier Skivenes.

Et klart flertall på 62 prosent i landene sett under ett hadde tillit til de ansattes kompetanse. Rundt halvparten mente at beslutningene var rettferdige, at foreldre ble behandlet med respekt og at systemet hadde samme oppfatninger av rett og galt som dem selv.

Lavest var tilliten til at barnevernet ikke diskriminerte med 40 prosent.

Systemet påvirker tilliten

 I sammenlignende barnevernsforskning klassifiseres barnevernssystemer i ulike land gjerne etter en typologi utviklet av Skivenes og kolleger i USA.

Barnevernssystemene i Romania, Polen og Tsjekkia er risikoorienterte. Målet er å sørge for barnets sikkerhet, og det er høy terskel for å foreta inngrep som begrenser foreldrenes rettigheter.

I Finland og Norge, og til dels i England, legges det større vekt på å yte velferdstjenester som kan styrke familien og sette foreldrene i stand til å ta ivareta barnets beste. Terskelen for å gripe inn er lavere.

Finland og Norge er i tillegg barnesentrerte. Det vil si at barnas rettigheter står i sentrum og tillegges stor vekt. FNs barnekonvensjon er nasjonal lov med grunnlovstatus i Norge.

– Vi ser en sammenheng mellom type system og befolkningens tillit til barnevernet også i denne studien. Tilliten er generelt lavere i land med risikoorienterte systemer og høyere i land der barnevernet legger større vekt på barnas rettigheter, sier Skivenes som utdyper:

– Dette er viktige funn i arbeidet med å teste relevansen av barnevernstypologien, og det lærer oss mer om betydningen av velferdsordninger for folks holdninger til viktige samfunnsspørsmål.

Polarisert i Norge og Finland 

De som har tillit til at barnevernet i stor grad samstemmer med deres eget syn på rett og galt, oppgir større aksept for at staten kan gripe inn i privatsfæren og begrense foreldres rettigheter.

– Det er altså en tendens til at de som er enige i prinsippene og normene bak sitt lands barnevernssystem, også i større grad aksepterer statens utøvelse av makt i barnevernssaker, sier Loen.

Men også på dette området har forskerne funnet overraskende forskjeller mellom landene.

– Det mest interessante er den tydelige polariseringen i befolkningen i de to landene der systemet er mest rigget for tidlig inngripen, nemlig Finland og Norge. Her avhenger aksepten for statlig intervensjon veldig av om man er «moralsk samstemt» med systemet eller ikke. I land med systemer der terskelen for å gripe inn er høyere, er polariseringen vesentlig mindre, forklarer Loen.

Skivenes tror dette kan ha sammenheng med det hun kaller en innebygd spenning i barnevernssystemene i Norge og Finland:

– Både Finland og Norge har barnevern som har vært opptatt av å samhandle med og tilrettelegge for familien som en enhet, men som i dag i økende grad setter barnets selvstendige rettigheter i fokus. Noen stater er blitt mer bevisst forpliktelsene som ligger i Barnekonvensjonen også der barnets rettigheter går på tvers av familiens enhet, og det kan skape konflikter.

Gjør den første globale studien

 Mens det er forsket ganske mye på befolkningens meninger om og holdninger til velferdsstaten generelt, er det ifølge Skivenes gjort ganske få studier av holdninger til barnevernet spesielt. 

Hun ser derfor frem til resultatene fra den første empiriske, globale studien av holdninger til barnevern. Den er ledet av DIPA og baserer seg på svarene fra 64.000 respondenter fra 60 land verden over.

– En så omfattende studie er aldri gjort før på feltet, så dette er virkelig nybrottsarbeid. Neste steg er å kombinere funnene med analyser av barnevernsystemenes praksis i et større antall land. Det inkluderer også å se på hvordan domstolene fatter avgjørelser i barnevernssaker og hvordan de utvikler prinsipper og normer for hvordan barnevernet skal opptre, sier Skivenes.

Referanse:

Mathea Loen og Marit Skivenes: Legitimate child protection interventions and the dimension of confidence: A comparative analysis of populations views in six European countries. Journal of Social Policy, 2023. Doi:10.1017/S004727942300003X

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Også under vann kommer høsten senere enn før

• 

  Jenter med symptomer på ADHD selvskader seg mest

• 

  Arkeologen la flaskepost i vikinggraven. 150 år etter er den nå åpnet

• 

  Forskere: Nå må vi rette fokus mot Europa

• 

  Naturtoppmøte: – Mange av de godene vi mennesker er vant til å høste fra naturen, er truet

• 

  Professor tror amerikanerne er klare for en kvinnelig president

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER